Gøy på landet – uten bil?

Av: Dato: Rådgivning

Mange mennesker, spesielt de som er bosatt i Oslo eller andre større byer ønsker ikke å ha egen bil.  Og det kan fungere helt fint så lenge kollektivtilbudet er godt utbygd.  Hvordan vil det fungere hvis du tar med deg dine bilfrie vaner ut av byen og etablerer deg i mer landlige omgivelser?

Sentralitet er avgjørende

Dette er en aktuell problemstilling fordi mange unge familier søker seg utenfor bygrensa for å kjøpe rekkehus eller enebolig.  De vil fortsette å jobbe i byen og dersom togtilbudet er bra eller ekspressbussen finnes i nærheten, er det fullt mulig å leve et godt liv selv for de som er i tidsklemma.

Jeg har hjulpet en del familier i denne målgruppen og gjennom dette lært at boligprisene er svært varierte også på mindre steder.

Og igjen er det sentralitet som er avgjørende:
Jo nærmere tog og hovedvei for buss og sentrale funksjoner som skoler, barnehager og servicesentre jo høyere boligpriser.  Da kan det hende at du ikke bare må ut av byen men også et stykke utenfor bygdesenteret for å oppfylle boligdrømmen.  Da kan veien til og fra arbeid bli lang og tidkrevende, på grunn av lange avstander og dårlig lokalt busstilbud. Dessuten må dagliglivet gå “ihop” og dreier seg om flere ting enn bare å komme seg til og fra arbeid. Dermed klarer du deg ikke ikke uten bil, og investering og drift av en eller to biler kan fort bli kostbart.

Mitt råd til deg som søker bolig i mindre kommuner er:
Sett deg inn i avstander til tog og ekspressbuss og tenk over hvordan du skal løse transportbehovene i dagliglivet.  Selv bruker jeg mye tid på å sette meg inn i kollektivtilbudet og avstand til sentrale funksjoner for boliger jeg anbefaler til mine kunder, enten det er i byen eller på landet.  Ganske enkelt fordi dette er så veldig viktig for folk.

Livet på landet er bilbasert

Enn så lenge er det bare å slå fast at livet på landet så langt er bilbasert.  Denne erkjennelsen har gjort at jeg som boligkjøpsrådgiver ved et par tilfeller har “advart” kunder mot å planlegge flytting til mindre steder og tro at de kan klare seg uten egen bil.  Unntaket er selvsagt hvis vi finner en bolig i nærheten av tog og buss med kort avstand til skoler og barnehager.  Det finnes også på mindre steder, men det skal mye til for at det klaffer.

Lykke til med boligjakten!

 

 

Betyr lavere boligpriser dårlig bomiljø?

Av: Dato: Rådgivning

Statistikken viser stor variasjon i boligprisene mellom bydelene i Oslo  En bolig på 60 m2 koster mer enn dobbelt så mye på Frogner enn øverst i Groruddalen.  Betyr det at det er dobbelt så bra å bo på Frogner? Neppe.

Å forsøke seg på å antyde hvor i Oslo det er best å bo, er å begi seg ut i et minefelt.  Undersøkelser viser nemlig at folk er stort sett veldig glad i området de bor i.  Veldig få kjenner seg igjen når utenforstående skal sette karakter på deres eget bomiljø.  Dette gjelder også i Groruddalen hvor det Dagsavisen nylig publiserte en undersøkelse som viste at 8 av 10 var svært fornøyd med å bo der.    På Holmlia har ivrige lokalentusiaster  startet facebook gruppen “We love Holmlia”.  På tross av at det finnes miljøutfordringer i disse områdene, ønsker folk å ring om lokalmiljøet sitt og vise at de trives.

Populært betyr status

Årsakene til at folk ønsker seg til ulike bydeler når de skal kjøpe bolig er svært sammensatte.  Det kan være at de ønsker å bo der hvor de er vokst opp, der hvor venner og familie bor, der hvor det er gode skoler, gode kommunikasjoner, trygt bomiljø eller gode service og kulturtilbud.  Og sist men ikke minst har mange et ønske om å eie bolig i områder som er populære og det er forbundet med status å bo.

Kilde:  Gjennomsnittlige m2 priser i boligprisstatistikk Krogsveen

Realistisk utgangspunkt

For å komme i mål med en kunde som skal kjøpe bolig er vi som boligkjøpsrådgivere avhengig av å peke på boliger og områder som er oppnåelige for han eller henne.  Da kan det hende at ønskene ikke stemmer med de økonomiske realitetene.  Og kombinert med bestemte oppfatninger om hvor det er bra og ikke bra å bo kan det av og til bli en utfordrende oppgave. Men når vi får snakket om tingene, dratt frem eksempler på gode boliger og referanser til gode bomiljø, merker vi at oppfatningene endrer seg og vi får lagt et godt grunnlag for den videre boligjakten.  Samtidig synes vi det er viktig å ha respekt for grunnleggende faktorer som gjør at noen vil bo i bestemte områder.  Og at folk vil ha det trygt omkring seg.

Å eie sin egen bolig

Stigende og høye boligpriser blir så å si alltid omtalt som noe positivt og noe vi alle tjener på.  Områder med høye boligpriser er som regel befolket med folk som har store økonomiske ressurser og dette fører igjen til en positiv utvikling av området.  Men hva ville skjedd hvis alle bydelene fikk boligpriser på linje med Frogner?  Jo en stor del av befolkningen i Oslo ville ikke ha råd til å kjøpe seg sin egen bolig.  Dette ville virkelig ha store sosiale ringvirkninger.

Så kanskje skal vi være glad for at noen områder er rimeligere enn andre slik at flest mulig kan få eie sin egen bolig innenfor Oslos grenser. Så vet vi også at et godt bomiljø skapes av menneskene som bor der. Og da er det meste mulig å få til.

