Vil bankene svikte boligkjøperne fremover ?

Av: Dato: Boligmarkedet

Nå er det mange boliger til salgs og kjøpers marked.  Isolert sett et gunstig utgangspunkt for deg som er boligkjøper.  Roligere budrunder og noe lavere priser. Men hva hjelper det hvis du ikke får finansiering ?

Jeg opplever å få henvendelser fra folk som har fått avslag på lån selv om forutsetningene i boliglånsforskriftene skal være oppfylt.  Nå kjenner ikke jeg til alle beregningsmodellene bruker og privatøkonomien til de som spør fullt ut, men det virker som om det er skjedd en kraftig innstramming i viljen til å gi lån.

En bankfunksjonær fortalte meg at det er blitt langt vanskeligere å få lån pga økningen i kostnader generelt (mat, strøm, mm) og økt rente.  Videre fikk jeg vite at 5 ganger inntekt bestemmelsen fra Boliglånsforskriften, er et sjeldent tema nå om dagen, nå stopper det ofte på likviditet. Det er ikke en absolutt minstegrense på hvor mye inntekt man må ha for å få lån, det kommer an på familiesammensetning, samt om man har bil.

I Dagens Næringsliv i dag har Endre Jo Reite fra BN bank et veldig fornuftig innlegg hvor han peker på viktigheten av at bankene klarer å tilby mellomfinansiering og vise fleksibilitet også i et urolig marked.

Blir bankene alt for nervøse og følger etter hverandre i sin forsiktighet, vil de bidra til at boligmarkedet stopper opp. Det er ingen tjent med.

Finansiering og mulighet for boliglån er selve kjernen i et boligkjøp. Det er tilgangen på kredit som i stor grad styrer boligprisutviklingen.   Når rentene er lave og prisene stiger er bankene ivrige på å konkurrere om lånekundene og strekker seg så langt de kan for å tilby høyest mulig finansiering.

La oss også håpe at de klarer å vise fleksibilitet og vilje til å være på banen for sine kunder også i nedgangstider.

Jeg har mine tvil………

 

Kommentarer (0)

Er det nødvendigvis negativt at boligprisene går nedover ?

Av: Dato: Boligmarkedet

Nå ser det ut til at renteøkningene endelig biter på boligprisene.  Det  ble en betydelig nedgang i august sammenlignet med utviklingen i samme måned i tidligere år.  Og –  det forventes fortsatt fall i prisene utover høsten.  Er dette noe vi bør bekymre oss over ?

Står den norske boligmodellen for fall og er vi på vei inn i en boligkrise?
Eller er det noen som roper  “ulv – ulv”  ?

Hvorfor stiller jeg dette spørsmålet?

Jo, fordi det fra Eiendom Norge, som er bransjeorganisasjonen til alle eiendomsmeglerforetakene, uttrykker ganske stor bekymring.  De krever blant annet:

  • Opphevelse av boliglånsforskriften
  • At renten holdes i ro
  • At politikerne sørger for å regulere flere boliger for å få fart på boligbyggingen

For å ta det siste først.
Stor nedgang i salg av nye boliger og det faktum at det ikke legges nye prosjekter ut på markedet kan bli et problem som senere vil gi økt press på bruktboligprisene.   Men, det er flere faktorer enn regulering av tomter som spiller inn på dette, det sier utbyggerne selv.   Blant annet at de nye boligene er blitt for dyre og kostnadene ved å bygge er blitt for høye.  Det siste er forhåpentligvis i ferd med å bedre seg.  Dessuten finnes det regulerte tomter i de større byene, men utbyggere har valgt å ikke benytte seg av disse.  Så dette er sammensatt bilde, og ikke alle er enig i at å regulere mer løser alle problemer.

Når det gjelder stopp i renteøkningene , så er dette spørsmål som inngår i et større bilde og som angår landets økonomi.  Hensikten er å få bukt med inflasjonen i samfunnet, herunder dempe boligprisveksten.  Ifølge SSB er det mulig at renteøkningen som kommer i september vil være den siste.  Renta vil da ligge på et høyt men stabilt nivå et stykke fremover i tid.

Boliglånsforskriften er også innført av hensyn til en del forhold innen samfunnsøkonomien. Man ønsker å begrense kredittilgangen for ikke å stimulere til uheldig vekst i boligprisene og at folk låner over evne.  Det er veldig kjipt for de som ikke får lån, men de fleste økonomer mener at det dette nødvendig i et helhetsbilde.  Selv små lettelser i boliglånsforskriften, som tilpasningen av stresstesten på renter vi fikk i vår,  har vist seg å ha prisdrivende effekt på boligprisene.  Høyere priser er ikke noe myndighetene ønsker seg akkurat nå.  Derfor vil boliglånsforskriften nok bestå inntil videre.

Når renteøkningene og boliglånsforskriften bidrar til å korrigere boligprisene nedover, er hensikten med tiltakene langt på vei oppnådd.   Det er hardt for oss boligeiere å betale mye mer på boliglånet, men hvis dette er nødvendig for å få et balansert boligmarked, tror jeg mange vil forstå at det er nødvendig å fremdeles holde litt igjen.

