Boligfinansiering. Er bankene blitt sykelig opptatt av egen sikkerhet?

Av: Dato: Boligmarkedet

Noe er fundamentalt galt med boligfinansieringen for tiden, og dette har blitt tydelig i
møte med flere kunder.
Nylig hadde jeg et møte med en dame som har ett barn, ingen gjeld, og ingen bil. Hun har klart å skaffe til veie 1 million kroner i egenkapital og klar til å kjøpe bolig.
‌
På grunnlag av denne egenkapitalen kunne hun i teorien låne nesten 6 millioner kroner(15% EK)
Men så kommer krav nr. 2 i boliglånsforskriften, nemlig kravet til betjeningsevne – hvor mye lån hun anses å klare å betale per måned.
‌
Når vi ser på boliglånskalkulatorer på nett, viser de at hun kun kan få innvilget et lån på 2.100.000 kroner. Dette tilsvarer 3,5 ganger inntekten hennes. Praten om at man kan låne opptil 5 ganger inntekt synes å være teori om dagen, da det i praksis opereres med langt lavere beløp i bankene.
‌
Et lån på 2,1 millioner kroner vil koste henne ca. 13.000 kroner i måneden, og med skattefradrag blir det omtrent 11.000 kroner. Til sammenligning betaler hun i dag 20.000 kroner i leie – noe hun klarer å betjene uten problemer.
‌
Jeg tar forbehold om at bankene kanskje vil være litt mer fleksible enn kalkulatorene viser når hun nå faktisk skal søke om lån
‌
Men denne saken er langt fra unik. Jeg opplever lignende ting med  potensielle boligkjøpskunder.
‌

Dette reiser en del spørsmål:

‌
1.
Hvorfor opererer bankene i praksis med langt lavere beløp på betjeningsevne enn det som er antydet i boliglånsforskriften.
Spesielt med tanke på at de klarer å betale en langt høyere leie?
‌
2.
Er bankene blitt overdrevent opptatt av egen sikkerhet, og lite villig til å bidra med å hjelpe folk inn på boligmarkedet?
‌
3.
Hva kan gjøres for å rette opp denne ubalansen i boligfinansieringen, slik at flere får tilgang til lån som faktisk reflekterer deres betalingsevne?
‌

Fra enkelte hold reises krav om å fjerne boliglånsforskriften. Det kan være en vei å gå, derom strides de lærde – les økonomene.
‌Men, kanskje vi skulle begynne med å se på hvordan bankene operer innenfor eksisterende forskrift?

Kommentarer (0)

Er megler en nøytral mellommann som ivaretar både selger og kjøper?

Av: Dato: Boligmarkedet

Den 5. juli 2024 mottok jeg et brev fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) som informerte meg om at mine uttalelser til VG og bladet Dine Penger ville bli behandlet av deres Etiske Nemnd. Bakgrunnen for dette var mine kommentarer om lukkede bud og balansen mellom selger og kjøper i bolighandelen. NEF hevder at disse uttalelsene kan skade eiendomsmeglerbransjens omdømme og være i strid med forbundets lover. Etisk Nemnd har tatt opp saken på eget initiativ uten at noen har klaget.

Bakgrunn og konsekvenser

Jeg varslet journalisten fra VG om etterspillet saken har fått for en av deres kilder. Dette ble fanget opp av E24 som publiserte en artikkel om saken:

E24 Artikkel: Uttalte seg i VG – fikk varsel fra Etisk Nemnd.

Denne saken kan synes triviell og intern, men den har prinsipielle sider som gir grunn til ettertanke.

Prinsipielle aspekter

Børskommentator Johann D. Sundberg mener at Etisk Nemnd opptrer som et meningspoliti som tvinger de med et annet syn enn flertallet til å tie. Dette svekker debatten om reguleringen av en viktig bransje:

E24 Kommentar: Tvilsom etikk hos eiendomsmeglerne.

Når det gjelder Eiendomsmeglers rolle understreker han at det neppe er kontroversielt å mene at det er en ubalanse mellom kjøper og selger, gitt at eiendomsmeglere som regel tjener mer jo høyere salgsprisen blir.

Min posisjon som boligkjøpsrådgiver

Jeg står støtt i mine uttalelser og rolle som både Eiendomsmegler og boligkjøpsrådgiver.  Min oppgave er å fremme boligkjøpernes interesser og hjelpe mine kunder med å få kjøpt rett bolig til riktig pris.  Jeg bestrider påstanden om at mine uttalelser kan skade bransjens omdømme – snarere tvert imot. Det må være en styrke for en organisasjon å vise at det er rom for å bruke utdanningen som eiendomsmegler og erfaring fra bolighandel til å fremme ulike syn på megler rollen og praktisere den på ulike måter.  Jeg er medlem av NEF for å støtte eiendomsmeglerfaget, holde kontakt med bransjen, og for å belyse boligkjøpernes behov og situasjon.

Det føles ikke riktig å polemisere ytterligere i saken før den er ferdigbehandlet, men avslutningsvis vil jeg spørre:

Det kan synes som om at Eiendomsmeglerbransjen er opptatt av at bildet av megler som en nøytral mellommann for både selger og kjøper  ikke på noen måte skal rokkes ved.

Andre syn på dette ønskes ikke velkommen, i alle fall ikke fra egne medlemmer.

 

 

Kommentarer (0)

Tør vi håpe på at utbyggerne setter ned prisene på ferdigstilte nyboliger ?

Av: Dato: Boligmarkedet

NRK skrev nylig om at OBOS “dumper prisene på nye boliger“.   Dette viser seg å være en sannhet med modifikasjoner da det kun gjelder noen få boliger i enkelte prosjekter.  Med rabatt på noen få hundre tusen kroner. 

