Som kjøpsrådgivere merker vi at det foregår en systematisk underprising av leiligheter sentralt i Oslo. Dette skaper forvirring og motløshet hos kjøperne og et feil inntrykk av boligprisene i byen. Ikke rart at alt går skyhøyt over prisantydning når disse bevisst er satt alt for lavt.
Eiendomsmeglerbransjens organisasjoner og foretak innrømmer nå at underprising er en ukultur som er til ugunst for forbrukerne og som kan skade eiendomsmeglerbransjens omdømme.
Minst 250.000 under markedspris
Vi i Boligkjøpsmegling har merket dette i hele 2015, spesielt når vi har bistått unge mennesker med å finne en leilighet i populære sentrumsbydeler. Vi bruker de samme analyseverktøy som salgsmeglerne og foretar et markedsestimat før vi anbefaler en bolig. Her avdekker vi systematisk store differanser og alltid slik at prisantydningen er lavere enn markedsprisen. En stikkprøve blant 20 to roms leiligheter nå i september viste at prisantydningen var satt i gjennomsnitt kr 250.000 eller 10% lavere enn markedsprisen.
Egenkontroll eller nye regler?
Meglernes motiver for å underprise kan ha sin forklaring i kampen om salgsoppdragene, fokuset på best mulig pris, takstsystemet og flokkmentalitet. Det er opp til hver enkelt megler å fastsette prisantydningen og kommunisere med selger rundt dette. I henhold til bransjenormen skal de gi en objektiv vurdering av forventet salgspris, og prisantydningen skal ikke settes lavere enn dette.
Spørsmålet vi stiller oss er om meglerne er voksne nok til å takle denne oppgaven. Og om meglerforetakene har vilje og evne til å oppdra sine meglere til å foreta objektive prisvurderinger.
Eller må bransjen igjen underlegges regel- eller lovendringer for at de skal gjøre jobben sin?