Hva betyr elektronisk tinglysing for deg?

Av: Dato: Boligmarkedet

Tinglysing er en offentlig registrering av avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser. De viktigste avtalene som er gjenstand for tinglysning når det gjelder fast eiendom og bolig er skjøter (dokumenter som overfører og dokumenterer eiendomsrett) og pantobligasjoner(gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). En avtale kan godt være bindende mellom parter selv om den er tinglyst, men ved å tinglyse oppnår du rettsvern overfor utenforstående (tredjemann) og tinglyste rettigheter må respekteres uansett om man kjenner til dem eller ikke.  

 Kan ordnes privat

Det som er som tinglyst i den såkalte “grunnboka” hos Kartverket er det som gjelder. Både profesjonelle og privatpersoner kan sende papirer til tinglysing.  Som regel er det eiendomsmegler som tinglyser skjøter og hjemmelsdokumenter  som overfører eiendommen fra selger og kjøper.  Men også privatpersoner kan gjøre dette. Og du kan for eksempel ordne tinglysingen selv, hvis samboeren skal kjøpe seg inn i boligen din og få en eierandel.

Tinglysingen blir riktig og går raskere

Problemet kan være, dersom du ikke er vant til å sende inn skjøter og, som meg, har skjemaskrekk, at skjøtet blir fylt ut feil eller mangler noen underskrifter.     Da vil det, når Kartverket i Hønefoss får det i posten, bli manuelt behandlet, og dersom noe er feil returnert per post som ikke godkjent. Så er det på’an igjen!
Også profesjonelle aktører som eiendomsmeglere har inntil nå sendt skjøter og annet til tinglysing med post. Da kan det ta opp til en uke å få behandlet saken, og er det feil, hvilket forekommer også her, blir det sendt tilbake for retting og ny postgang.  Med den elektroniske tinglysningen blir det som registreres kontrollert løpende, og feil og mangler blir fanget opp umiddelbart.  I tillegg blir tinglysingen registrert umiddelbart etter at de som skal signere har gjort dette elektronisk gjennom nettbanken.     Kartverket – igang med elektronisk tinglysing

Raskere oppgjør og kortere mellomfinansiering

Når du kjøper en bolig, vil tinglysing av skjøte eller hjemmelsesdokument og pantedokumenter nå skje på følgende måte:

  • Eiendomsmegler registrerer skjøtet eller hjemmelsdokumenter med alle opplysninger direkte mot Kartverket.
  • Selger og kjøper utfører sin signering via nettbanken.
  • I og med at eiendomsoverdragelsen blir tinglyst raskere kan selger få sitt oppgjør raskere.
  • Dersom du selger en bolig som skal være en del av oppgjøret med kjøp av ny bolig, vil den elektroniske tinglysingen gi mindre behov for mellomfinansiering.

Veldig mange som kjøper bolig har en bolig å selge, så dette vil bety en klar forbedring for mange boligkjøpere.

Smidig saksgang

En del saker vil fortsatt bli behandlet manuelt.   Ordningen vil bli faset inn med 50% av sakene i 2017, opp til 80% i 2019.  Sammenlignet med en del andre land har vi en veldig smidig saksgang når det gjelder den formelle overføringen av fast eiendom og tinglysing.  Dette blir vi fortalt av våre utenlandske kunder.

Og med den elektroniske tinglysingen ligger vi enda et hakk foran. Etter hvert vil også privatpersoner kunne ta i bruk elektronisk tinglysing.

Forenklinger ett sted kan ofte føre til endrede rutiner i den andre enden.  Det er derfor spekulert i om eiendomsmeglerne vil slutte å avholde kontraktsmøter med selger og kjøper da dette var møtepunktet hvor man benyttet anledningen til å få de formelle underskrifter.  Med elektroniske løsninger vil dette ikke lenger være nødvendig.

Hva som vil skje med dette vet vi ikke, men det som er sikkert er at dette ikke vil være den eneste digitale forenklingen ved kjøp og salg av eiendom.

 

Les også:   Slik blir fremtidens boligomsetning

 

Kommentarer (0)

Disse ordene brukes mest i boligannonser

Av: Dato: Boligmarkedet

Hvorfor bruke fremmedord når det finnes så mange adekvate synonymer som er plausbible i enhver kontekst?  

Denne setningen hadde jeg stor glede av å lære meg da jeg var ung.

Dette innlegget handler ikke primært om fremmedord, men er en betraktning rundt ord og beskrivelser som ofte ofte går igjen i boligannonser.

Trude Larsen blogger under navnet Boligdama og har mange års erfaring med arbeid med eiendomsmarkedet. Foto: Hans Christian Schrøder

 Super – super

Dette ordet må sies å ligge på topp for tiden.  Et raskt søkt på Finn.no ga 100 treff. Her er et lite utvalg.

  • supersentral
  • superfin
  • superfresh
  • superlekker
  • superpraktisk
  • super beliggenhet
  • super planløsning
  • superstrøken
  • supersjarmerende
  • superherlig

Ordet gir utvilsomt et ekstra puff til adjektivet, men litt variasjon hadde ikke vært av veien.

