Hva er egentlig feil med 1. etasje?

Av: Dato: Rådgivning

Har du lagt merke til at mange boligannonser mangler informasjon om at leiligheten ligger i 1. etasje under nøkkelinformasjon øverst i annonsen?  Først når du leser langt ned på siden under “innhold” står det nevnt.  Hva kommer dette av  og hva er egentlig feil med å bo i 1. etasje?

Irritasjon er ikke et godt salgsargument

Jeg skal ikke uttale meg om hvorfor etasje ofte ikke blir eksplisitt opplyst når leiligheten ligger i 1. etasje men alltid er med når den ligger i øvrige etasjer.  Men det er fristende å antyde at det kan ha noe med at noen kjøpere ikke er interessert i å bo i den nederste etasjen.  Dermed blir disse boligene noe tyngre å selge. Men spørsmålet er om kjøpere som har en klar mening i forhold til å bo nederst blir noe mer vennlig innstilt dersom de stiller opp på en visning og først da oppdager at leiligheten ligger i 1. etasje.  Som boligkjøpsrådgiver blir jeg ganske irritert når jeg må lete i annonsen for å finne etasjen når jeg søker etter boliger for kunder.  Og å vekke irritasjon er ikke et godt salgstriks.

Så mitt råd til alle meglere er :

sett inn informasjon om 1. etasje under nøkkelinformasjon.  Da får du glade kjøpere på visning.

Mange gode kvaliteter i 1. etasje

Irritasjon over ærlig kommunikasjon til side.

En leilighet i 1. etasje kan faktisk ha mange gode kvaliteter

  • Boliger i 1.etasje er rimeligere enn boliger lenger oppe.  De kan allikevel ha en flott planløsning og lys og luft
  • Langt fra alle boliger i 1. etasje har sjenerende innsyn, se etter høy 1.etasje eller leiligheter som ligger mot grøntområde eller vei med lite ferdsel
  • Mange 1. etasje boliger har gode uteplasser eller potensiale for å lage en god inngjerdet hagedel.
  • Direkte tilgang til uteplass og uteområde kan være deilig å ha dersom du har kjæledyr eller små barn
  • Det er tryggere enn du tror.  Mange har bodd i enebolig i hele sitt liv eller drømmer om rekkehus. Allikevel er de engstelige for å bo nederst i en blokk.  Hva er forskjellen?

Illustrasjon:   1. etasje behøver ikke alltid være slik som dette.

Jeg har opplevd å ha kunder som ønsker å bo i et spesielt område og ha en viss størrelse på leiligheten.  Det viser seg at disse ønskene ofte ikke matcher med budsjettet. Da har vi med stort hell satset på en leiligheter i  1. etasje og kommet i mål med gode boliger.

Du må selvsagt følge din egen magefølelse i forhold til viljen til å bo nederst.  Men det kan være verdt å tenke over 1. etasje alternativet en gang til.  Kanskje gir det deg muligheten til å skaffe deg den beliggenheten og størrelsen du ønsker deg.

 

 

Bedre liv i ny bolig

Av: Dato: Kundehistorier

Denne historien handler om Svein, en høyst oppegående mann som i flere år har bodd i en bolig som ikke er tilpasset hans livssituasjon.  Med litt hjelp fra en boligkjøpsrådgiver kan han nå se frem til et bedre og friere liv.

Historien begynner ved at Svein får vite om Boligkjøpsrådgiver Krogsveen gjennom medarbeidere i Helsestasjon for eldre – Grunerløkka. som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Kommune og Kirkens bymisjon.  De har som formål å være et forebyggende og helsefremmende tilbud til innbyggere i bydel Grünerløkka over 60 år.  Disse hadde vi på forhånd innledet et samarbeid med. For hva kan vel være mer forebyggende og helsefremmende enn å bo i en bolig som er tilpasset din alder og helse?

Sentralt og med heis

Svein har bodd i sin leilighet på Grünerløkka i nesten 40 år.  Det er en fin leilighet i en godt vedlikeholdt gård, men beliggenheten i 3.etg gjør det svært vanskelig å komme seg ut av leiligheten.  Turene opp og ned trappene har de siste årene blitt begrenset for å oppsøke nødvendig legebehandling. Så heis og nærhet til et senter med butikk, apotek og kafe var øverst på ønskelista til Svein da vi startet boligjakten sammen med han.

Nærhet kan være så mangt.

De fleste boligannonser reklamerer med svært sentral beliggenhet i forhold til servicefunksjoner.  Da vi gjorde nærmere undersøkelser på en del av disse, viste det seg at det ikke var sentralt nok når vi tar betraktning at avstandene skal forseres med rullator og ikke medføre store fysiske anstrengelser.  Da kan selv rundt en halv kilometer bli litt for langt.

