Derfor er det ikke lovfestet rett til handicap plass i borettslag

Av: Dato: Boligmarkedet

I vår skrev jeg en blogg om at eierseksjonssameier må endre parkeringspraksis på grunn av lovendring.  Bytterett må inn i vedtektene fra 1.1.2019. Observante lesere spurte meg hvordan dette forholder seg i borettslag.  Nå har jeg endelig svaret, og det er dessverre litt nedslående.

Fra 1.1.2019 må alle eierseksjonssameier ta inn i vedtektene at dersom en person som har dokumentert behov for handicap plass flytter inn, eller en eksisterende beboer får et slikt behov, har vedkommende rett til å få byttet til seg en slik plass.  Den som har fått tildelt en slik plass, for eksempel når sameiet var nytt, og ikke har særskilt behov må vike.  Lovbestemmelsen er innført for å sikre at de tilrettelagte plassene som bygningsforskriftene pålegger utbyggere å etablere, blir videreført etter formålet.  Det skjedde dessverre ikke  så ofte når det var frivillig, fordi folk ikke ville gi fra seg den mer romslige plassen de hadde fått en gang. Og når det ikke var et lovkrav var det vanskelig ikke mulig å tvinge noen.

Hvordan er lovreguleringen av handicap parkeringsplasser i borettslag?

Svaret er at det ikke er lovregulert på samme måte som i Lov om Eierseksjoner.  Det er opp til det enkelte borettslag å ta dette inn i vedtektene. Mange utbyggere og stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn, men så lenge det ikke er lovpålagt glipper det dessverre nå og da.

Jeg har vært i kontakt med Norske Boligbyggelags Landsforbund som melder at såvidt de kjenner til er det ikke planer om å innføre en lovbestemmelse om dette i borettsloven.  Årsaken til dette er uvisst, men det kan hende at myndighetene tenker at stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn i vedtektene og at problemet dermed ikke er så stort.

Da vi må altså markedet og de som trenger en tilrettelagt plass, forholde seg ulikt i forhold til dette alt etter hva slags eierform boligen du vil kjøpe deg inn i eller bor i har.  Er du eller blir du avhengig av en tilrettelagt plass,  må du altså være ekstra på vakt hvis boligen og parkeringsplassen er i et borettslag. Dette er uheldig, det burde være en rettighet uansett boform.

Vedtektsbestemmelse kan innføres frivillig

Selv om det ikke er lovpålagt å ha vedtektsbestemmelser om bytterett ved behov for handicap parkering er det fullt mulig å innføre en vedtektsbestemmelse om dette.  Det krever 2/3 flertall i generalforsamlingen.

Her er en bra formulert vedtektsbestemmelse som OBOS bruker i sin nybyggingsprosjekter:

All kred til OBOS og andre “flinke” utbyggere.  Så får vi se hva fremtiden bringer i forhold til å sidestille rettigheter i sameier og borettslag.

Les også:     Rullestolbruker Heidi kapret drømmeboligen på Mortensrud

Kommentarer (1)

Slik kan du skape et interiør med god flyt

Av: Dato: Uncategorized

Nettet og magasiner flyter over av gode eksempler og interiørtips.  Men det er ikke så enkelt å oversette det til boligen du allerede har eller skal flytte inn i .  Derfor kunne nok mange tenke seg å få litt profesjonell hjelp.  Men hva slags hjelp tilbys og blir det ikke fryktelig dyrt?

Nei, det behøver ikke å bli veldig komplisert og dyrt å få hjelp av en som er profesjonell på interiør, sier Cecilie Marø.  Hun driver sitt eget firma Marø Interiør og er spesielt opptatt av å hjelpe folk med å skape en bra soneinndeling, god bruk av rommene samt fin flyt i boligen.  Ved siden av å hjelpe deg til å velge materialer og farger som passer både deg og boligen din.  Hun er utdannet interiørarkitekt men liker å kalle seg interiørdesigner.  Jeg ønsker å hjelpe kunder med alt fra enkle innredningsråd til mer helhetlige designløsninger for boligen.  Derfor er interiørdesign mer dekkende for hva jeg leverer, forteller hun videre.

Hva slags folk kan man regne med å treffe på hvis man søker hjelp til interiør og innredning?