Eiendom Norge melder at det ble omsatt 2,5% færre boliger i august i år enn samme måned i fjor.
Og lagt ut 5,4% flere boliger enn samme periode i fjor.

En nedgang i omsetningen kan være alvorlig, spesielt for eiendomsmeglerbransjen som har det best når prisene går oppover, volumet av omsetninger stiger og etterspørselen blant kjøperne er stor. Det er i dette lyset vi må se budskapet til Eiendom Norge.  De er naturlig nok opptatt av inntjeningen i sin bransje.

Trenden med et høyere tilbud av boliger til salgs og noe tregere omsetning kaller vi
kjøpers marked.

Er det egentlig så galt ?

For deg som skal selge en bolig og plutselig oppdager at det er vanskeligere er dette kanskje ikke en ønskesituasjon. I alle fall er det en ganske uvanlig situasjon. Men, vi har hatt perioder med kjøpers marked tidligere også, blant annet i fjor høst.  Før prisene gikk oppover igjen fra begynnelsen av 2023.  Nå regner vi med at korrigering av prisene nedover vil vare en stund lenger.

Nå er det Eiendomsmeglernes tur til å streve for føden, bruke litt lengre tid og mer innsats for å få solgt boligene. Det går ikke nødvendigvis på samlebånd akkurat nå.

Ingenting vokser inn i himmelen.  Bare tenk på hvordan prisene på både boliger og ikke minst hytter vokste under pandemien.  Hadde dette fortsatt ville det vært enda vanskeligere for folk å kjøpe en bolig i en større by eller en hytte på fjellet. Årsaken var at det kostet ingenting å låne penger.

Mine boligkunder er så langt happy over det som skjer.  Det er kjøpers marked, prisene går nedover og det er rolige budrunder. Og ikke minst flere boliger ute for salg.

Hele 5 av mine kunder er i mål med boligkjøpet sitt siden vi startet opp etter ferien i midten av august.

Og vet du hva, mine kunder liker den situasjonen.

Selv de av dem som har hatt noe å selge og som må streve litt med det samtidig!
De følger tommelfinger regelen om å selge og kjøpe i samme marked og med litt hjelp fra meg får de kjøpt ny bolig til akseptable priser, selv i et usikkert marked.

Jeg tror ærlig talt det kommer til å gå helt fint fremover. Vi trenger priskorreksjoner og kjøpers marked innimellom.  Det er viktig at du, og alle andre boligkjøpere, ikke blir redd for å skifte eller kjøpe ny bolig, slik at alt stopper opp.  Men heller benytter markedet som er nå til å få til et gunstig kjøp.

Kommentarer (0)

Hva i all verden er galt med å planlegge for egen alderdom?

Av: Dato: Boligmarkedet

Denne kronikken hadde jeg inne i Nettavisen og avisa Oslo for en tid tilbake. Det er et viktig tema som jeg er veldig engasjert. Derfor legger jeg også teksten inn her på bloggen min. Nå har regjeringen kommet med en eldremelding.  Jeg er i gang med å studere denne for å se om det er noen konkrete tiltak som vil avhjelpe problemet med at mange bor i lite aldersvennlige boliger.

Enn så lenge er mitt ståsted at mange kan gjøre mye selv ved å planlegge godt og bruke sine eksisterende boligressurser.

Hva i all verden er galt med å ta ansvar for egen alderdom?

Ingenting, sier heldigvis flertallet av det norske folk. Jeg ble utrolig lettet over å lese om resultatene fra Norsk Helsebarometer, hvor åtte av ti svarte at det er helt riktig at den enkelte må ta et større personlig ansvar for å sikre seg en god alderdom.

Aller viktigst synes folk det var å kunne bo hjemme lengst mulig, og ha en egnet bolig når de ble eldre.

Funnene står i skarp kontrast til mediekjøret som var da helseministeren brakte dette på bane for en tid tilbake, og samtidig varslet at bosituasjonen for eldre var en sak regjeringen jobbet med.

I debatten ble sviktende omsorg for de aller eldste, og mangelen på sykehjemsplasser sauset sammen med denne uttalelsen. Det ble spilt på manglende følelser og mangel på innlevelse.

Å snakke om å planlegge for egen fremtid ble nærmest et skjellsord.

Dette er å sette ting fullstendig på hodet, og uten perspektiv, i dagens virkelighet.

En bra måte å hjelpe seg selv på,er nemlig å bruke ressurser i egen bolig til å skaffe seg en bolig som det er enkelt å bli eldre i. Med trappefri atkomst eller heis, stort nok bad, overkommelige vedlikeholdsoppgaver, og visshet om at her kan jeg bo hvis helsa skulle svikte.

Ganske mange både planlegger og handler før alderdommen for alvor setter inn. Mitt inntrykk, etter å ha hjulpet mange i denne generasjonen med å skifte bolig, er at de er veldig fornøyde med valget.

