Derfor må boligsameier endre parkeringspraksis

Av: Dato: Boligmarkedet

I forbindelse med ny eierseksjonslov som kom 1.januar i år er det innført en ny bestemmelse som er til glede for alle rullestolbrukere og andre som har behov for tilpasset parkeringsplass.  Jeg har selv på vegne av en av mine kunder, opplevd problemstillingen med manglende handicap plass på kroppen og glad for at “bytteplikten” nå blir lovregulert.

Vanskelig å få tak i handicap plass

I 2016 skrev jeg om min kunde Heidi som er rullestolbruker og var på boligjakt.  Vi lyktes med å skaffe henne en god og romslig leilighet med handicap parkeringsplass på Mortensrud i Oslo.  Boligjakten gikk ikke helt uten problemer, mye på grunn av at handicap parkeringsplass ikke ble gjort tilgjengelig mange steder.

Jeg undersøkte litt rundt saken og det viser seg at lovgivningen var skrudd sammen slik at de som bygde boliger gjennom kommunale reguleringer ble pålagt å lage et visst antall handicap plasser.  Disse skulle tildeles eventuelle beboere med behov som kjøpte første gang.  Som regel var det ikke “nok” beboere med handicap plass da anlegget var nytt.  Dermed ble plassene tildelt andre som ikke hadde særskilte behov.  De fikk til gjengjeld gleden av å disponere en bredere og bedre plass enn øvrige beboere.  MEN det var ikke lovpålagt å vedtektsfeste i sameiet at de som hadde fått handicap plasser og som ikke hadde særskilt behov, måtte bytte til en vanlig plass dersom en person med behov for bred plass kjøpte seg inn i sameiet senere. Noen sameier vedtektsfestet allikevel dette, men svært mange gjorde det ikke.  Og når det ikke er lovpålagt blir det svært vanskelig å få noen til å bytte plass frivillig.  Vi opplevde under boligjakten til Heidi, at styrene i sameiene ikke ønsket å involvere seg i dette.

Les Heidis historie her:   Rullestolbruker Heidi kapret drømmeboligen

Nye tider fra 2019

Nå er altså dette misforholdet rettet opp ved ny § 26 i Lov om Eierseksjoner:

Fra 1.1.2019 må alle sameier ta bytteretten inn i vedtektene sine. Og vedtekter må følges.  Har du behov for handicap plass og ledige plasser finnes, har du rett til å få tildelt en slik i bytte mot den vanlige plassen som følger boligen.

Det må anses som lite samfunnsnyttig at store gode parkeringsplasser blir bygget for folk som ikke har bruk for dem mens de som virkelig trenger det blir stengt ute.  Rullestolbrukere eller bevegelsehemmede har rett til å til å kjøpe seg en god bolig uten at tilgangen på adekvat parkeringsplass skal stå i veien for dem.

Jeg husker jeg kjente meg opprørt over tilstandene den gang jeg hjalp Heidi med bolig.  Nå føler jeg glede over at disse skjeve forholdene blir rettet opp.

Gratulerer med nyttig og rettferdig lovbestemmelse!

 

Kommentarer (0)

Vil ny boligstrategi sikre deg et tryggere boligkjøp?

Av: Dato: Boligmarkedet

Regjeringen la før ferien frem et notat om “Fornyet strategi for boligmarkedet” som skal munne ut i en stortingsmelding om forbrukerpolitikk våren 2019.  Hva kan dette bety for deg som boligkjøper?

Les strategidokumentet her.

Best mulig informasjongrunnlag

For å sikre forbrukernes interesser og dempe konfliktnivået i bolighandelen (1 av 4 saker ender i konflikt) foreslår regjeringen tiltak som øker informasjonsgrunnlaget ved boligsalg samt noen endringer i avhendingslova.