  • Boligstylist.  Innreder boligen med egne møbler, brukes ofte ved salg av bolig.
  • Interiørveileder.  Kommer hjem til deg og gir tips om ominnredning og nye løsninger/møbler.
    Deretter går du veien videre selv.
  • Interiørkonsulent. Interiørkonsulenten kommer hjem til deg på en befaring, snakke med deg og ta nødvendige bilder og oppmåling. Etter dette vil de utarbeide et moodboard som er et veiledende verktøy med inspirasjonsbilder. Dersom du ønsker deg kan interiørkonsulenten levere  forslag på produkter.
  • Interiørdesigner. En interiørdesigner bygger på de samme elementene som interiørkonsulenten.  Men nå vil du få også få en konkret møbleringsplan, 2D- og 3D-tegninger, en belysningsplan og en mer konkret shoppingliste med produkter. Interiørdesigneren leverer en løsning der dere sammen skaper en total løsning for boligen.
  • Interiørarkitekt. Interiørarkitekten er utdannet arkitekt og tegner løsninger samtidig som de kan levere full pakke på design og interiør.  De jobber som regel med litt større oppdrag.

Det er ikke min oppgave å bestemme hva slags hjelp folk skal benytte seg av, sier Cecilie.  Men velger du en person med solid utdanning innen faget vil du være mer sikker på at helheten ivaretas.  Samtidig er mitt mantra at ting ikke behøver å gjøres mer komplisert enn de er.  Derfor tilbyr jeg alt fra enkel interiørveiledning til mer fullstendige løsninger til mine kunder.  Utdanningen og fagkompetansen min tar jeg med meg uansett om oppgaven er liten eller stor, avslutter hun.

Se hva Cecilie kan tilby her.

Et godt interiørdesign øker boligens verdi

Som boligkjøpsrådgiver har jeg erfart at å søke profesjonell interørbistand kan øke både verdien og bokvaliteten på boligen.  Nøkkelen ligger i at de som er proffe ser løsninger som vi vanlige dødelige ikke ser.  Dermed kan boligens potensiale utnyttes enda bedre.  Samtidig må terskelen til fagkompetanse være så lav som mulig.  Det mener vi å ha fått til med vårt samarbeid med et lite og fleksibelt firma som Marø Interiør.

 

Kommentarer (0)

Hva kan du gjøre hvis du oppdager villedende markedsføring av bolig?

Av: Dato: Rådgivning

Reglene for hvordan boliger skal markedsføres er hjemlet i Markedsføringsloven.  Denne er generell og gjelder mange varer og tjenester.  Derfor har Forbrukertilsynet utarbeidet en veileder for markedsføring av bolig som alle som markedsfører bolig og fritidseiendom i profesjonell sammenheng er pliktig til å følge.  Veiledningen er nå blitt oppdatert.

“Forbrukertilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som jobber for å gjøre markedene enklere og tryggere for forbrukerne” står det i innledningen til veilederen.  I forbindelse markedsføring av bolig er det du som er kjøper som er forbrukeren.  Derfor kan det være greit å vite at reglene finnes og hva du kan gjøre hvis du merker at de ikke blir fulgt.

Veiledningen er omfattende og ikke uten videre enkel for en forbruker å lese, men vi får håpe at de som skal sørge for å følge den, eiendomsmeglerne, får med seg innholdet.  Det er det grunn til å tro siden deres organisasjoner har vært viktige høringsinstanser.

Her er noen viktige punkter fra veiledningen som du kan støte på når du er på boligjakt:

  • Boligannonser, enten de er på nettsider, sosiale medier eller papir skal gi et dekkende bilde av boligen både hva gjelder pris og standard.  Forbrukertilsynet mener at all annonsering av bolig, selv enkle “teasere”  bidrar til at folk tar en kjøpsbeslutning. Derfor skal all viktig informasjon være lett tilgjengelig med en gang boligen annonseres, uansett annonsemedium.
  • Dersom det ikke er plass til å få med den totale prisen og gi et balansert bilde av boligen, skal det være en henvisning eller link som på en enkel måte gir deg tilgang til opplysningene, for eksempel tydelig link til salgsoppgaven.
  • Med balansert bilde av boligen menes at både positive og negative sider ved boligen skal opplyses om. Beskrivelsen skal omfatte boligen slik den er på salgstidspunktet.  Mulig fremtidig potensiale, for eksempel at en 2 roms  kan bli 3 roms kan omtales men ikke fremheves i overskriften.  Alle bilder som viser hvordan boligen kunne blitt må merkes med dette.
  • På bilder av innredede kjellerrom som ikke er byggesøkt skal billedteksten opplyse om dette.
  • Ved prisopplysninger skal det i tillegg til en prisantydning fremkomme eventuell fellesgjeld og alle omkostninger som til sammen utgjør totalpris.  Tidligere var det ikke pålagt å legge inn omkostninger i totalprisen.

Les også:   Forteller salgsoppgaven deg alt om boligen

Hva kan du gjøre?