Det er grunn til å tro at verken OBOS eller andre utbyggere har til hensikt å dumpe prisene.

Skal du se etter en bolig som det eventuelt gis avslag på, må du se etter prosjekter hvor det gjenstår noen få ledige boliger.  Da kan det være noen som rett og slett er feilpriset fra begynnelsen av og som utbygger nå velger å sette ned prisen på for å få sluttsolgt prosjektet.  De vil gjerne være i det dyrere sjiktet fra 7 til 10 mill.

Erling Røed Larsens Spådom. Myte eller Realitet?

I artikkelen til NRK sier boligforsker og sjefsøkonom Erling Røed Larsen at han har ventet på dette lenge og han tror at flere boligbyggere vil følge etter.  Han begrunner det med at rentebelastningen med å sitte med boligene blir for stor og at for mye egenkapital bindes opp.

Jeg tenker at denne spådommen er litt som å tro på julenissen.  For en tid tilbake stilte jeg spørsmålet til en boligutviklinger om hvorfor de ikke satte ned prisene på de nye boligene litt og tilpasset seg markedet, slik som bruktboligselgere må gjøre når markedet skifter.  Vedkommende holdt på å falle av stolen bare ved at spørsmålet ble stilt.  Dette var uaktuelt og noe som byggelånsbanken aldri ville gå med på.

Så dette tror jeg sitter veldig langt inne hos de fleste boligutbyggere.

Men hvem vet, kanskje dukker julenissen opp i løpet av året……

Utbyggernes Dilemma. Prisnedgang eller Flopp?

Det som er spennende er å se prisene på helt nye prosjekter når de omsider kommer ut.  Her må jo prisnivået ned hvis de ikke skal floppe.  Hovedproblemet her er at utbyggerne strever med å skaffe seg lave nok entrepriser. Vil de senke prisene og godta lavere marginer, tap, eller holde fast ved dagens prisnivå og risikere et salgsflopp? Prisnivået påvirkes av en rekke faktorer, inkludert entreprenørkostnader og rentenivå, som alle spiller inn i den kompliserte balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Jeg har ikke fasiten, men jeg følger godt med i markedet og lover å gi beskjed hvis det skjer noe kjøpervennlig på nyboligmarkedet !

Kommentarer (0)

Hvorfor har ikke de som mottar Startlån samme valgfrihet som øvrige boligkjøpere?

Av: Dato: Boligmarkedet

Denne artikkelen fikk jeg publisert i Avisa Oslo like før påske.  En interessant problemstilling som jeg kommer til å følge opp for å få svar fra Oslo Kommune.

Artikkelfoto:   NTB og privat

Dersom du ikke får lån i vanlig bank og oppfyller visse krav når det gjelder inntekt, for eksempel er såkalt vanskeligstilt, kan du få såkalt Startlån fra Husbanken.  Dette er en bra ordning, og selv om nåløyet er trangt, har den hjulpet mange med å komme inn på boligmarkedet.

Det er kommunene som administrerer ordningen og tildeler lånene.  Husbanken bestemmer hovedretningslinjene, men i forskrift for startlån er det slått fast at «Kommunene kan fastsette eget regelverk i samsvar med forskriften»

Da nærmer vi oss kjernen i dette innlegget.

Må kjøpe bolig i kommunen

Oslo Kommune har i lånetilsagnene til sine Startlånskunder lagt inn et krav om at de «må kjøpe bolig i kommunen»

Som boligkjøpsrådgiver har jeg hjulpet en del boligkjøpere med Startlån med boligkjøpet.  Lånerammen er som oftest veldig stram, og det er svært få boliger tilgjengelig i Oslo til deres budsjett

Det samme kan være tilfelle for boligkjøpere med privat finansiering.  Når jeg har bistått disse og vi ikke har lykkes med å finne ønsket bolig innen Oslo, har vi ofte søkt etter objekter i kommunene utenfor Oslo hvor prisene er lavere.

Dette er ikke mulig for folk med Startlån. De har altså mindre valgfrihet enn øvrige boligkjøpere.   Er dette rettferdig eller fornuftig?

Jeg mener nei.  Det viktigste må vel være at formålet om å hjelpe folk inn på boligmarkedet oppfylles.

Valgfrihet bør gjelde for alle

Jeg har undersøkt saken og også forsøkt å få et svar fra Oslo Kommune om hvorfor de krever at boligen som Startlåns kundene kjøper må være i Oslo, men foreløpig ikke fått noe fornuftig svar.

Etter en del søk omkring utbredelsen av de kravet om at Startlånet må benyttes til kjøp av bolig i kommunen hvor lånet gis, fant følgende informasjon.

«Undersøkelser viser at det i 70 prosent av retningslinjene (de kommunale) er et ufravikelig krav at låntaker skal kjøpe bolig i kommunen hvor bruker har søkt om startlån»

Kilde:
Proba Samfunnsanalyse: Kommunenes retningslinjer og praksis for startlån (2012)

 

Oslo tilhører disse 70 prosentene.  Det virker ulogisk og nærmest i strid med formålet om å hjelpe flest mulig inn på boligmarkedet, at det i landets største pressområde med de aller høyeste boligprisene, skal være et krav om de med den laveste finansieringen blir tvunget til å kjøpe bolig innen kommunen.

Valgfrihet er en grunnleggende rettighet, og den bør gjelde for alle – uavhengig av om man er finansiert av det offentlige eller det private.

Oslo Kommune bør revurdere sitt krav om at startlåns mottakere må kjøpe bolig i kommunen. De står helt fritt til å fjerne denne bestemmelsen.

Det er på tide å sette menneskene først, å åpne dører i stedet for å stenge dem.

La oss gjøre Startlånet til det det var ment å være – en mulighet for flere til å eie sin egen bolig.

Kommentarer (0)