Lekkert – rålekkert og unikt

Det er ikke tvil om at mange boliger som annonseres, ser veldig bra ut og det er blitt lagt ned mye kroner og arbeid i oppussing.  Når nivået er så høyt på boligstandarden her i landet bør det være en viss terskel for å kalle ting “lekkert”, i alle fall “rålekkert”.

Det er noe individuelt hvor man legger lista, men det kan synes som om det av og til er litt for lett å ty til de aller mest svulstige superlativene.  For meg er rålekkert noe som skiller seg vesentlig fra en pent oppusset bolig.

Ordet unik har mange betydninger, men de fleste av oss kobler det mot “det eneste av sitt slag”, eller noe (noen) som skiller seg spesielt ut.

Da kan det fortone seg noe merkelig at ordet er brukt i 244 av ca. 1.400 annonser i Oslo.

Manglende kreativitet

Boligkjøpere  flest har god dømmekraft og lar seg ikke dupere av fine ord.
Den utstrakte bruken av, og manglende variasjon i superlativer, skyldes nok ei heller en trang til å overselge boligen.

Det må heller settes på kontoen for vanetenkning og manglende kreativitet.

På den annen side ser vi at kreativitet tar overhånd mot det svulstige.  All ære til de som forsøker å skille seg ut med blomstrende beskrivelser, så lenge de står i et visst forhold til virkeligheten.

Riktige opplysninger er viktigst

Det er lett å harselere over meglernes språkbruk i annonser.  Det viktigste er tross alt at salgsmaterialet gir de riktige og lovpålagte opplysningene.  Her har vi sett en kraftig forbedring de senere år, slik at en kjøper som setter seg inn i materialet vil vanligvis få et riktig inntrykk av boligens standard.

Men annonsen er utslagsgivende for beslutningen om å gå på visning, derfor bør den gjenspeile boligen på en god måte.  Dette bør være fullt mulig å kombinere med et selgende budskap.

Kommentarer (0)

Boligprisvekst – har vi snart nådd toppen?

Av: Dato: Boligmarkedet

Uten at det er vist med statistikk spås det nå at boligprisveksten i Oslo området er i ferd med å bremse opp.  La oss håpe det er tilfelle.

Det er også signaler fra meglere om litt færre på visning og mindre hissige budrunder de siste par ukene.  På samme tid er fremdeles få boliger ut for salg, noe som har vært hovedårsaken til den sterke prisveksten. Det funderes også på om nye regler for boliglån slår ut i Oslo markedet

Boligprisvekst fordelt på bydeler

Selve økningen i prisene har vært forbløffende likt når vi ser på bydelene i Oslo, selv om m2 prisen fremdeles varierer mye.  Dette er interessant i forhold til vurdering av hvor det er lurt å kjøpe bolig med tanke på salgsverdi senere.  Holder tendensen med tilnærmet lik prisvekst seg, vil det ha liten økonomisk betydning hvor i byen du velger å kjøpe bolig.

Og meglerne behøver ikke lenger å “flytte” beliggenheten til mer “populære” områder når de annonser en bolig ….

Bydel            Vekst febr             Vekst siste 12 mnd                 Pris pr m2 pr 01.03.17:

Gamle Oslo: Feb: +1,7 prosent. Siste 12 md.: +25,6,1 prosent. Pris per m²: 76.183.

Grünerløkka: Feb: +1,6 prosent. Siste 12 md.: +25,9 prosent. Pris per m²: 78.036.

Sagene: Feb: +1,5 prosent. Siste 12 md.: +24,4 prosent. Pris per m²: 82.067.

St. Hanshaugen: Feb: +1,7 prosent. Siste 12 md.: +24,8 prosent. Pris per m²: 85.396.

Frogner: Feb: +1,6 prosent. Siste 12 md.: +22,8 prosent. Pris per m²: 88.897.

Ullern: Feb: +1,9 prosent. Siste 12 md.: +21,7 prosent. Pris per m²: 72.833.

Vestre Aker: Feb: +1,1 prosent. Siste 12 md.: +20,4 prosent. Pris per m²: 66.785.

Nordre Aker: Feb: +1,0 prosent. Siste 12 md.: +23,1 prosent. Pris per m²: 76.738.

Bjerke: Feb: +1,9 prosent. Siste 12 md.: +24,9 prosent. Pris per m²: 59.637.

Grorud: Feb: +1,8 prosent. Siste 12 md.: +24,9 prosent. Pris per m²: 51.285.

Stovner: Feb: +1,3 prosent. Siste 12 md.: +18,5 prosent. Pris per m²: 43.476.

Alna: Feb: +1,9 prosent. Siste 12 md.: +23,7 prosent. Pris per m²: 52.390.

Østensjø: Feb: +1,6 prosent. Siste 12 md.: +25,7 prosent. Pris per m²: 59.179.

Nordstrand: Feb: +1,5 prosent. Siste 12 md.: +22,9 prosent. Pris per m²: 61.127.

Søndre Nordstrand: Feb: +1,5 prosent. Siste 12 md.: +21,3 prosent. Pris per m²: 43.517.

