Slik er reglene for utleie i borettslag

Nylig hadde vi en kunde som jobbet i utenrikstjenesten, og som ønsket å kjøpe en bolig som stod klar når hun flytter hjem om et par års tid. Området hun søkte i, hadde mange borettslagsboliger, og det ville være svært begrensende å bare søke etter selveierboliger.

Da er det godt å vite at det finnes unntaksbestemmelser:

Borettsloven § 5-6 (1)2 gir styret mulighet til å tillate utleie uten opptjent botid dersom andelseier har en “særlig grunn”.

Dette kan være som følge av arbeid,utdanning,militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner.

Dermed kunne vi søke etter både andels og selveierboliger for vår kunde.

Ironisk nok endte hun opp med en selveierbolig, så unntaksbestemmelsen  måtte ikke benyttes denne gang.

Styret bestemmer

Dersom du skulle komme i en slik situasjon, enten som kjøper eller andelseier som trenger å leie ut mer enn 3 år av gangen, må du vite at styret skal gi sin godkjenning og vurdere om den særskilte grunnen er “innafor” eller tungtveiende nok. Det er altså ingen automatikk.

Fra tidligere sak med kunde har jeg oppdaget at mange styrer ikke kjenner til unntakene, og det kan være vanskelig å få en godkjenning i den korte tiden før en budrunde.

Så det er en risiko man må ta. Men er grunnen tungveiende nok, er du rimelig sikker på å få det godkjent i ettertid. Styret må nemlig  ha saklig grunn for å nekte.

Ja takk begge deler

Jeg synes hovedregelen om ett års botid før utleie, er god fordi den hindrer at investorer kjøper opp borettslagsboliger for utleie.  Det er bra for bomiljøet at antall utleieboliger ikke blir for mange. Og det ligger i borettslagsmodellen at folk skal eie eiendommen sammen for å bo der selv.

Men unntaksbestemmelsen er også bra slik at borettslagsboliger også kan kjøpes av  folk som på sikt vil bo i boligen, men som av særlige grunner ikke kan bo der hele tiden.

I dagens boligmarked er det  viktig for kjøperne å ha så stort handlings og mulighetsområde som mulig.