Er den norske boligdrømmen for alle?

Av: Dato: Boligmarkedet

De siste måneder har det vært en del debatt om boligmarkedet og boligpolitikken. Mange frykter at den norske boligdrømmen, å eie sin bolig, ikke blir mulig for stadig flere grupper i samfunnet.

I de store byene, spesielt Oslo, er prisene blitt så høye at folk med vanlige inntekter ikke klarer å få kjøpt en bolig.  Det er for eksempel beregnet at en enslig sykepleier kun vil være i stand til å kjøpe 3% av boligene som er til salgs i Oslo i dag.

Hva kan gjøres for å bremse prisutviklingen?

Om dette strides de lærde.

De fleste økonomer mener at en beskatning i en eller annen form vil dempe prisveksten og minske lysten til å investere i bolig.  I tillegg trekkes økt boligbygging frem som alfa og omega for å hindre en høy prisvekst, spesielt fra eiendomsbransjen.  Det er stor etterspørsel etter boliger i pressområdene og større utvalg vil dempe prisveksten sies det.  Dette høres logisk ut, men hvordan vi skal få til dette når løsningene for økt boligbygging er gjenstand for krangel: Utbyggerne skylder på kommunen om manglende regulering og kommunen skylder på at utbyggerne ikke vil bygge på de tomtene som er regulert.

Hvem som har rett aner jeg ikke, men det som er en kjensgjerning er at boligmarkedet er så å si utelukkende markedsstyrt, både når det gjelder tomtekjøp og bygging av nye boliger og kjøp og salg på bruktmarkedet.

Spørsmålet er om markedet klarer å håndtere alt dette til glede for alle i landet vårt?

Her er vel svaret nei.  Da må politikere på banen med tiltak.  Og der ser vi sørgelig lite handlekraft, spesielt når det gjelder å ta stilling til skattemodeller eller dempe spekulasjon.  Det kommer nok av at de fleste av velgerne nyter godt av boligmodellen vi har og at 80% av oss eier sin egen bolig.

Hva er alternativet ?

Alternativet  til å kjøpe bolig er å leie.  I Norge er leiemarkedet overlatt til private aktører.  Det er noen profesjonelle private aktører, men mest småinvestorer som deg og meg som investerer i en eller flere boliger og leier ut disse i en lengre eller kortere periode.

Leietakere får 3 års leiekontrakt av gangen, men hvis eier vil selge, skal bruke boligen for seg selv eller en slektning, kan kontrakten sies opp med 3 måneders varsel.

Dette er ikke en trygg måte å leve på. Noen er heldige og får leie i mange år, men ofte må leietakere flytte fra sted til sted.  I våre naboland Sverige og Danmark, hvor eierandelen av bolig er langt mindre, er utleiemarkedet annerledes, enten gjennom kommunen eller utleiestiftelser og foreninger.  Det vil si at det å leie blir like trygt som å eie.  Kanskje på tide å tenke på slike modeller også i Norge?  Det betyr ikke at vi gir opp eierlinja, men at de som vil eller må leie får tryggere leveforhold.  Det kan også kanskje legge en demper på spekulasjonen i private utleieboliger.

I de siste har det dukket opp flere initiativ fra unge mennesker som setter søkelys på at boligdrømmen er uoppnåelig for mange og de mange dårlige leieforholdene de må ta til takke med.   Et fullt ut forståelig og sunt engasjement som jeg har stor sympati med.

Førstegangskjøpere

De unge som ikke kan få hjelp hjemme har liten mulighet til å kjøpe seg bolig i Oslo.  Gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i Oslo er 28 år.  Det trekkes ofte frem som et bevis på at boligmarkedet fungerer.

Men undersøkelser har vist at halvparten av unge under 35 år har fått hjelp til kjøp av sin første bolig.  Lurer på hvor høy gjennomsnittsalderen hadde vært hvis foreldregenerasjonen ikke hadde hatt anledning til å hjelpe sine barn?  Vanskelig å svare eksakt på, men den hadde vært langt høyere.

Burde vi ønske oss et boligmarked hvor flest mulig unge kan kjøpe bolig for egen maskin, forutsatt oppsparte midler og egen inntekt?   Svaret bør være JA

Vi må gjøre så godt vi kan

Jeg er en av de heldige som har tjent bra på vår norske boligmodell gjennom årene. Vi har også vært i stand til å hjelpe våre barn inn i sin første bolig. Så privat er jeg, på linje med veldig mange i min generasjon såre fornøyd med tingenes tilstand.

Som boligkjøpsrådgiver nyter jeg også godt av den norske boligmodellen.  Ved å ha gleden av å hjelpe folk med å kjøpe drømmeboligen i et velfungerende marked- for de aller fleste.  Ekstra gøy er det å hjelpe førstegangskjøpere . De går fra leie til eie.  Da vet jeg at de går både en tryggere og mer lønnsom boligtilværelse i møte.

Jeg har også hjulpet mange kunder med å kjøpe en bolig for utleie og har ingen moralske betenkeligheter med det.  De er anstendige mennesker som vil behandle sine leietakere godt og som setter pengene sine der det lønner seg mest.

For å øke kjøpers kompetanse på boligmarkedet jobber jeg hardt med å gi kjøpere gode tips og råd  Jeg hjelper dem med å manøvrere seg best mulig innenfor dagens modell og dermed få oppfylt boligdrømmen.

Men tips og gode råd er ikke alltid tilstrekkelig og kan ikke heve seg over de økonomiske og politiske realiteter.

Derfor håper jeg inderlig at politikere tar grep i årene fremover og sørger for at den norske boligdrømmen ikke blir en illusjon for stadig flere.

Les også Gratulerer med din første bolig

 

 

Kommentarer (0)

Ønsker du en grønn tilværelse med vekt på fellesskap?

Av: Dato: Boligmarkedet

I slutten av august holdt jeg en innledning om det å skifte bolig i moden alder hos Signaturhagen bolig på Kongsberg. Da fikk jeg innsikt i dette inspirerende pioner konseptet som kan tilby det lille ekstra for voksne boligkjøpere.

Jeg er engasjert i boliger tilpasset seniorer og hvorfor det kan være lurt å skifte til en aldersvennlig bolig. I  I den forbindelse får jeg ofte spørsmål omkring prosjekter med ekstra løsninger for fellesskap og et godt voksenliv.  Dessverre er det ikke så mange prosjekter å henvise til, da utbyggere så langt har vist mest interesse i å bygge vanlige nye boliger med heis og universell tilgjengelighet.  Vel og bra det, men hva hvis godt voksne ønsker seg noe mer?

Les også: Tør du ta steget og flytte til leilighet?

Den tropiske hagen er i sentrum

Prosjektene som Signaturhagen Bolig står bak satser på den innebygde tropiske hagen med oppholdsareal som det viktige fellesskaps elementet.  Dette er et stort atrium med tak som alle leiligheter har lett tilgang til.  Her skal det anlegges store planter og tropiske trær, benker og en boule bane. Hagen vil være oppvarmet og egne seg for opphold både både sommer og vinter.  Dermed kan du få hagefølelsen hele året. I tillegg blir det etablert felles selskapslokale, gjesteleilighet, treningsrom og hobbyrom.

For å virkeliggjøre disse ideene har Signaturhagen trukket til seg erfarne fagfolk. Gründer Jørn Viumdal fra BioOffice som har skrevet boken “Skoglufteffekten” som er distribuert i hele verden bidro med et engasjert innlegg om hvordan plantene kan berike våre liv.

Rolf Herud, prosjektleder for vekst og hage i Signaturhagen Bolig med bakgrunn fra Plantasjen orienterte om tankene bak og planene for den tropiske hagen.

Fra venstre:  Rolf Herud, prosjektleder hage/vektsthus -Signaturhagen Bolig, May Britt Hansen, markeds og kundeansvarlig – Jørn Viumdal Bio Office som er med på utvikling og drift av den tropiske hagen.

Signaturhagen er så langt lansert to steder, på Nøtterøy(ferdigstilles mars 2020) og i Kongsberg (p.t.i salg)  Det skal bli spennende å følge konseptet videre.

Velkommen etter

La oss håpe at flere utbyggingsselskaper bruker sin kreativitet og lager prosjekter for godt voksne med løsninger som beriker bomiljøet og bidrar til større fellesskap.  Det er nemlig etterspurt.

