Er det lurt å kjøpe en bitteliten leilighet til over 200.000 pr m2 ?

Av: Dato: Rådgivning

Foto: www.friberg.no

En overveldende erfaring i budrunden

I dag deltok jeg for første gang i en budrunde for en bolig under 20 m². Tidligere har jeg jobbet med litt større boliger, men jeg har selvfølgelig hørt om de vanvittige kvadratmeterprisene på disse små enhetene. Nå fikk jeg virkelig erfare det. Etter at min kunde måtte trekke seg, satt jeg igjen med en dårlig følelse.

Det hele føles helt vilt. 3.250.000 kroner for en leilighet på 16 m² – det vil si over 203.000 kroner per kvadratmeter. Er den virkelig verdt denne prisen? Mantraet er at det kan man si den er, så lenge det er flere budgivere som er villige til å betale den.

Hvorfor er prisene på små leiligheter i Oslo så høye?

De høye prisene skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet at unge kjøpere, ofte med støtte fra “foreldrebanken”, har fått rundt 3 millioner kroner i finansiering fra banken. De tenker på enhetspris – hva har jeg råd til – og ikke kvadratmeterpris og makser budet sitt etter det. De er også villige til å bo trangt så lenge boligen ligger i et område de føler er attraktivt.

Enhetsprisen for en bolig noen hakk opp i størrelse blir for høy i forhold til innvilget finansiering for veldig mange.

Gjennomsnittspriser i Oslo

En rask sjekk på Eiendomsverdi viser at gjennomsnittsprisen per kvadratmeter for boliger opptil 30 m² i hele Oslo er 145.172 kroner.

Omregnet i enhetspris er det 4,3 millioner kroner for 30 m².

For boliger fra 30 til 60 m² er gjennomsnittet per kvadratmeter 103.241 kroner.
Det vil si enhetspriser på 4,1 millioner for 40 m² og 5,2 millioner for 50 m².

Dette krever med andre ord mye høyere finansiering  å komme opp i en størrelse som gir bedre bokvalitet og som folk orker å bo i over lengre tid.

Er de små boligene verdt investeringen?

Prisene på de bittesmå boligene vil sannsynligvis holde seg stabile selv i skiftende markeder, nettopp fordi det er så få av dem, og fordi finansieringen for mange unge ikke strekker til for å kjøpe litt større enheter. På denne måten er det kanskje ikke en stor risiko å kjøpe en slik leilighet.

Allikevel er det ikke noe jeg med lett hjerte vil anbefale noen å gjøre. Det er bare for dyrt for altfor dårlig bokvalitet, uansett hva markedet sier!

Hva er alternativet?

Skal man virkelig velge mellom å betale vanvittige summer for dårlige boliger for å komme inn på boligmarkedet?

Jeg vet ikke svaret, men jeg tenker at andre løsninger kan være bedre over tid:

  • Spare mer og om mulig få enda mer hjelp fra foreldre.
  • Kjøpe ny bolig med deleie eller andre modeller som gjør at du vil kunne eie hele boligen over tid.
  • Kjøpe sammen med en venn eller la foreldrene eie halvparten av boligen inntil du har råd til å kjøpe dem ut.
  • Kjøpe i områder som har rimeligere priser, selv om det kan være vanskelig å finne en 2-roms av rimelig størrelse til 3 millioner kroner i Oslo.

Utbyggerne maser om å få bygge flere små boliger i Oslo.
Det hadde vært spennende å høre hvilket prisnivå de vil legge seg på for en 25 m² leilighet. Jeg tipper at de vil legge seg tett opp til maks finansieringsbudsjett til kjøperne, eller hva det har vært vilje til å betale for små leiligheter i markedet så langt, påplusset en nyboligpremie.  Denne prisingen vil skje uansett byggekostnader, fordi de styrer etter betalingsviljen og evnen til kjøperne i markedet. Eventuelle besparelser i forhold til lavere byggekostnader vil trolig gå i utbyggernes lommer.

Flere vil kunne få seg et eget krypinn, men til hvilken pris?

Som boligkjøpsrådgiver er jeg nødt til å tilpasse meg markedet og realitetsorientere kundene i forhold til rådende markedsbetingelser.  Det er en dyd av nødvendighet.  Men når det gjelder at unge folk betaler blodpris for bittesmå boliger i Oslo har jeg som sagt en veldig dårlig følelse.