Det viktigste er at du er obs på hvordan boligen du er interessert i er markedsført.  Får du lett tilgang til opplysningene du trenger og er de balanserte i forhold til alle sider ved boligen? Er billedtekstene opplysende og sannferdige i forhold til det du leser eller ser på visningen?

Du bør rett og slett være litt kritisk i forhold til det som blir presentert.

Les hvordan du kan søke erstatning fra megler

Eiendomsmeglere flest vil være opptatt av å følge markedsføringsreglene, men så lenge de lever av å oppnå best mulig pris for selger, kan det hende at noen faller for fristelsen og bryter reglene.  Eller i alle fall balanserer på grensen til det som er lovlig eller anbefalt.

Oppdager du noe du mener er grove brudd på markedsføringsloven kan du klage til Forbrukertilsynet som har myndighet til å kreve retting og ilegge gebyrer.

Kommentarer (0)

Hvor mye kan jeg kjøpe for når det er fellesgjeld?

Av: Dato: Rådgivning

Dette er det mest stilte spørsmålet jeg får, særlig fra yngre kjøpere.  Det må jo bety at det er litt uklart hvordan dette henger sammen.

Da tar vi en rask gjennomgang:

Fellesgjeld er den gjelden som borettslaget, og i noen tilfeller sameiet, har tatt opp for å dekke kostnader, enten ved oppstart og bygging eller til vedlikehold av den felles bygningsmassen.

Denne fellesgjelden fordeles ut på hver enkelt bolig i forhold til en fordelingsnøkkel som samsvarer med hvordan felleskostnadene er fordelt i boligselskapet.

Når du kjøper en bolig med fellesgjeld overtar du ansvaret for å betale denne boligens andel av renter og avdrag på boligselskapets fellesgjeld.  Du overtar en fremtidig forpliktelse og derfor regnes fellesgjelden som en del av kostnaden ved å kjøpe boligen.

Salgspris + fellesgjeld = totalpris

Når en bolig med fellesgjeld legges ut for salg er den som selger, som oftest eiendomsmegler, forpliktet til å opplyse prisantydning eller ønsket pris sammen med andel fellesgjeld og til slutt totalprisen for boligen.

Eks:
Prisantydning
2 500 000,-
Fellesgjeld
1 932 000,-
Totalpris
4 432 000,-

OK:
da vet du hva leiligheten egentlig koster, kr 4.432.000 – forutsatt at den blir solgt til prisantydning.

Du har fått finansiering i banken med et lån på kr 4.000.000.
Kan du da by på denne boligen?
Svaret er nei.  Banken tar med fellesgjelden i rammen for din finansiering og du vil ha kr 432.000 for lite til å kunne finansiere denne boligen.

Hvorfor er banken så “kjip” og tar med fellesgjelden

Jo fordi banken tar utgangspunkt i totalprisen inklusive fellegjeld når de beregner sin sikkerhet.  De må også vite at du klarer å oppfylle de månedlige forpliktelsene.  Med en fellesgjeld på kr 1.932.000 som i dette tilfellet, vil felleskostnadene bli kr 9.444 pr mnd inklusive renter og avdrag på fellesgjelden.  I tillegg skal du dekke renter og avdrag på ditt private lån.

Regn deg bakover fra finansieringsrammen

Den enkleste måten å beregne dette på når du lurer på hvor mye du kan by, kan være å legge sammen egenkapital og lånetilsagn i bank og deretter regne bakover ved å trekke fra den oppgitte fellesgjelden.  Da står du igjen med maks beløp som du kan by på boligen.

Med utgangspunkt i eksempelet over:
Egenkapital er kr 700.000 , lånetilsagn er kr 3.800.000, det vil si samlet finansieringsramme er kr 4.500.000.
Kr 4.500.000 minus 1.932.000 (andel fellesgjeld) = kr 2.568.000, dvs at ditt maks bud ikke kan være høyere enn kr 2.568.000 som er kr 68.000 over prisantydningen.

Husk også at du skal dekke omkostningene ved salget. I de fleste lånetilsagn er det forutsatt at omkostningene skal dekkes innenfor lånetilsagnet, men i noen tilfeller står det + omkostninger.  Eller det forutsettes at omkostninger skal dekkes av din egenkapital.  I eksemplet over forutsetter jeg at du har penger til omkostninger utenom.

Omkostningene er lave for borettslagsboliger og svært høye, 2,5% av kjøpesum for selveierleiligheter.

Klart som blekk?

Antagelig.   Ikke lett dette her.

Skulle du ha noen flere spørsmål er det bare å kontakte meg .

 

Kommentarer (5)