Borettslag eller sameie – hva er best?

Av: Dato: Rådgivning

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.  Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.  Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.  Jeg har tidligere  understreket hvor viktig det er å sjekke opplysningene fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.  Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.  Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

Fordeler og ulemper ved begge boformer

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

Borettslag:
Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

Eierseksjonssameier eller boligsameie

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

Aksjeleilighet:

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en “utdødd” organisasjonsform for boliger.  Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

Couple holding keys to their new house

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

  • Borettslag er fundert på felleskap – å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.
  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.
  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.
  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.
  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.
  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.
  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.
  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

Tilnærming

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.  Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

Nærmet seg hverandre

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

Kommentarer (0)

Kan du unngå den gale naboen?

Av: Dato: Rådgivning

Jeg innrømmer at jeg lover litt mer enn jeg kan holde i dette blogginnlegget.  Det er umulig å forsikre seg mot den gale naboen når kjøper bolig.  Men jeg kan hjelpe deg et stykke på vei for å velge det rette bomiljøet og de beste naboene.

Hva har du krav på å få vite?

Selger skal gi opplysninger til kjøper om “omstendigheter ved eiendommen som kjøperen må kunne gjøre regning med å få vite om”, slås det fast i Avhendingsloven.  Videre skal eiendomsmegler i henhold til Lov om Eiendomsmegling “sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen.”

Mye støy fra naboer eller en plagsom nabo vil for de fleste ha betydning for om de ønsker å kjøpe en bolig. Det er derfor ganske åpenbart at slike forhold, dersom de er gjentagende og vedvarende skal opplyses om.  Spørsmålet er bare om det gjøres.  Meglerens jobb er å fremheve det positive og nevne det negative.

Derfor vil du neppe se noe om vanskelige naboforhold eller støy i en salgsoppgave.  Du må derfor gå til andre kilder for å finne ut noe om dette.

Spør heller for mye enn for lite

Som boligkjøpsrådgiver innhenter jeg alltid årsberetning fra styret i boligselskapet.  Her kan man se om styret har omtalt naboklager og brudd på husordensreglene.  Du skal ikke nødvendigvis la deg skremme selv om slike helt vanlige ordensproblemer er omtalt.

Styrene omtaler dette i varierende grad og på ulike måter, det er derfor lurt å prøve å dra det ned til et realistisk nivå, for eksempel vurdere det i forhold til boligselskapets størrelse. Og folk oppfatter ting forskjellig, derfor må du selv føle på og avgjøre hvor du setter terskelen for det som er akseptabelt.  Styret har taushetsplikt og kan ikke identifisere noen spesielle personer i en slik omtale, men får du mistanke om at det er utbredt eller angår naboer til boligen du ser på,  kan du gå videre til forretningsfører og styreleder for å få vite mer.

Snakk også med naboer du treffer når du er på visning.  Ikke bare om eventuelle problemer, men bomiljøet generelt.  Naboer som ikke selv har økonomisk interesse i saken vil som regel alltid svare ærlig på dette.

Det samme gjelder styret som også indirekte har et profesjonsansvar i forhold til å gi riktige opplysninger.

Vanskelig å få erstatning

Har du fått en klar  mistanke om at noe er galt, oppsøk gjerne flere naboer for å finne ut av saken.  Det er ikke frekt å gjøre dette når det står om en av livets største investeringer.  Det er svært vanskelig å få erstatning for manglende opplysninger om naboforhold i ettertid.  Derfor er det bedre å samle mot for å grave litt ekstra i ubehagelighetene enn å sitte igjen med et naboproblem.

 

Kommentarer (0)

Husk å sjekke boder og oppbevaringsmuligheter før du kjøper bolig

Av: Dato: Rådgivning

Har du hørt om noen som har kjøpt en bolig og i ettertid oppdaget av boden i kjelleren eller på loftet ikke svarte til forventningene?  De fleste vil svare ja til dette.  Mange har rett og slett ikke sjekket dette på visning eller de har stolt på opplysninger fra megler eller selger.

Mitt råd er å insistere på å se dette uansett om megler ikke har tid, ikke har nøkler tilgjengelig eller gir gode muntlige forklaringer.  Boden eller bodene kan nemlig være viktige for din bokvalitet, og ikke minst for salgsverdien for boligen senere.

 Varierende krav til bodareal

I nye boliger er det krav til å levere 3 m2 innvendig bod og minst 5 m2 sportsbod.  I noen tilfeller kan innvendig bod være erstattet med skap løsning eller at boden i kjelleren er større en 5 m2.

Kjøper du en brukt bolig, uansett om den er av nyere dato, kan det hende at innvendig bod er fjernet av eier.  Dette er noe du vil se på visning og ikke kan kreve å få tilbakeført.

Sportsboden på 5 m2 skal imidlertid leveres for boliger som faller inn under nyere forskrifter.

Men selv om dette står i salgsoppgaven vil jeg råde deg til å sjekke bodens tilstand for å finne ut plassering i bygget i forhold til tilgjengelighet fra leiligheten, sikkerhet, mulighet for hensiktsmessig innredning og kjellerens tilstand i forhold til for eksempel fukt og renhold.

For eldre leiligheter er det ingen offentlige krav til bodens størrelse.  Mange misforstår dette og tror at når de har kjøpt bolig i en eldre gård så er det automatisk en bod på 5 m2 i kjelleren deres. Dette er ikke tilfelle, derfor er det ekstra viktig å sjekke bodforholdene knyttet til boliger av eldre dato.

“What you see is what you get” –  Derfor er det viktig å se på bodene, ikke bare stole blindt på opplysninger i salgsoppgaven.

