Ønsker du en grønn tilværelse med vekt på fellesskap?

Av: trudet Dato: 4. September 2019 Boligmarkedet

I slutten av august holdt jeg en innledning om det å skifte bolig i moden alder hos Signaturhagen bolig på Kongsberg. Da fikk jeg innsikt i dette inspirerende pioner konseptet som kan tilby det lille ekstra for voksne boligkjøpere.

Jeg er engasjert i boliger tilpasset seniorer og hvorfor det kan være lurt å skifte til en aldersvennlig bolig. I I den forbindelse får jeg ofte spørsmål omkring prosjekter med ekstra løsninger for fellesskap og et godt voksenliv. Dessverre er det ikke så mange prosjekter å henvise til, da utbyggere så langt har vist mest interesse i å bygge vanlige nye boliger med heis og universell tilgjengelighet. Vel og bra det, men hva hvis godt voksne ønsker seg noe mer?

Les også: Tør du ta steget og flytte til leilighet?

Den tropiske hagen er i sentrum

Prosjektene som Signaturhagen Bolig står bak satser på den innebygde tropiske hagen med oppholdsareal som det viktige fellesskaps elementet. Dette er et stort atrium med tak som alle leiligheter har lett tilgang til. Her skal det anlegges store planter og tropiske trær, benker og en boule bane. Hagen vil være oppvarmet og egne seg for opphold både både sommer og vinter. Dermed kan du få hagefølelsen hele året. I tillegg blir det etablert felles selskapslokale, gjesteleilighet, treningsrom og hobbyrom.

For å virkeliggjøre disse ideene har Signaturhagen trukket til seg erfarne fagfolk. Gründer Jørn Viumdal fra BioOffice som har skrevet boken “Skoglufteffekten” som er distribuert i hele verden bidro med et engasjert innlegg om hvordan plantene kan berike våre liv.

Rolf Herud, prosjektleder for vekst og hage i Signaturhagen Bolig med bakgrunn fra Plantasjen orienterte om tankene bak og planene for den tropiske hagen.

Fra venstre: Rolf Herud, prosjektleder hage/vektsthus -Signaturhagen Bolig, May Britt Hansen, markeds og kundeansvarlig – Jørn Viumdal Bio Office som er med på utvikling og drift av den tropiske hagen.

Signaturhagen er så langt lansert to steder, på Nøtterøy(ferdigstilles mars 2020) og i Kongsberg (p.t.i salg) Det skal bli spennende å følge konseptet videre.

Velkommen etter

La oss håpe at flere utbyggingsselskaper bruker sin kreativitet og lager prosjekter for godt voksne med løsninger som beriker bomiljøet og bidrar til større fellesskap. Det er nemlig etterspurt.

Sjekk mer om prosjektet på www.signaturhagen.no

Kommentarer (0)

Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Av: trudet Dato: 11. June 2019 Boligmarkedet

Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen. Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete. Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår. I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis. Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger. Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”. Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende. Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer med terrenget. Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter. Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover. Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i. Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk. Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda. Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.

Les også: Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser. Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag. De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen. I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien. Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte. De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.

Les også: Har du egentlig god tid til å endre din boligsituasjon?

Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus? Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig lurer jeg på:

Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester? Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

Kommentarer (0)

Et bedre liv for eldre. Bydel Alna viser vei

Av: trudet Dato: 16. November 2018 Boligmarkedet

Nok en gang fikk jeg anledning til å snakke med mange seniorer om deres boligsituasjon. Anledningen var Inspirasjonsmesse i Furuset Forum 7. november hvor temaene helse, fritid, økonomi, bolig og mat og drikke stod på menyen. Det ble 5 innholdsrike timer som hovedarrangør Alna Bydel og medarrangører har grunn til å være stolt av.

Alt henger sammen med alt

Messen hadde en fin blanding av offentlige og private aktører og mangfoldet av utstillere ga et godt bilde på at alt henger sammen når vi skal bli inspirert til å leve et så godt liv som mulig selv i alderdommen. Og at folk er forskjellige. For noen er trygghet viktigst, for andre kan nye utfordringer være tingen som forlenger livet og atter andre kan være på jakt etter nye sosiale møteplasser. Men alle vil gjerne ha en god bolig, derfor er det en takknemlig oppgave å være “Boligdama” på en slik messe. Alltid noe å snakke om.

Samhandling

Det som også er veldig fint er det gode samarbeidet mellom kommunale og private tiltak som bydel Alna og en god del andre bydeler nå legger opp til. Ved å utfylle hverandre skapes god sosial innovasjon til glede for befolkningen. Mitt mål er å inspirere og hjelpe folk til å skaffe seg en egnet bolig for alderdommen ved at de tar i bruk de ressursene de sitter på i egen bolig. Derfor er jeg takknemlig for å bli invitert til de gode møtestedene.