Sjekk mer om prosjektet på www.signaturhagen.no

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Av: Dato: Boligmarkedet

Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen.  Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete.  Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår.  I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis.  Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger.  Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”.  Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende.  Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer  med terrenget.  Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og  kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter.  Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover.  Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i.  Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk.  Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda.   Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.

Les også:   Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser.  Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag.  De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen.  I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien.  Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte.  De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.

Les også:     Har du egentlig god tid til å endre din boligsituasjon?

Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus?  Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig lurer jeg på: 

Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester?  Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Et bedre liv for eldre. Bydel Alna viser vei

Av: Dato: Boligmarkedet

Nok en gang fikk jeg anledning til å snakke med mange seniorer om deres boligsituasjon.  Anledningen var Inspirasjonsmesse i Furuset Forum 7. november hvor temaene helse, fritid, økonomi, bolig og mat og drikke stod på menyen.  Det ble 5 innholdsrike timer som hovedarrangør Alna Bydel og medarrangører har grunn til å være stolt av.

Alt henger sammen med alt

Messen hadde en fin blanding av offentlige og private aktører og mangfoldet av utstillere ga et godt bilde på at alt henger sammen når vi skal bli inspirert til å leve et så godt liv som mulig selv i alderdommen.  Og at folk er forskjellige.  For noen er trygghet viktigst, for andre kan nye utfordringer være tingen som forlenger livet og atter andre kan være på jakt etter nye sosiale møteplasser.  Men alle vil gjerne ha en god bolig, derfor er det en takknemlig oppgave å være “Boligdama” på en slik messe.  Alltid noe å snakke om.

Samhandling 

Det som også er veldig fint er det gode samarbeidet mellom kommunale og private tiltak som bydel Alna og en god del andre bydeler nå legger opp til.  Ved å utfylle hverandre skapes god sosial innovasjon til glede for befolkningen.  Mitt mål er å inspirere og hjelpe folk til å skaffe seg en egnet bolig for alderdommen ved at de tar i bruk de ressursene de sitter på i egen bolig.  Derfor er jeg takknemlig for å bli invitert til de gode møtestedene.

Sunniva Sved Johnsen prosjektleder Alna Bydel. Bilde fra Alna Bydel

Sunniva Sved Johnsen, prosjektleder er svært fornøyd med oppmøtet på messen.  Over 600 personer var innom og oppmøtet viste tydelig at den fylte et behov.

Sunniva fremhever følgende begrunnelse for å arrangere messen: 

  • et ønske om informere om tilbud til seniorer, både kommunale og ideelle/private
  • et ønske om å vise mangfoldet i tjenestetilbud og hvordan de ulike tilbudene kan utfylle hverandre
  • et ønske om å inspirere seniorer til å planlegge for alderdommen og bli bevisst sine egne behov
  • et ønske om skape realistiske forventninger i forhold til hva kommunen kan tilby og hva du kan ordne selv

Valgfrihet er viktig idag, fortsetter Sunniva og derfor er det fint å kunne vise frem et mangfold av tilbud og at  private og ideelle aktører kan bidra med ting som kommunen ikke tilbyr.

Når det gjelder bolig, fortsetter hun, er det viktig å vise folk hva de kan gjøre selv i sin egen bolig for å gjøre den mer trygg og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet.  Men så vil det være tilfeller hvor boligen i seg selv ikke er særlig aldersvennlig og vanskelig tilgjengelig.  Da kan det være nødvendig å skifte til en annen bolig, og her kommer Boligdama og boligkjøpsrådgivning inn som et viktig supplement til det vi har å tilby. Så kan det hende at folk bruker lang tid med å gjøre noe med bosituasjonen, men det er viktig å få satt i gang tankeprosessen og vise betydningen av å planlegge fremover.  Her kan Boligdama bidra med sine tips og råd avslutter Sunniva.

Boligdama – Trude Larsen  T: 950 37 330

Gratulerer til Alna bydel med vellykket arrangement.  Jeg kommer gjerne tilbake neste år og ser frem til videre samarbeid.

Les om Oslo kommunes satsing for en aldersvennlig by her.

 

 

Kommentarer (0)