  • Selger skal ikke lenger kunne ta “as is” eller “som den er” forbehold ved salg til en forbruker.  Det betyr at selger ikke kan fraskrive seg ansvar for skjulte feil og mangler.
  • Selger vil uten forbehold om “as is” måtte opplyse om svakheter i boligen i større grad enn i dag og får dermed et sterkt insentiv for å bestille en tilstandsrapport.  Dette er ikke obligatorisk i dag og vil neppe bli det heller.  Men den vil bli langt viktigere å kjøpe for selger å ha dersom “as is” fjernes.
  • Fjerningen av “as is” vil i praksis også bety at vesentlighetsterskelen for mangler blir borte og det blir enklere å klage på og kanskje også få medhold for feil og mangler som er på mindre beløp enn flere hundre tusen kroner.
  • Samtidig foreslår regjeringen å lovfeste en bagatellbegrensning for mangler samt økte krav til kjøpers undersøkelsesplikt.  Dette vil bli gjennomført ved å lovfeste at kjøper skal “anses å kjenne til forhold som er tydelig beskrevet i en tilstandsrapport eller salgsmaterialet”. Dermed kan ikke disse forholdene påberopes som mangler
  • For å sikre at tilstandsrapportene holder tilstrekkelig kvalitet foreslås det å fastsette i forskrifter minstekrav til tilstandsrapporter, både hva gjelder innhold og de bygningskyndige som utarbeider dem.

Les også:    Derfor trengs det bedre info om boligens tilstand

Tiltakene som går på tryggere bolighandel er alle rettet mot å skjerpe kravene til selger, kjøper og de bygningskyndige som bidrar i bolighandelen.  Samt bedre informasjonen forut for handelen, noe som også vil stille krav til eiendomsmegleren som selger boligen.  Dette er positivt, og for å skape balanse er det rimelig at også kjøper tar sin del av ansvaret.

Kjøpers mulighet til å undersøke boligens tilstand

Men for å sikre forbrukerinteressene enda bedre burde det gjennomføres tiltak som ville gi kjøper bedre tid og mulighet til å undersøke boligens tilstand, gjerne sammen med en egen rådgiver.  Dette er ikke mulig så lenge vi har et system hvor avtalen er bindende for partene med en gang selger har akseptert budet og mange boliger omsettes i løpet av en uke.  God informasjon er vel og bra, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å hindre konflikter i ettertid. I våre naboland gis det “angrefrist” inntil boligen er undersøkt eller kjøpekontrakt er undertegnet.  Jeg registrerer at noe slikt ikke er aktuell politikk her i landet.

Les også:  Redd for å kjøpe katta i sekken

Behov for reguleringer

Øvrige forslag i strategien går på forenkling av byggeprosesser og byggetekniske krav.  Det er rundt disse tiltakene nåværende regjering først og fremst har satt inn hovedstøtet i boligpolitikken.  Det er viktig med forenklinger. Spørsmålet er bare hvem som tjener på dette – forbrukerne eller utbyggerne?

Det varsles også om tiltak som skal hindre “hyblifisering” og spekulasjonsutleie i sameier.  Dette er positivt og viser at det er behov for reguleringer av boligmarkedet og ikke bare la markedet styre.

Vi kan konkludere med at du som boligkjøper kan, hvis disse forslagene blir vedtatt,  belage deg på å få bedre informasjon og noen færre forbehold i salgsmaterialet.  Samtidig må du være  mye mer våken og bevisst når du skal kjøpe bolig.

 

Kommentarer (0)

Derfor trengs det bedre info om boligens tilstand

Av: Dato: Boligmarkedet

Det siste året har vi sett forbedringer i beskrivelsen av boligens tilstand ved salg, først og fremst fordi de fleste eiendommer har en teknisk tilstandsrapport som en del av prospektet.  I undersøkelser oppgir et flertall av boligkjøpere at de leser denne grundig, men de oppgir samtidig at de savner bedre beskrivelser av boligens tilstand i salgsoppgaven.

Dette kan tyde på at kjøperne ikke får det overblikket de ønsker seg gjennom gjeldende system og regelverk og at mange gjennomfører boligkjøp uten å være trygge på tilstanden til boligen de kjøper. Isteden ender mange boligkjøp i klager og konflikt etter gjennomført kjøp.

Forbedringer på gang

Myndighetene og mange interesseorganisasjoner er heldigvis også opptatt av dette og ønsker seg forbedringer.  Det er nå etter 9 år i skuffen, børstet støv av  NOU 2009: 6 om bruk av tilstandsrapporter og trygg bolighandel.  Nye forslag har nylig vært ute til høring.

Huseiernes landsforbund, Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund, NITO Takst og Norges Eiendomsmeglerforbund har gitt en felles høringsuttalelse til Justisdepartementet.

Her er det spesielt tre ting som går på å forbedre kjøpers mulighet til å sette seg inn i boligens tilstand og forbedring av innholdet i tilstandsrapportene.