Sunniva Sved Johnsen prosjektleder Alna Bydel. Bilde fra Alna Bydel

Sunniva Sved Johnsen, prosjektleder er svært fornøyd med oppmøtet på messen. Over 600 personer var innom og oppmøtet viste tydelig at den fylte et behov.

Sunniva fremhever følgende begrunnelse for å arrangere messen:

et ønske om informere om tilbud til seniorer, både kommunale og ideelle/private
et ønske om å vise mangfoldet i tjenestetilbud og hvordan de ulike tilbudene kan utfylle hverandre
et ønske om å inspirere seniorer til å planlegge for alderdommen og bli bevisst sine egne behov
et ønske om skape realistiske forventninger i forhold til hva kommunen kan tilby og hva du kan ordne selv

Valgfrihet er viktig idag, fortsetter Sunniva og derfor er det fint å kunne vise frem et mangfold av tilbud og at private og ideelle aktører kan bidra med ting som kommunen ikke tilbyr.

Når det gjelder bolig, fortsetter hun, er det viktig å vise folk hva de kan gjøre selv i sin egen bolig for å gjøre den mer trygg og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet. Men så vil det være tilfeller hvor boligen i seg selv ikke er særlig aldersvennlig og vanskelig tilgjengelig. Da kan det være nødvendig å skifte til en annen bolig, og her kommer Boligdama og boligkjøpsrådgivning inn som et viktig supplement til det vi har å tilby. Så kan det hende at folk bruker lang tid med å gjøre noe med bosituasjonen, men det er viktig å få satt i gang tankeprosessen og vise betydningen av å planlegge fremover. Her kan Boligdama bidra med sine tips og råd avslutter Sunniva.

Boligdama – Trude Larsen T: 950 37 330

Gratulerer til Alna bydel med vellykket arrangement. Jeg kommer gjerne tilbake neste år og ser frem til videre samarbeid.

Les om Oslo kommunes satsing for en aldersvennlig by her.

Kommentarer (0)

Derfor er det ikke lovfestet rett til handicap plass i borettslag

Av: trudet Dato: 13. November 2018 Boligmarkedet

I vår skrev jeg en blogg om at eierseksjonssameier må endre parkeringspraksis på grunn av lovendring. Bytterett må inn i vedtektene fra 1.1.2019. Observante lesere spurte meg hvordan dette forholder seg i borettslag. Nå har jeg endelig svaret, og det er dessverre litt nedslående.

Fra 1.1.2019 må alle eierseksjonssameier ta inn i vedtektene at dersom en person som har dokumentert behov for handicap plass flytter inn, eller en eksisterende beboer får et slikt behov, har vedkommende rett til å få byttet til seg en slik plass. Den som har fått tildelt en slik plass, for eksempel når sameiet var nytt, og ikke har særskilt behov må vike. Lovbestemmelsen er innført for å sikre at de tilrettelagte plassene som bygningsforskriftene pålegger utbyggere å etablere, blir videreført etter formålet. Det skjedde dessverre ikke så ofte når det var frivillig, fordi folk ikke ville gi fra seg den mer romslige plassen de hadde fått en gang. Og når det ikke var et lovkrav var det vanskelig ikke mulig å tvinge noen.

Hvordan er lovreguleringen av handicap parkeringsplasser i borettslag?

Svaret er at det ikke er lovregulert på samme måte som i Lov om Eierseksjoner. Det er opp til det enkelte borettslag å ta dette inn i vedtektene. Mange utbyggere og stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn, men så lenge det ikke er lovpålagt glipper det dessverre nå og da.

Jeg har vært i kontakt med Norske Boligbyggelags Landsforbund som melder at såvidt de kjenner til er det ikke planer om å innføre en lovbestemmelse om dette i borettsloven. Årsaken til dette er uvisst, men det kan hende at myndighetene tenker at stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn i vedtektene og at problemet dermed ikke er så stort.

Da vi må altså markedet og de som trenger en tilrettelagt plass, forholde seg ulikt i forhold til dette alt etter hva slags eierform boligen du vil kjøpe deg inn i eller bor i har. Er du eller blir du avhengig av en tilrettelagt plass, må du altså være ekstra på vakt hvis boligen og parkeringsplassen er i et borettslag. Dette er uheldig, det burde være en rettighet uansett boform.

Vedtektsbestemmelse kan innføres frivillig

Selv om det ikke er lovpålagt å ha vedtektsbestemmelser om bytterett ved behov for handicap parkering er det fullt mulig å innføre en vedtektsbestemmelse om dette. Det krever 2/3 flertall i generalforsamlingen.

Her er en bra formulert vedtektsbestemmelse som OBOS bruker i sin nybyggingsprosjekter: