Veldig mange gruer seg til flytteprosessen ved salg og kjøp av bolig.  For mange som kanskje har bodd på ett sted veldig lenge, er tanken på dette så overveldende at de utsetter eller lar være å skaffe seg en mer hensiktsmessig bolig. 

Dette er noe jeg har registrert hos en god del mennesker jeg er i kontakt med i jobben min som boligkjøpsrådgiver.   De fleste vet at de kan kjøpe seg hjelp til å pakke, flytte, vaske ned boligen og få plassert ting på lager, men de vet ofte ikke i hvilken ende de skal begynne.

Her har du noen praktiske flyttetips:

I god tid før flyttingen:

• Vurder hva du kan gjøre selv – og hva du vil sette bort
• Kontakt et seriøst flyttebyrå og book en dato for flytting og eventuell vask
• Sjekk med din innboforsikring at den gjelder under flytting
• Planlegg oppsigelser eller videreføring av: elektrisitet, nettjenester, aviser,
• Start tidlig med planlegging av rydding og kasting og tenk på om du vil sette bort dette
• Legg ut møbler og inventar som du ikke trenger på finn.no
• Skriv en inventarliste over ting du skal ha med (også fin å ha for flyttebyrået).

Ca en uke før flyttedagen

• Meld adresseendringer
• Send melding om adresseendring for abonnementer, samt til kontakter og bekjente
• Start pakkingen (hvis du ikke har satt bort dette).
• Gå til anskaffelse av flytteesker (like), silkepapir, bobleplast og merkelapper
• For tekstiler og myke gjenstander fungerer søppelsekker fint
• Hvis du har mye klær på hengere, kan garderobeesker være en god anskaffelse
• Pakk kjøkken og mindre løsøre først (det er dette som tar lengst tid).

Dagen før :

• Pakk en liten «VIP-eske» til deg selv med viktige papirer, datautstyr, reserveklær etc
• Sett kjøleskap og fryser til avriming
• Tøm vaskemaskin og tørketrommel for vann og koble fra ledninger og avløp.
• Merk alle kolli med innhold + rom-angivelse (dette sparer deg for mye tid senere).
• Lag en telefonliste med nummer til: flyttebyrå, vaktmester, megler, nye eiere etc
• Sjekk parkeringsforholdene og hvor det er lovlig å parkere på ut- og inn-adressen. Sett ut eventuelt «sperringer».

Flyttedagen:

• Husk å lese av strømmåleren.
• Gi nødvendige instruksjoner + nøkler til flyttebyrået eller annen flyttehjelp
• Sørg for at ting kommer raskest mulig på plass i ny bolig
• Det er vel anvendte penger å la flyttefolkene bli en ekstra time for å innrede
• Ta en befaringsrunde i gammel bolig og sørg for at alt er klart til vask!

Mange velger å flytte fra enebolig eller rekkehus til leilighet med alt på ett plan for å få et enklere liv og omstille seg til alderdommen.  Tatt i betraktning helsemessige utfordringer som sannsynligvis vil komme samt utfordringene som kan følge med å holde en enebolig i god stand, er det et fornuftig valg.  Men noen ganger kommer følelsene i veien for fornuften.

Dette opplever jeg til daglig når jeg er i kontakt med noen av mine godt voksne kunder.  De er fryktelig glad i friheten og uavhengigheten som et liv i egen bolig med hage gir dem.  Derfor blir de engstelige ved tanken på å bli stengt inne i en “boks” sammen med mange andre mennesker.  Tanken på å måtte tilpasse seg regler fastsatt av andre og få mindre plass og bevegelsesfrihet kan også virke skremmende.  Og hva med lyder fra naboens leilighet, noe de ikke er vant til å høre?

Dette er forståelige bekymringer og følelser som må tas på alvor.  Min oppgave som boligkjøpsrådgiver er ikke å overbevise noen om hva som er riktig for dem.  Det må de føle på selv.

Jeg velger heller å fokusere på erfaringer jeg har fått med meg fra andre kunder i samme situasjon.  Og erkjenner at det kan ta litt tid med prøving og feiling før man kommer til målet.