Etter en tapt budrunde og en bolig som forsvant på forkjøpsrett, kom vi i mål med en helt ny 2 roms leilighet på nye Oppsal Senter.  Ikke så stor, men med effektiv planløsning og “snusirkel” på badet.  Den lå i 6. etg og hadde balkong, noe som gir en luftig og god følelse.  Fra leiligheten er det bare å ta heisen ned til det nye senteret som inneholder alt det som Svein ønsket seg.  Boligen blir ferdigstilt ca medio i mai.  Før det skal Svein ha ryddet og gjort klar for visning av sin egen bolig.  Til dette hjelper Boligkjøpsrådgiver Krogsveen til med koordinering mot sin samarbeidspartner Flytteeksperten.  Vi var enige om å være nøkterne i forhold til makspris for kjøp av ny bolig slik at det både ble penger til å kjøpe nødvendige tjenester til flyttingen og samtidig ha et visst overskudd på det forestående salget.

Virkelig gjort det lettere for meg

Hovedpersonen selv Svein forteller at hjelpen han har fått virkelig har gjort det  hele lettere for ham.

«Det var veldig bra å få hjelp til alt det praktiske, som for eksempel visning og budrunder.  Og ikke minst finne en bolig som passer meg og mine behov», sier han videre.

Han gleder seg til et nytt liv med heis og uten trapper, men som den nøkterne person han er vil han ikke forskuttere hvordan det blir før han har bodd der en stund.

«Men nå ligger forholdene godt til rette for et enklere liv, og jeg gleder meg til å flytte inn, sier Svein.   «Det har vært en god kjøpsprosess i samarbeid med boligkjøpsrådgiverne Morten og Trude.  Jeg kan ikke se noe som skulle vært håndtert annerledes».

Vi takker for tilliten og ønsker Svein lykke til, selv om vi  fortsatt skal holde kontakt.  Overtakelsen gjenstår og vi må jo sørge for at han kommer vel i «hus»

Vi er veldig glad for at vi gjennom Grûnerløkka Helsetasjon for eldre fikk kontakt med Svein.  Det ga han en mulighet til med litt hjelp, å bruke sine egne boligressurser til å skaffe seg en bolig tilpasset hans behov.

Les også:        Derfor må dagens seniorer klare seg selv

Du MÅ ikke flytte i leilighet når du blir eldre

Av: Dato: Rådgivning

Forleden dag holdt jeg et lite innlegg om eldres bosituasjon. Etterpå kom en mann bort til meg og fortalte at han hadde inntrykk av at eldre nærmest ble presset av omgivelsene til å flytte fra huset sitt og over i leilighet.  Har han et poeng og i tilfelle, hva kan gjøres?

Å flytte til en moderne lettstelt leilighet med heis og god tilgjengelighet vil i mange tilfelle være en veldig god løsning med tanke på å kunne bo hjemme og klare seg selv lengst mulig.  Alle fysiske forutsetninger for å kunne bo godt vil være til stede, men det er viktig også å tenke over trivselsfaktoren og psykisk velvære.  Det er også en stor del av det å leve et godt liv.

Å beholde et hus krever ressurser og gode forberedelser

Du som sitter på ressurser i form av egen bolig skal huske på at det er du selv og ingen andre som skal bestemme hvor du vil bo.  Om alle andre i din familie og omgangskrets sier at du bør kvitte deg med huset og flytte i leilighet,  behøver du ikke gjøre det dersom du synes det blir helt feil for deg.

Les også:                  Tør du ta steget og flytte til leilighet?

Men du bør så tidlig som mulig tenke over hvordan huset ditt fungerer i dag og hvordan det vil fungere dersom du får helseproblemer eller blir bevegelseshemmet.

Du bør stille deg selv følgende spørsmål:

  • Er det mulig, innenfor rammen av midler du kan skaffe til rådighet, å få tilpasset boligen slik at du har alle vitale funksjoner på ett plan?
  • Med vitale funksjoner som bør ligge i samme etasje menes oppholdsrom, kjøkken, bad og wc.
  • Er badet stort nok til å montere hjelpemidler som håndtak og dusjsete dersom dette skulle bli nødvendig?
  • Kan det etableres terskelfri adkomst mellom rommene i boligen?
  • Er det mulig å etablere trappefri adkomst til boligen slik at du kommer deg ut?
  • Hvordan er forholdene på uteplass og hage i forhold til å nyte gode sommerdager?
  • Hvordan er vedlikeholdsbehovet i årene fremover og har du råd til å leie inn håndverkere og malere dersom det blir nødvendig?
  • Hva med snømåking og den daglige driften av eiendommen – har du noen til å hjelpe deg eller råd til å leie inn hjelp til dette?
  • Hvor stor del av boligen vil du eller dere egentlig bruke når dere drar på åra?
    Kan det muligens etableres en utleieenhet som sikrer inntekter til driften og vedlikeholdet av eiendommen?

Eksempel på plantegning med alle nødvendige fasiliteter på hovedplanet

Alle forutsetningene i spørsmålsrekken over behøver ikke å oppfylles selv om du velger å beholde huset.  Men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke problemer som kan oppstå og hvorfor du velger som du gjør.

Les også:        Seniorer kan også kjøpe enebolig

Stol på egne beslutninger

Stol på deg selv og dine egne vurderinger og prøv så godt som mulig å stå på egne ben.  Prøv å unngå uavklarte forventninger til hvor mye barn og annen familie vil hjelpe deg med vedlikehold og praktiske oppgaver.  Intensjonen i forhold til å hjelpe med å holde barndomshjemmet i stand kan være til stede , men blir ikke alltid oppfylt i praksis.