Offentlig godkjent tilstandsrapport 

En offentlig godkjent standard tilstandsrapport vil sikre at alle viktige opplysninger er med og at rapportene blir enklere å forstå.  Når det gjelder spørsmål om tilstandsrapporten skal være obligatorisk eller ikke, går høringspartnerne ikke inn for å gjøre dem obligatoriske for alle salg og foreslår heller insentiver for at flest mulig skal velge å bestille en slik rapport.
Jeg vil stille spørsmål ved om slike insentiver vil virke overfor en selger som er opptatt av at salget skal være “billigst mulig”.  Det kan se ut som om slike hensyn ligger bak valget om ikke å gå inn for obligatoriske rapporter.

Autorisasjonsordning for takstmenn.


Tilbydere av tekniske tilstandsrapporter må være autorisert og oppfylle offentlige krav til utdanning og ansvar.  Derfor foreslås å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn.

Bedre tid etter visning


Høringspartnerne foreslår at det stilles krav til at fullstendig salgsinformasjon og teknisk  tilstandsrapport skal være helt åpent direkte tilgjengelig gjennom de vanlige markedskanalene  samtidig som boligen legges ut på markedsportaler, og at korteste akseptfrist er 12:00 andre dag etter visning.

En utvidelse på en dag til å sette seg inn i salgsmaterialet og tilstandsrapporten etter visning er ikke akkurat et revolusjonerende forslag, men det gir i alle fall kjøper litt bedre tid til å sette seg inn i tilstanden eller søke faglig bistand.

Fremdeles fort men kanskje ikke så gæli?

Forslagene til endringer bærer preg av at vi i Norge har et system hvor hensynet til rask avklaring og salg for selger ønskes prioritert. I tillegg skal det helst ikke koste så mye å selge en eiendom.  I andre land kan et boligsalg ta flere uker før salget er endelig avklart og kjøpere får lang tid til å undersøke eiendommen før de er bundet.  Dit kommer vi aldri og disse systemene har sikkert også sine negative sider.

Men la oss håpe at de foreslåtte tiltak sammen med en revisjon av avhendingsloven vil føre til forbedringer, styrker kjøpers stilling og demper konfliktnivået.  Det gjenstår se hva politikerne bestemmer seg for.

Akkurat nå sitter vi og vurderer en større enebolig uten tekniske tilstandsrapport, kun en gammeldags takst.  Det oppleves mangelfullt både for oss som boligkjøpsrådgivere og vår kunde.  Det kan hende at saken ender i kjøp på tross av dette.  Samtidig legger denne mangelen en betydelig demper på kjøpslysten.  Kanskje velger kjøper å engasjere en egen taktsmann, noe som i utgangspunktet burde ha vært unødvendig.

 

 

Kommentarer (0)

Slik ble året 2017 for boligkjøperne

Av: Dato: Boligmarkedet

Et spennende boligår går mot slutten.  Vi har gått fra et sterkt stigende marked til kjøpers marked.  Ingen vet nøyaktig hva det nye året vil bringe med seg, men alle tegn tyder på at det fremdeles vil være et godt marked for de som skal kjøpe.  Men, hva skjedde egentlig i 2017?

1.kvartal – et presset boligmarked

Året startet med stigende priser og et forholdsvis lavt tilbud av boliger.   Folk var opptatt av å komme seg inn på boligmarkedet før prisene steg enda mer.  Det synes vi var fullt ut forståelig, men vi var samtidig opptatt av å understreke at dette ikke måtte skje for enhver pris.  Derfor rådet vi en del av våre kunder til å stoppe opp i budrunden når prisene steg langt over markedsverdien.  Det kommer alltid nye muligheter og som kjøpsrådgivere er vi opptatt av at kjøpere skal betale så riktig pris som mulig og ikke tape penger ved neste korsvei.  I denne perioden jobbet vi blant annet med kunder bosatt i utlandet som var redd for at boligprisene ville løpe fra dem slik at de ikke fikk anledning til å kjøpe seg boligen de ønsket når de kom tilbake til Norge.  Det var et skremmeskudd at prisene kunne stige så mye på kort tid, og selv om de fleste visste at dette ikke kunne fortsette føltes det trygt å ha etablert seg i markedet først som sist.

Les historien Trine i utenrikstjenesten som “fjernkjøpte” bolig

Har vi snart nådd toppen?