Også de som allerede har møtt helseutfordringer har fått til et nødvendig skifte med litt hjelp. Men da har det vært en mye tyngre prosess og omstilling. Så min oppfordring er: «Skift bolig mens du kan».

Markedet kan ikke løse dette alene

Når vi snakker om å ta personlig ansvar blir fokuset lett rettet mot de som ikke har økonomiske muskler til å ta et slikt valg. Og det er sant. Det kan være dyrt å kjøpe en aldersvennlig bolig.

Kommer du da fra en eldre bolig, for eksempel et område i Oslo hvor boligprisene er lavere enn i de nye utviklingsområdene, blir det vanskelig å få til en endring.

I noen områder av Oslo og spesielt utenfor Oslo, får du mindre betalt for eneboligen din enn hva det koster å kjøpe en ny leilighet av gjennomsnittlig størrelse. Regnestykket går rett og slett ikke i hop for en del mennesker. Markedet kan ikke løse dette alene.

Vi trenger økonomiske støttetiltak og innsats fra politisk hold for å gjøre en god aldersvennlig bolig tilgjengelig for alle.

At det blir for dyrt for noen er ikke en unnskyldning for deg som har ressurser til å planlegge for et enklere liv. Selv om du kanskje må trosse gjenstridige partnere, gi litt blaffen i arvingene eller kvitte deg med den gamle spisestua.

Kommentarer (0)

Hva tenker du om nye boligområder – stygt eller pent ?

Av: Dato: Boligmarkedet

Kanskje dreier det seg ikke bare om synsing om hva som er stygt eller pent ?  Jeg har fått inn et innlegg i Avisa Oslo som omhandler de nye boligområdene i Oslo Øst. Områder som enkelte  omtaler som steinørkener, stygge eller som områder med dårlig bomiljø.  Jeg er nok ikke helt enig.

Les artikkelen nedenfor og sjekk ut dine egne tanker og følelser:

Betraktningene om Oslos nye boligområder er ensidige, og bygd på synsing om hva som angivelig er stygt og pent.

Av  Trude Larsen, boligkjøpsrådgiver og eiendomsmegler

Enkelte artikler om byutvikling og ikke minst kommentarfelt på sosiale medier, gir et inntrykk av at de nye boligområdene i Oslo øst er stygge steinørkener hvor folk umulig kan leve et godt liv.

Det undrer meg litt, ettersom jeg ofte ferdes i de omtalte områdene Ensjø, Hasle og Løren, både privat og i jobbsammenheng. Jeg har jobbet med bolig og boligutvikling i over 40 år. Som boligkjøpsrådgiver har jeg vurdert kvalitet og pris på mange boliger i disse områdene. Kvaliteten på en bolig er ikke bare boligen, men også boligselskapet, grøntarealer, servicetilbud og omgivelsene generelt.

Jeg har en mistanke om at enkelte som uttaler seg kanskje ikke har ferdes så mye i områdene, eller satt seg inn i hva de menneskene som har slått seg ned her, egentlig har tenkt. Betraktningene er ensidige og bygd på synsing om hva som angivelig er stygt og pent.

Det får meg til å tenke: Så flott av mange familier har flyttet inn her.

På Løren er det lagt til rette for bymessig miljø med kafeer, apotek, blomsterbutikk, matbutikker, treningssenter, og restauranter på gateplan. Virksomheter som ser ut å klare seg bra og som folk benytter seg av. Når folk skal velge bolig setter de dette øverst på ønskelista, ved siden av gode kollektivforbindelser.

Det er mye å si om hvordan vi utvikler boliger her i byen, og årsakene til at byggene ikke alltid blir så vakre og varierte som man kunne ønske seg. Det bygges ofte ganske tett, og ikke alle boligene har den kvaliteten man helst kunne ønske seg. Det skyldes nok først og fremst at utbyggingen skjer i det tempoet som markedet legger opp til.

Før dette er det utviklet regulering- og områdeplaner som må følges, og hvert prosjekt må godkjennes av Plan og Bygningsetaten (PBE). Så utviklingen skjer ikke bare uten mål og mening. Boligene og fellesområdene må oppfylle alle moderne, tekniske og bygningsmessige krav til bokvalitet. Heldigvis får utbyggerne sjelden gjennomslag for sine ønsker om lempeligere regler for utforming av boligene.

Regel nummer én er at boligene som utvikles må være salgbare. Den raske utviklingen i priser i de nye områdene i Oslo øst de siste årene, også ved videresalg, tyder på at boligene er nettopp dette.

Du har sikkert en klar formening om hvor i byen det er godt å bo. Og det er lov, uansett hvilken kunnskap og følelser du bygger din oppfatning på. Det samme gjelder for de boligkjøperne jeg kommer i kontakt med. En god del av dem ser faktisk et potensiale i de nye boligområdene i Oslo øst, og ønsker å kjøpe bolig der. Da gjelder det å finne det beste alternativet i området, dersom det er mulig innenfor deres budsjett. For her, som i allerede etablerte områder, er mangfoldet og valgfriheten stor.

 

Kommentarer (0)