Kommentarer (0)

Er megler en nøytral mellommann som ivaretar både selger og kjøper?

Av: Dato: Boligmarkedet

Den 5. juli 2024 mottok jeg et brev fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) som informerte meg om at mine uttalelser til VG og bladet Dine Penger ville bli behandlet av deres Etiske Nemnd. Bakgrunnen for dette var mine kommentarer om lukkede bud og balansen mellom selger og kjøper i bolighandelen. NEF hevder at disse uttalelsene kan skade eiendomsmeglerbransjens omdømme og være i strid med forbundets lover. Etisk Nemnd har tatt opp saken på eget initiativ uten at noen har klaget.

Bakgrunn og konsekvenser

Jeg varslet journalisten fra VG om etterspillet saken har fått for en av deres kilder. Dette ble fanget opp av E24 som publiserte en artikkel om saken:

E24 Artikkel: Uttalte seg i VG – fikk varsel fra Etisk Nemnd.

Denne saken kan synes triviell og intern, men den har prinsipielle sider som gir grunn til ettertanke.

Prinsipielle aspekter

Børskommentator Johann D. Sundberg mener at Etisk Nemnd opptrer som et meningspoliti som tvinger de med et annet syn enn flertallet til å tie. Dette svekker debatten om reguleringen av en viktig bransje:

E24 Kommentar: Tvilsom etikk hos eiendomsmeglerne.

Når det gjelder Eiendomsmeglers rolle understreker han at det neppe er kontroversielt å mene at det er en ubalanse mellom kjøper og selger, gitt at eiendomsmeglere som regel tjener mer jo høyere salgsprisen blir.

Min posisjon som boligkjøpsrådgiver

Jeg står støtt i mine uttalelser og rolle som både Eiendomsmegler og boligkjøpsrådgiver.  Min oppgave er å fremme boligkjøpernes interesser og hjelpe mine kunder med å få kjøpt rett bolig til riktig pris.  Jeg bestrider påstanden om at mine uttalelser kan skade bransjens omdømme – snarere tvert imot. Det må være en styrke for en organisasjon å vise at det er rom for å bruke utdanningen som eiendomsmegler og erfaring fra bolighandel til å fremme ulike syn på megler rollen og praktisere den på ulike måter.  Jeg er medlem av NEF for å støtte eiendomsmeglerfaget, holde kontakt med bransjen, og for å belyse boligkjøpernes behov og situasjon.

Det føles ikke riktig å polemisere ytterligere i saken før den er ferdigbehandlet, men avslutningsvis vil jeg spørre:

Det kan synes som om at Eiendomsmeglerbransjen er opptatt av at bildet av megler som en nøytral mellommann for både selger og kjøper  ikke på noen måte skal rokkes ved.

Andre syn på dette ønskes ikke velkommen, i alle fall ikke fra egne medlemmer.

 

 

Kommentarer (0)

Se opp for disse tidstyvene ved boligkjøp

Av: Dato: Rådgivning

Etter en stille høst har jeg hatt gleden av å hjelpe mange kunder med boligkjøpet i vår. Noen få har ennå ikke kommet i mål, og vi er spente på om vi klarer det senere i sommer eller må vente til høsten. Tilbudet minker som kjent i løpet av sommeren, før det normalt tar seg opp igjen i midten av august.

Selv om det i for seg ikke gjør så mye at du bruker lang tid på boligkjøpet, kan det hende at du kommer litt i knipe hvis du planlegger med for korte marginer og blir forsinket.

Kanskje har du en leieavtale som går ut, skal flytte på grunn av jobb eller helse, er i et samlivsbrudd, eller rett og slett har vokst ut av boligen du bor i. Da kan det bli litt ekstra utgifter og frustrasjon hvis du ikke får kjøpt ny bolig i tide.

Og husk, er du ute etter noe spesielt, er det ikke sikkert det dukker opp for ofte!