Mitt hovedmotiv for å engasjere seg i eldres bosituasjon er at jeg ser at de fleste  sitter på ressurser i egen bolig som kan utnyttes for å leve et godt liv i alderdommen.  Med litt hjelp er det mulig å skape riktige vilkår for et godt liv.  Men det skorter ofte på planlegging og evne og vilje til å se fremover.  Dermed kommer mange «bakpå» og innser for sent at de burde ha gjort noe med egen bolig eller flyttet for lenge siden.  Det er aldri for sent å gjøre noe med situasjonen, men jo eldre man blir jo tyngre blir det.

Håper disse tipsene kan hjelpe deg til å se fremover, enten du planlegger å bo i boligen du har nå eller ønsker å flytte til noe annet.

Vennlig hilsen
Boligdama
Trude Larsen
T: 950 37 330

 

Derfor trengs det bedre info om boligens tilstand

Av: Dato: Boligmarkedet

Det siste året har vi sett forbedringer i beskrivelsen av boligens tilstand ved salg, først og fremst fordi de fleste eiendommer har en teknisk tilstandsrapport som en del av prospektet.  I undersøkelser oppgir et flertall av boligkjøpere at de leser denne grundig, men de oppgir samtidig at de savner bedre beskrivelser av boligens tilstand i salgsoppgaven.

Dette kan tyde på at kjøperne ikke får det overblikket de ønsker seg gjennom gjeldende system og regelverk og at mange gjennomfører boligkjøp uten å være trygge på tilstanden til boligen de kjøper. Isteden ender mange boligkjøp i klager og konflikt etter gjennomført kjøp.

Forbedringer på gang

Myndighetene og mange interesseorganisasjoner er heldigvis også opptatt av dette og ønsker seg forbedringer.  Det er nå etter 9 år i skuffen, børstet støv av  NOU 2009: 6 om bruk av tilstandsrapporter og trygg bolighandel.  Nye forslag har nylig vært ute til høring.

Huseiernes landsforbund, Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund, NITO Takst og Norges Eiendomsmeglerforbund har gitt en felles høringsuttalelse til Justisdepartementet.

Her er det spesielt tre ting som går på å forbedre kjøpers mulighet til å sette seg inn i boligens tilstand og forbedring av innholdet i tilstandsrapportene.

Offentlig godkjent tilstandsrapport 

En offentlig godkjent standard tilstandsrapport vil sikre at alle viktige opplysninger er med og at rapportene blir enklere å forstå.  Når det gjelder spørsmål om tilstandsrapporten skal være obligatorisk eller ikke, går høringspartnerne ikke inn for å gjøre dem obligatoriske for alle salg og foreslår heller insentiver for at flest mulig skal velge å bestille en slik rapport.
Jeg vil stille spørsmål ved om slike insentiver vil virke overfor en selger som er opptatt av at salget skal være “billigst mulig”.  Det kan se ut som om slike hensyn ligger bak valget om ikke å gå inn for obligatoriske rapporter.

Autorisasjonsordning for takstmenn.


Tilbydere av tekniske tilstandsrapporter må være autorisert og oppfylle offentlige krav til utdanning og ansvar.  Derfor foreslås å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn.

Bedre tid etter visning


Høringspartnerne foreslår at det stilles krav til at fullstendig salgsinformasjon og teknisk  tilstandsrapport skal være helt åpent direkte tilgjengelig gjennom de vanlige markedskanalene  samtidig som boligen legges ut på markedsportaler, og at korteste akseptfrist er 12:00 andre dag etter visning.

En utvidelse på en dag til å sette seg inn i salgsmaterialet og tilstandsrapporten etter visning er ikke akkurat et revolusjonerende forslag, men det gir i alle fall kjøper litt bedre tid til å sette seg inn i tilstanden eller søke faglig bistand.

Fremdeles fort men kanskje ikke så gæli?

Forslagene til endringer bærer preg av at vi i Norge har et system hvor hensynet til rask avklaring og salg for selger ønskes prioritert. I tillegg skal det helst ikke koste så mye å selge en eiendom.  I andre land kan et boligsalg ta flere uker før salget er endelig avklart og kjøpere får lang tid til å undersøke eiendommen før de er bundet.  Dit kommer vi aldri og disse systemene har sikkert også sine negative sider.

Men la oss håpe at de foreslåtte tiltak sammen med en revisjon av avhendingsloven vil føre til forbedringer, styrker kjøpers stilling og demper konfliktnivået.  Det gjenstår se hva politikerne bestemmer seg for.

Akkurat nå sitter vi og vurderer en større enebolig uten tekniske tilstandsrapport, kun en gammeldags takst.  Det oppleves mangelfullt både for oss som boligkjøpsrådgivere og vår kunde.  Det kan hende at saken ender i kjøp på tross av dette.  Samtidig legger denne mangelen en betydelig demper på kjøpslysten.  Kanskje velger kjøper å engasjere en egen taktsmann, noe som i utgangspunktet burde ha vært unødvendig.