Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Av: Dato: Boligmarkedet

Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen.  Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete.  Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår.  I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis.  Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger.  Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”.  Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende.  Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer  med terrenget.  Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og  kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter.  Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover.  Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i.  Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk.  Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda.   Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.

Les også:   Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser.  Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag.  De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen.  I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien.  Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte.  De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.

Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus?  Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig lurer jeg på: 

Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester?  Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

 

 

 

 

 

Kjøp av bolig. Reguleringsplaner til besvær.

Av: Dato: Rådgivning

Du som skal kjøpe bolig er sannsynligvis også interessert i hva slags bygg og virksomhet som drives i nabolaget og hvilke planer det er for området.  Da vil reguleringsplaner og informasjon om plansaker være viktige informasjonskilder.

Men hvor opplysende er det som vedlegges fra meglerne i selgers salgsoppgave? 

Ofte svært lite opplysende er min påstand.  For å ha “ryggen fri” og påse at selgers opplysningsplikt overholdes, blir det ofte pøset på med papirer og utdrag fra diverse plandokumenter i salgsoppgaven.  Eller henvisning til hele kommuneplaner.

Vanskelig å skille ut det vesentlige

Det er ikke gitt at kjøperen, som oftest en vanlig forbruker, skal kunne skille ut det som er vesentlig og uvesentlig i disse papirene.  Som boligkjøpsrådgiver og utdannet eiendomsmegler, sliter jeg også ofte med å finne å sile ut den vesentlige informasjonen.  Det kan ta ta tid å finne ut hva som egentlig er planlagt i området. Jeg oppfordrer ofte kjøper til å spørre megler, helst skriftlig, om det er noen umiddelbare planer om utbygging i nærområdet som vil berøre den aktuelle boligen.  Dersom megler må svare skriftlig tilbake vil han eller hun som regel legge seg litt i selen for å gi riktig svar.  Hvis ikke har megler sviktet sin undersøkelses og opplysningsplikt.  Denne plikten er til stede uansett om det kommer et spørsmål fra potensiell kjøper eller ikke; I henhold til Eiendomsmeglerlovens § 6-7, pkt 10 er oppdragstaker – les eiendomsmegler -“pliktig til å gi skriftlig informasjon om endelige offentlige planer som kan ha betydning for handelen”.

De fleste kommuner har informasjon om planer og planområder på nettet.  I Oslo finner du det på planinnsyn.  Er det en mindre kommune kan du ringe og snakke med de som driver med plan og utbygging, og du vil som regel få god service.

Megler bør undersøke og informere konkret

Det mest forbrukervennlige vil være at eiendomsmegleren tar seg tid til å undersøke og informere om pågående plansaker som berører eiendommen som er til salgs.  Desto enklere det er å finne ut hvilke planer som berører eiendommen jo større plikt har eiendomsmegleren til å informere. For eksempel hvis han eller hun bare kan klikke seg videre på kommunens nettsider å finne informasjonen. Dette bør være et minstekrav. Praksisen varierer fra megler til megler.  Noen nøyer seg med å hente inn standard plandokumenter og legge disse i salgsoppgaven.

Sjekk på kart

Lurer du på om det er områder som er egnet for utbygging i nærheten av boligen du vil kjøpe, kan du  få litt hjelp av å titte nøye på kartet på finn.no.  Zoom inn og se hvilke bygninger som omgir boligen eller leilighetsbygget.  Er det et etablert område som er fullt utbygget er det mindre sannsynlig at det kommer noe nytt som vil påvirke boligen på en negativ måte.

Til slutt er det viktig å påpeke at du aldri er 100% forsikret mot at det kan komme bygninger eller anlegg i nærheten av boligen du kjøper.  Selv om det å endre vedtatte reguleringsplaner er en krevende prosess som ofte ikke fører frem.

Er du i tvil om noe rundt dette i forbindelse med en bolig du vil kjøpe, er det bare å ta kontakt. Så finner vi ut av det.

 

 

Hvilke faktorer fordyrer boligkjøpet ditt?

Av: Dato: Rådgivning

Svaret jeg burde gi er muligens “ha’kke peiling”.  Det er så mange forhold som spiller inn at det er umulig å gi et eksakt svar.

Men en ting har jeg oppdaget:
Dersom du vil ha det som alle andre etterspør, da må du betale merDette er tydelig å observere i dagens marked som er ganske balansert med et snev av kjøpers marked. Samtidig ser vi at enkelte boliger kan gå veldig høyt.

Etterspørsel + knapphetsfaktor = høy pris

Som boligkjøpsrådgiver hjelper jeg kundene med å estimere markedsverdien på boligen de vil kjøpe og gir dem en oversikt over mulige bud slik at vi kan sette en fornuftig grense i budrunden.  Noen ganger overraskes vi over hvor høyt enkelte boliger kan gå, men som regel treffer det ganske bra.