Kan hende er det både loftsbod og kjellerbod tilgjengelig, noe som i så fall er et pluss.  Da må du huske å sjekke både i kjeller og loft.

I eldre gårder kan det også være større fare for fukt, dårlig tilgjengelighet og dårlig sikring av kjeller arealet.  Så vær på vakt og sjekk ut forholdene fysisk før du kjøper boligen!

Her kan du lese om hvilke mangler som kan gi rett til erstatning hvis ikke bolig med bodareal ikke står til forventningene.

Bruk boden som et ekstra rom

Dersom du har kjøpt en bolig som har en  bod med god tilgjengelighet kan du bruke denne aktivt i hverdagen og ikke bare som en lagringsplass for ting du aldri bruker.  Ikke kjøp dyre kvadrameter for å ha plass til hobbyartikler, vinterkåpene, de ekstra spisestuestolene eller , pinnekjøttgryta eller kista med bøker etter barna.

Alt dette kan stå i boden dersom du innreder denne fornuftig og smart.  Dette har jeg selv erfart da vi flyttet fra enebolig til leilighet.   Det tar ikke stort lenger tid å ta heisen ned i kjelleren for å hente ting tilpasset sesongen eller som vi trenger av og til enn det tar å gå ned i sin egen kjeller i en privatbolig.

Kanskje er du bekymret for sikkerheten.  Forutsatt forsvarlig sikring med lås er innholdet i boden en del av innboforsikringen.  Vil du gjøre det litt vanskeligere for uvedkommede å  kan du sette på en ekstra lås og sørge for at ting som har en viss verdi ikke er synlig fra utsiden.

Og stasbunaden og sølvet har det kanskje uansett best oppe i leiligheten.

Kommentarer (0)

Hvem bærer risikoen i bolighandelen?

Av: Dato: Rådgivning

Bolighandel er forbundet med risiko, både for selger og kjøper.  Særlig hvis det blir reklamasjoner i ettertid.  Selger kan risikere å få økonomiske krav mot seg og kjøper risikerer å sitte igjen med store kostnader til utbedring.  

Men hvem bærer den største risikoen?

I en nylig utgitt rapport på hele 395 sider har Forbrukerrådet satt søkelyset på dette.  Jeg innrømmer å ikke å ha lest hele men nøyer meg med sammendraget og presseomtalen som i seg selv byr på mange interessante problemstillinger.

Selger risikerer svært lite

Forbrukerrådet konkluderer med at selger risikerer svært lite dersom han eller hun tegner en eierskifteforsikring.  Dette på tross av at eierskifteforsikringsselskapet har rett til å gå på selger dersom det er gitt feilaktige eller manglende opplysninger.  Men dette gjøres svært sjelden.  Kravet blir enten dekket av eller avvist av forsikringsselskapet.  Det siste er selskapene svært dyktige til ifølge Forbrukerrådet.

Kjøper har en betydelig risiko

Videre mener de at boligkjøperen har en betydelig risiko i bolighandelen.   Terskelen for å nå fram med sitt reklamasjonskrav er hevet (vesentlighetskrav på 5-6% av kjøpesum) og mange krav blir derfor avvist.   De får heller ikke alltid hjelpen de trenger gjennom sin boligjøpersforsikring.

Forbrukerrådet foreslår å bytte ut dagens ordning der det ofte brukes to forsikringer, med én felles forsikring, som trygger begge forbrukerne i handelen, og der vilkårene er regulert av myndighetene.

Uenighet om konfliktnivå og risiko

Aktørene i boligbransjen vil være uenig om hvor stort konfliktnivået er i forbindelse med boligomsetning og hva som er løsningene på problemene.  Det er også betydelige økonomiske interesser forbundet med de forsikringsproduktene som er laget for å beskytte forbrukerne, noe som sikkert også farger hva slags syn man har på dette.

Men de fleste av oss har vært borte i eller hørt om noen som har hatt problemer med boligkjøp i ettertid og som ikke har nådd frem med klagesaken, med eller uten kjøperforsikring.  I ettertid hadde de nok ønsket at de hadde hatt et bedre forbrukervern eller vært mer nøye med å undersøke forholdene før de kjøpte.  Jeg tror det finnes mange gode argumenter for å hevde at kjøperne bærer den største risikoen i bolighandelen slik systemet er i dag.

Vi råder våre kunder til å tegne kjøperforsikring.  Ikke fordi den beskytter dem mot feil og mangler eller fritar dem fra egen undersøkelsesplikt.  Men har de denne vil de i alle fall bli representert av en advokat dersom det skulle oppstå problemer i ettertid.

Så får fremtiden vise om det dukker opp produkter som kan beskytte kjøper på en bedre måte.

Bedre føre var enn etter snar

Det viktigste rådet vi gir våre kunder er å være føre var, nemlig  å ta undersøkelsesplikten alvorlig.

Bruker du en boligkjøpsrådgiver vil du få betydelig hjelp til å ivareta undersøkelsesplikten.  Vi bruker vår erfaring og trenede øyne for å avsløre det som eventuelt overselges eller underkommuniseres. Vi sjekker alltid salgsmaterialet og teknisk tilstandsrapport nøye og spør gjerne takstmannen eller annen bygningskyndig dersom vi er i tvil.

Med andre ord jobber vi etter prinsippet “bedre føre var en etter snar”..

Bank i bordet :
Så langt har vi lykkes i den forstand at ingen av våre kunder har havnet i reklamasjonskøen.

Les også:            Derfor bør du sjekke opplysninger

Kommentarer (0)