Dersom du innerst inne vet at det er mest fornuftig for deg å flytte til en mer lettstelt leilighet vil jeg råde deg til å :

• Sette opp en liste over kvaliteter du MÅ ha og som kan være KJEKT Å ha i din nye bolig
• Tenke over om du ønsker å ha bakkekontakt, terrasse eller liten hageflekk.  Det er mulig å få i leilighetskompleks også.  Men pass på at boligen ikke blir for mørk dersom du velger underetasje eller førsteetasje
• Være åpen for nye erfaringer.  Kanskje vil det å komme litt opp i høyden med tilgang via heis gi deg litt av frihetsfølelsen du har ved å disponere hus med hage?
• Hjørneleiligheter gir gjerne litt mer lys og roligere beliggenhet
• Tenk nærhet til butikk, servicefunksjoner og offentlig kommunikasjon
• Sett deg inn i bomiljøet og tenk etter hva slags bomiljø du foretrekker å bo i
• Tenk på funksjonalitet og lys og luft fremfor størrelse.  Ingen vits å kjøpe dyre m2 som står til pynt mesteparten av tiden
• Er du engstelig for støy fra naboer, velg en bolig av nyere dato.  Disse er bygget etter strenge lydforskrifter.
• Innstill deg på å nyte friheten fra hagearbeid, rengjøring og vedlikehold.

Jeg må innrømmet at jeg er veldig tilhenger av leilighets alternativet for folk i moden alder,

Men det er du eller dere og ingen andre, som til slutt må komme frem til hva slags bolig dere vil bli gamle i.  Kommer dere frem til at enebolig er det dere vil trives best i er det ikke noe i veien for å kjøpe en enebolig bare det er rett type bolig med en aldersvennlig planløsning:

Les også:      Seniorer kan også kjøpe enebolig

Egenkapitalen, den delen av kjøpesummen som du må skaffe til veie selv kan volde hodebry for mange, spesielt førstegangskjøpere.   Boliglånsforskriften regulerer hvor mye egenkapital du må ha for å få lån og hva som går inn under begrepet egenkapital.  

Hva er det du må forholde deg til når du skal vurdere om du har nok egenkapital for å kunne finansiere et boligkjøp?

Belåningsgrad

Hovedregelen er at du ikke kan låne mer enn 85% av en forsvarlig markedsverdi for boligen.  Det betyr at 15% av verdien må finansieres av egne midler – egenkapital.

For sekundærboliger i Oslo kreves det 40% egenkapital og skal du finansiere med rammelån uten avdrag må du også ha 40% egenkapital.

Det er viktig å merke seg at eventuell fellesgjeld skal tas med i beregningen av belåningsgraden.

Med dette menes for eksempel:

Prisantydning NOK   2.800.000 – andel fellesgjeld 500.000 = TOTALPRIS NOK 3.300.000 – 15% av  totalprisen NOK 3.300.000 utgjør NOK 495.000 som er kravet til egenkapital.

Hva regnes som egenkapital?

Egenkapital er penger du har til rådighet eller oppsparte midler.

Men når det gjelder lån til bolig kan vi si at også andre elementer “regnes som” egenkapital fordi de gir tilleggssikkerhet som reduserer kravet til belåningsgrad.

Dette kan være:

• Sikkerhet  eller pant i annen eiendom.  Hvem som besitter eiendommen er ikke viktig, men som regel er det foreldre eller besteforeldre som står for dette.
• Kausjonist eller medlånstaker.  Det vil si at noen som stoler på deg og din betalingsevne står ansvarlig for lånet sammen med deg.  Også her vil det som regel være nære slektninger som bidrar.

Les også:    Hjelp barna med bolig uten å angre

Tilstrekkelig egenkapital er ikke alltid nok

Det er viktig å merke seg at Boliglånsforskriften og bankenes kreditpolitikk også har andre føringer som gjør at tilstrekkelig egenkapital alene ikke alltid vil gi deg lånetilsagnet du ønsker.  Din betalingsevne i form av månedlig inntekt målt opp månedlige kostnader og forpliktelser skal også vurderes.  Det er heller ikke lov å låne ut mer enn 5 ganger inntekt inklusive studiegjeld og annen gjeld og det skal stresstestes at du klarer å betjene en rente på 5%.  Så nåløyet kan være trangt selv om du oppfyller kravet til egenkapital.

Men å spare opp til egenkapital er en god begynnelse og med stigende boligpriser vil du øke din egenkapital bare ved å bo.

«Ta med en bygningskyndig på visning» er et råd som ofte gis fra forbrukerhold.  Og i enkelte salgsoppgaver blir det sågar oppfordret til dette.   Allikevel gjøres det svært sjelden.   Kanskje fordi boligsalget går raskt unna og fordi de fleste ikke enten ikke ser behovet for dette eller har kontakt med bygningskyndige fagfolk til daglig.

Kjøpers undersøkelsesplikt

Undersøkelser viser at det dagens boligkjøpere er aller mest usikre på er å  å  vurdere boligens tekniske tilstand.  Praksis viser også at mange boligkjøpere sitter igjen med store utgifter etter å ha oppdaget feil og mangler, og 1 av 4 boligsalg ender i konflikt.  Selv om selger og megler har et stort ansvar for å gi riktige opplysninger,  påhviler det også kjøper et stort ansvar gjennom den såkalte undersøkelsesplikten.  Dersom du er i kjøpsposisjon bør du stille deg selv spørsmålet hvorvidt du selv er i stand til å vurdere tilstanden eller om boligsalgsrapporten som følger salgsoppgaven gir deg tilstrekkelig opplysninger for at du skal føle deg trygg.

Kjøpers ansvar og undersøkelsesplikt fremgår av avhendingsloven

Hva kan en bygningskyndig fagperson tilføre deg som kjøper?

Jeg  har spurt vår samarbeidspartner Aleksander Røv AS – takst og kontroll, om hva han mener en taktsmann som er engasjert av kjøper kan tilføre av  ekstra trygghet. Og hvordan han går frem når han skal være med kjøper på visning.

“Jeg pleier å be om at det blir arrangert en privatvisning og blir med kjøper på denne slik at vi kan gjennomgå boligen i ro og fred. Vi tar gjerne utgangspunkt i boligsalgsrapporten eller tilstandsrapporten dersom dette foreligger, og går igjennom boliges bygningsdeler. I en rapport utført av en takstmann vil boligen allerede være gjennomgått og beskrevet, og min kunde, den potensielle kjøperen, får forklart tilstanden og de tingene jeg ser både av positive og negative ting. Kanskje oppdager vi ting i rapporten som burde undersøkes nærmere og følges opp etter gjennomgangen. Jeg lager ikke en egen rapport, poenget er selve gjennomgangen og at kjøper skal være bevisst på hvordan tilstanden er før han/hun eventuelt gir bud på boligen.

Har du inntrykk av at folk blir skremt fra å kjøpe boligen etter en gjennomgang dersom det dukker opp negative ting?

“Nei, men de blir bedre i stand til å vurdere sin egen risiko og hvilke oppgraderingsbehov som er nødvendige på kort og noe lengre sikt. Min erfaring er at det er nettopp en slik gjennomgang som må til for enkelte, for å faktisk tørre å legge inn bud i den aktuelle boligen.

Ikke nødvendig for alle boliger

Andelen som tar med en bygningskyndig på visning er økende.

Dersom du lurer på om du skal ta med deg en bygningskyndig på en aktuell visning vil jeg anbefale at du gjør følgende vurdering:

• Hvor stor og oversiktlig er boligen, en liten bolig er lettere å vurdere enn en enebolig med kjeller og andre ulumskheter
• Hva sier boligsalgsrapporten om tilstandsgradene?  Er det stort sett tilstandsgrad 1 er det en stor mulighet for at boligen er i god stand og at ting ikke bør undersøkes nærmere av en fagmann.
• Følg magefølelsen og ditt eget behov for trygghet.  Det er ikke galt å bruke noen få ekstra kroner på å minske din egen risiko når du gjør et av livets største investeringer.

Som boligkjøpsrådgiver slår jeg alltid et slag for fagekspertisen.  Boligmarkedet er ikke for amatører, det gjelder også på det bygningstekniske området.  Og bruker du gode rådgivere når du føler behov for det, vil du aldri angre.

Les om våre tilleggstjenester her.