Kilde: Eiendom Norge.

Tør vi håpe på et større volum ?

En viktig nøkkel for at boligkjøperne skal lykkes i boligjakten er at det er nok ledige boliger på markedet.  I tillegg må de være oppnåelige i forhold til pris.  Ferdigstilling og bygging av nye boliger er også en viktig faktor.  Det vil bli ferdigstilt en god del nye boliger i den nærmeste tiden.  Samtidig legges også stadig nye prosjekter ut for salg.  Noen stikkprøver vi har foretatt, tyder på relativt stive priser sammenlignet med brukte boliger.  La oss håpe at utbyggerne, beruset at det gode markedet, ikke legger seg så høyt at nyboligsalget stopper opp.

Vi har fått signaler fra meglere i bruktboligmarkedet om at oppdragsmengden har bedret seg den siste tiden.  Dermed kan vi kanskje håpe på et lite “vårslepp”.

Dempet prisvekst er ikke farlig.

Uansett om prisveksten skulle dempe seg skal du ikke være redd for å kjøpe bolig.  Jo mer markedet normaliserer seg jo mer stabil blir boligprisutviklingen, noe som er en fordel for både kjøper og selger.
Du skal alltid ha et visst tidsperspektiv når du går inn i boligmarkedet eller skifter bolig.

Som boligkjøpsrådgivere er vi fornøyd dersom prisstigningen blir lavere og tilbudet blir større.  Dermed kan vi hjelpe enda flere til å få den boligen de ønsker seg.  Boligkjøp vil fremdeles kreve sin mann og kvinne da prisnivået allerede er blitt så høyt at det gjelder å være både smart og tilpasningsdyktig.

Les også:   It’s complicated -hva må en stakkar gjøre for å få kjøpt seg en bolig

 

 

 

Kommentarer (0)

Eiendomsmeglers rolle – fortsatt ja takk begge deler?

Av: Dato: Boligmarkedet

Et sentralt prinsipp i loven som regulerer eiendomsmeglers rolle og utøvelse av salgsoppdraget er at han eller hun skal “dra omsorg for begge parters” interesser.  Vil denne bestemmelsen stå seg i fremtiden og hvordan er dette regulert i andre land?

Best mulig pris er blitt viktigst

Eiendomsmegler skal opptre som mellommann i bolighandelen  og bringe parter sammen. Forventninger rundt denne rollen er nok bakgrunnen for at prinsippet om å dra omsorg for alle parters interesser ble innført i loven.  Og det ligger i sakens natur at for å kunne få solgt en bolig er det nødvendig å gi korrekte og utfyllende opplysninger om boligen samt yte service også overfor kjøper.  Så her blir begge parter tilgodesett.

En mer kompliserende faktor er at provisjonen blir betalt av selger og at jakten på den høyeste prisen er blitt mer og mer fremtrende de senere år i takt med nordmenns lyst og vilje til å investere i bolig.  Det har gjort at det i følge undersøkelser er mange som mener at eiendomsmegler først og fremst ivaretar selgers interesser.

Look to Denmark

Lovreguleringen av eiendomsmeglerens rolle er svært forskjellig i ulike land.  Noen steder opptrer eiendomsmegler som mellommann, andre steder har selger og kjøper en hver sin megler.

I vårt naboland Danmark har de siden 1993 hatt en lov som fastslår at “eiendomsmægleren skal rådgive sælgeren og varetage sælgerens behov og interesser.”
Videre : “ingen må være repræsentant for både selger og køber i samme handel”

Og nylig har de fått tilføyd dette i loven:
Hvis køberen ikke bistås af egen rådgiver, skal ejendomsmægleren oplyse køberen om mulighed for at søge bistand”

Altså en helt annen tilnærming enn her i Norge.   Her skilles det klart mellom det å være selgers og kjøpers partsrepresentant, og det oppfordres til at kjøper skal ha en egen rådgiver.

I Norge ser det ut til at man lever greit med dagens prinsipp om “å ivareta begge parters interesser”, da dette sjelden eller aldri er oppe til debatt.

Boligkjøpsrådgivning skaper balanse

Jeg skal ikke stå i bresjen for at en endring av loven er påkrevet selv om vi som første meglerkjed tilbyr boligkjøpsrådgivning.   Selv med dagens lovverk er det gode rammebetingelser for å kunne være kjøpers partsrepresentant.   Dette fordi mange etterspør hjelp som megler ikke rekker å ivareta, og fordi mange kjøpere ser seg best tjent med å ha en rådgiver som kun representerer deres interesser .

Men hvem vet:
endringer skjer raskt og det er spådd store forandringer i fremtidens eiendomsomsetning.  Ikke minst i forhold til teknologisk utvikling,  men også tiltak for å styrke forbrukernes stilling er i fokus.

Vi i Boligkjøpsrådgiver Krogsveen hilser utviklingen med økt fokus på rådgiver rollen velkommen.

Og vi er stolte over å være tidlig på banen med å tilby kjøper profesjonell hjelp i bolighandelen.

 

 

 

 

Kommentarer (0)