I mars stilte jeg dette spørsmålet i et blogginnlegg.  I spørsmålet lå både en spådom og et ønske på vegne av boligkjøperne.  Det viste seg at ønsket ble oppfylt, for i april 2017 nådde boligprisene i Oslo sitt foreløpige toppunkt.   Tilbudet av boliger til salgs økte kraftig og på kort tid snudde det fra et sterkt selgers marked til kjøpers marked.  I skrivende stund har hele den kraftige prisveksten fra 2016 og første kvartal 2017 pluss litt til, blitt spist opp av prisfall måned for måned.  Gjennomsnittlig m2 pris for leiligheter i Oslo gikk ned fra kr 75.400 pr m2 til kr 67.500 fra april til og med november.

I transformasjonen fra selgers til kjøpers marked oppdaget vi at mange førstegangskjøpere kom på banen og ønsket hjelp til å finne sin første bolig.  Nå var det roligere i markedet, mer å velge mellom og muligheter til å nå opp i budrundene.  Vi hadde gleden av å komme i mål med boligkjøp sentralt i Oslo for flere yngre samboerpar og et søskenpar.  Prisene var fremdeles høye men oppnåelige.  Vi var opptatt av at de skulle gjøre gode kjøp som også tok høyde for at det var et fallende marked.  Selv om vi bør tenke langsiktig ved boligkjøp er det viktig å ha i bakhodet å forhindre tap dersom det blir nødvendig å selge tidligere enn planlagt.

 

Nye boliger har et for høyt prisnivå – med noen få unntak

De fallende boligprisene i bruktboligmarkedet fikk veldig raskt negativ smitteeffekt på salg av prosjekterte boliger.  Det ser ut til å gå veldig tregt fremdeles.  Utbyggerne er svært lite villige til å justere prisene for å øke salget og velger heller å sitte med usolgte boliger.  Antall nye prosjekter som er lagt ut for salg i de to siste kvartaler er redusert til et minimum, og de som er lagt ut har noe lavere priser enn i 2016.  Men fremdeles er prisene veldig høye sammenlignet med bruktboligprisene.  Vi vil derfor ikke anbefale å gå inn på kjøp av en prosjektert bolig som er priset ut ifra 2016/tidlig 2017 nivået.

Les også:      Hvorfor kuttes ikke prisen på nye boliger?

Det som imidlertid kan være lurt hvis du har lyst på en helt ny bolig, er å se etter resalg av nye snart innflyttingsklare boliger.  Det vil si at første kjøper selger sin kontraktsposisjon videre.  Her har det tidligere vært store penger å hente for små og store investorer.  Men på grunnlag av prisnedgangen har de måttet reversere en god del på sine prisforlangende.  Og en del av de som har satset er avhengig av å selge før innflytting for å slippe å finansiere og betale kjøpesummen.  Vi har bistått to kunder med å kjøpe en slik bolig nå mot slutten av året, en var foreldrekjøp til ung student, den andre til kunde som måtte ha en moderne bolig med universell tilgjengelighet.  Ved et slikt kjøp får du ikke se den ferdige boligen og det kan være vanskelig å treffe riktig på pris i forhandlingene.  Det er derfor en litt annen tilnærming enn ved bruktboligkjøp.  Da vi har spisskompetanse på nye boliger har vi klart å ha fått til et godt resultat for våre kunder.

Les også:                  Kinderegg for Stavanger familie

Boligen er først og fremst et hjem

Vi tror, i likhet med mange andre, at kjøpers marked fortsetter også i 2018.  Hvorvidt prisene vil flate ut eller synke ytterligere er vanskelig å svare på, men sannsynligvis er det meste av priskorreksjonen tatt i løpet av dette året.

Les også:               Hvilke spådommer om boligmarkedet kan du stole på

Det er viktig å treffe optimalt i markedet, men trenger du å skifte bolig eller komme inn på boligmarkedet, råder vi deg til å gjøre det når det passer deg og din livssituasjon og å tenke så langsiktig som mulig.   Det er sunt at vi nå er inne i et mer normalt marked hvor boligen ikke bare ses på som et investeringsobjekt men som et fremtidig hjem.  Vi har hjulpet mange mennesker med å kjøpe seg et hjem i 2017 og gleder oss til fortsettelsen.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

 

Kommentarer (0)