Etterspørsel er et nøkkelord.  Er det mange som vil ha boligen blir det en heftig budrunde og en høy sluttpris.  At mange vil ha den samme boligen kan skyldes at den er veldig attraktiv og flott, men vel så ofte er det fordi den har noen knapphetsfaktorer som er vanskelig å oppnå i området hvor boligen ligger.

Dersom du er opptatt av å ikke sette salgsrekord, eller ditt budsjett setter begrensninger, bør du være obs på følgende faktorer:

  • Garasjeplass eller privat parkering øker prisen på boligen, spesielt i sentrale strøk med få parkeringsplasser
  • Stor fin og vestvendt balkong øker prisen, spesielt i strøk med eldre bebyggelse og få balkonger
  • Heis øker prisen på boligen, særlig i områder med mange boligkompleks uten heis
  • Egen hageflekk og bakkekontakt i områder med få rekkehus og eneboliger gir uforholdsmessige høye boligpriser på denne boligtypen

Les også:    Bare MÅ ha det

Jeg sier ikke at du ikke skal etterspørre fordyrende faktorer hvis de er virkelig viktige for deg og du har råd til det.  Men det kan være verdt å tenke på om et gode, som for eksempel en garasjeplass, skal belønnes med nesten en million høyere pris enn “normalt” fordi alle som byr er kjempeopptatt av å få akkurat dette. Vår kunde var i dag med i en budrunde som vi bestemte oss for å tre ut av på et tidspunkt fordi det gikk uforholdsmessig høyt.  “Alle” budgiverne, som var i aldersgruppen senior, ville ha garasjeplassen og den store balkongen.  Hun bestemte seg for å satse på å ha bil i sitt andre “hjem” på landet og heller klare seg med kollektivt i tjukkeste Oslo.  Det tenker jeg er en klok beslutning som vil forenkle vår videre boligjakt adskillig.

Trenger du hjelp til å prioritere og se muligheter sparrer vi gjerne med deg.

Slik kan du få hjelp til boligkjøpet

 

Når på året er det best å kjøpe bolig?

Av: Dato: Rådgivning

For noen år tilbake var boligmarkedet mer sesongpreget enn det er nå til dags.  Nå er det stort sett god aktivitet nesten hele året, i alle fall i de store byene. Men eneboliger og rekkehus selges helst når det ikke er vinter og snø.

Tilbud og etterspørsel styrer aktiviteten

Boligprisene styres i stor grad av tilbud og etterspørsel.  Stort tilbud med mindre etterspørsel kan være til fordel for kjøper som får mer å velge mellom og færre å konkurrere med i budrundene.  Omvendt situasjon fører til kamp om boligene og heftige budrunder.

Dersom du skal kjøpe er det best å være på markedet når tilbudet er størst.  Da er det mer å velge mellom.  Samtidig har kjøpere en tendens til å gå i flokk og flere boliger til salgs fører derfor til at flere er aktive i markedet og dermed er du like langt.  Det er vel dette som kalles et balanse i markedet, at tilbud og etterspørsel i stor grad styrer hverandre.

Prisene stiger mest i begynnelsen av året

Det som ser ut til å være en tendens er at det er prisvekst i første del av året og at prisutviklingen flater ut resten av året.  Så også i første kvartal 2019 hvor det har vært en prisoppgang i de fleste deler av landet. For resten av dette året spår de fleste eksperter en flat prisutvikling.

Det er altså ingen oppskrift på når på året det er lurest å kjøpe bolig.  Med unntak av hus med hage hvor det er flere objekter å velge mellom på våren og sommeren.

Kjøp og selg i samme marked

Et viktig prinsipp ved kjøp av bolig er å “kjøpe og selge” i samme marked.  Da blir du ikke skadelidende når prisene stiger.  Mange har brent seg på å selge først og vente med å kjøpe med håp om at prisene går ned. Dessverre skjer dette svært sjelden, og stiger prisene mens du venter får du plutselig for lavt budsjett til å kjøpe “deg inn igjen” til samme eller høyere nivå.  Dessuten viser seg uhyre vanskelig å treffe bunnen.  På samme måte er det nesten umulig å treffe toppen hvis du skal selge.

Følg med på prisutviklingen

Uansett om du skal kjøpe eller selge bolig er det lurt å følge litt med på prisutviklingen.

Du kan sjekke boligprisen i området der du bor eller ønsker å kjøpe her.

I første kvartal har vi i Boligkjøpsrådgiver Krogsveen kommet i havn med boligkjøpet for mange av våre kunder.  De har allerede flyttet inn eller gleder seg stort til å flytte inn i sine nye boliger.

De som ennå ikke har kjøpt venter på at det skal komme mange nye og spennende boliger for salg etter påske.  Den som venter på noe nytt venter ikke forgjeves.

GOD PÅSKE!

Slik kan du få hjelp med boligkjøpet