Her er noen tidstyver du bør være klar over når du er på boligjakt:

  • Finansiering og behandling av lånesøknad hos banken. Jeg får stadig meldinger om at bankene bruker lengre tid enn lovet. Du kan ikke by på en bolig før finansieringen er klar.
  • Det er for få boliger annonsert i din priskategori eller type bolig du etterspør.
  • Det er kamp om boligene du ønsker å kjøpe, og du må gjennom mange budrunder for å få tilslaget.
  • Du finner boligen du vil ha og får tilslaget på budet, men selger vil ha lang overtakelsestid.
  • Du innser for sent at du må skifte kurs, fire på noen krav og realitets orientere deg i forhold til markedet.

Jeg hjelper deg gjerne med å sette opp en fornuftig tidsplan for ditt boligkjøp og gi deg realistiske forventninger om hva du har råd til å kjøpe i dine ønskeområder.

Be om et uforpliktende digitalt møte, så fikser vi det!

Vennlig hilsen
Boligdama
Trude Larsen
Foto:  www.fribergfoto.no

 

Kommentarer (0)

Can You Trust That the Seller and Realtor Give You All Important Information on a Home Sale?

Av: Dato: English

Foto:  www.fribergfoto.no

The answer is not entirely, at least not completely. Even though the requirements to provide you with correct and complete information before you make an offer on a property are strict, you cannot always trust that various risks associated with the purchase are adequately addressed in the sales material. Let me explain.

When you go through a sales prospectus for a property, you will find numerous papers and attachments. They are usually tucked behind the flowery descriptions of the property’s good and, in fairness, also some of its less favorable aspects. According to the Alienation Act, which regulates the sale and purchase of used homes, the seller has a duty to inform. The real estate agent, in accordance with the Real Estate Brokerage Act and the commission agreement with the seller, is obliged to assist the seller in fulfilling this duty.

On the other hand, the buyer has a duty to investigate and must familiarize themselves with everything disclosed about the property. It is assumed that they have knowledge of all the information provided before making an offer.

So far, so good, right?

But what about all the things that the buyer is responsible for understanding, whether by contacting the municipality, the housing association, or another public authority? Or aspects that the buyer is responsible for assuming the risk for? How understandable and clearly are these typically presented to the buyer, who is usually an ordinary consumer?

This can include zoning plans, construction plans on neighboring properties, maintenance plans in the housing association that affect future costs, or the possibility of getting approval for rooms not officially approved for permanent residence. The quality of this information can vary greatly. And if you ask the realtor, they often haven’t taken the trouble to properly look into these matters. It may seem as though they think that once the issue is mentioned or documents from public authorities or the housing association are attached, their job is done.

It’s not. And when understandable explanations of how the information impacts the specific property are omitted, many buyers become very uncertain. So uncertain that they hesitate to make an offer. And the uncertainty doesn’t diminish when they ask the realtor and they don’t know the answer. Of course, not everything can be answered with 100% certainty, but signaling that something is a bit uncertain can actually be an answer too!

When I, as a home purchase advisor, go through the sales material for properties my clients are considering buying, I want answers to EVERYTHING. And give them a clear picture of what risks may be present and whether there are any uncertainties they might have to live with. It involves a lot of digging, and when I don’t get answers from the realtor, I have to contact, for example, the municipality, the appraiser, the business manager, or the chairman of the housing association. Ideally, this should be unnecessary, as the realtor should have answers to EVERYTHING and have full oversight.

Why isn’t it like that?

Is it laziness, the fact that home sales have become an assembly line activity for realtors where they upload documentation into a sales system and assume the job is done? Or do they not want to answer certain things for fear of being held accountable later?

I think a lot can be attributed to poor preparation, automation of the sales process, the requirement for many and quick turnovers, and a lack of understanding of the buyer’s needs. And perhaps a bit of laziness as well—homes get sold anyway!

I don’t know the background for this phenomenon. But I do know that the clearer the answers buyers get to their questions about almost everything about and around the property, the more courage they have to make an offer on the property. And those realtors who take the trouble to fulfill their duty to inform and can answer or investigate all questions that come up are the ones who achieve the greatest credibility in the market.

Knowing that the information may be incomplete and you might not master the Norwegian language, it is safest to contact me for a review of the sales prospectus before you make an offer. Remember, in Norway, your offer is binding, and you must familiarize yourself with everything about the property in advance!

 

4o

Kommentarer (0)