Lykke til med boligjakten!

 

Les også:                Visningsforberedelser for dummies

 

 

 

 

Er boligkjøpere en saueflokk?

Av: Dato: Rådgivning

Dagens blogg har muligens en provoserende overskrift og bilde, men en titt på dagens boligmarked får meg til å undre på hvorfor kjøperne til de grader flokker seg rundt noen boliger til salgs mens andre med både god kvalitet og beliggenhet blir møtt med et skuldertrekk.

Attraktive boliger = prispress

Med fare for å opptre som hobbypsykolog kan det se ut som om følelser og flokkmentalitet har en ganske stor betydning.  Ikke bare negativt selvsagt; det flere synes er bra har som regel mange gode kvaliteter.  Og du MÅ ha den rette magefølelsen for boligen du skal kjøpe.

Nå som markedet er på vei oppover igjen blir flokkmentaliteten enda mer tydelig.  Folk tør igjen å satse og bli med på budrunder, vel og merke på de boligene som anses som attraktive.  Tipper at vi snart får en del skryte rapporter om boliger som er solgt langt over prisantydning.  For hvert salg som går høyere enn “normal” prisstigning skulle tilsi, dras prisforventningene i resten av markedet oppover.    Hadde budrundene fordelt seg jevnt utover alle boligene som var til salgs, ville muligens prisstigningen totalt bli lavere.

Oops ! der merker jeg at prøver meg som hobbyøkonom også!

Tenk utenfor flokken

Akkurat som på kjønnsmarkedet hvor vi ser en tendens til at en stadig større andel menn ikke får sjansen til å bli fedre, har boligmarkedet tydelige skiller mellom de mest og mindre attraktive objektene.

Er det så sikkert at det er lurt å legge alt i potten i en budrunde fordi andre gjør det?  Eller omvendt, kanskje er det kvaliteter eller potensiale i boliger som ikke har så stor pågang?  Klarer du å se dette potensialet og se kjærligheten blomstre der ute i horisonten, da har du kanskje vunnet en stor seier.

Jeg har ikke fasiten på hvorfor folk går i flokk.  Det er en god dose psykologi opp i det hele, men selvsagt er det også slik at folk er i stand til å vurdere hva som er god kvalitet og verdt å satse pengene på.

Fornuft og følelser

Det jeg ser er at skal du løpe etter de mest populære boligene i dagens marked må du regne med å satse høyt og være med på tildels heftige budrunder.

Ofte stemmer ikke kartet med terrenget i den forstand at folk bruker krefter på boliger som har en for høy pris i forhold til deres budsjett.  Da er det tid for en realitetsorientering, hvis ikke blir boligkjøpet en frustrerende prosess.

Realitetsorientering er noe vi jobber mye med som boligkjøpsrådgivere. Lykkes vi ikke med å få våre kunder til å se potensialet i en bolig som faktisk ligger innenfor deres budsjett, kommer vi ikke i mål.  Jeg kjenner at jeg stort sett lykkes med dette men noen ganger kan det sitte litt langt inne.

Litt frustrerende uten tvil.  Men samtidig er denne salige blandingen av fornuft og følelser det som gjør det morsomt å hjelpe folk i et hektisk og uforutsigbart boligmarked.

Les også:    Hvorfor byr ingen på denne boligen

Visningsforberedelser for dummies

Av: Dato: Rådgivning

Flertallet av boligkjøpere har ikke lest salgsmaterialet før de kommer på visning.  Det behøver ikke å være så vanskelig å undersøke litt om boligen før du bestemmer deg for å gå på visning.  Her er noen enkle tips.

Ikke la bildene styre dine valg

La deg gjerne friste av flotte bilder av boligen og området, men la ikke det alene være avgjørende i forhold til om du skal bruke tid til å gå på visning på boligen.  Last ned prospektet på forhånd og gjør noen raske innledende undersøkelser, så sparer du både tid og penger. Kanskje også ergrelser fordi boligen ikke var slik du trodde.

Bruk noen minutter på å sjekke følgende:

  • Hopp over salgsargumentene og de generelle beskrivelsene i innledningen av prospektet.
  • Gå rett over på tilstandsrapporten og egenerklæring fra selger og merk deg hvilke tilstandsgrad – TG de ulike delene av boligene har.  Sammenlign dette med bildene i salgsoppgaven, det er ikke alltid slitasje vises på bildene
  • Av nøkkelinformasjon er det innledningsvis lurt å se på det som gjelder eiendommens utgifter og økonomi.  Tenk over om dette matcher ditt budsjett og planlagte månedlige bokostnader.  Sjekk også omkostningene, er det en selveierbolig blir disse betydelige og må regnes inn i budsjettet.
  • Prisantydning – forsikre deg om at du har råd til å kjøpe for minst prisantydning, de færreste selger vesentlig under dette.
  • Se på planløsningen – ikke bare på bildene.  Denne bør passe ditt behov for antall rom og størrelse på rommene, eller i det minste ha potensial for den planløsningen du trenger.
  • Er det noe som er viktig for deg og som du ikke finner ganske raskt i prospektet, skriv ned spørsmålet og spør megler på visningen.

Blir det alvor må du undersøke mer!

Dersom du faller for boligen på visning og bestemmer deg for å by må du brette opp ermene og undersøke materialet på nytt, denne gangen mye mer nøye.  Er boligen i et borettslag eller sameie bør du be megler om papirene fra forretningsfører om dette, enten på visning eller via mail.

Som kjøper har du en selvstendig undersøkelsesplikt og har du oversett opplysninger er det for sent å klage i ettertid.

Les også:          Hvem bærer risikoen i bolighandelen