Derfor må jeg snakke enda mer om meglers prisantydning

Av: Dato: Rådgivning

Jeg har skrevet og sagt mye om prisantydninger de siste årene.  Både om hvordan de fastsettes og hvilken målsetting som kan ligge bak når boliger legges ut i markedet.

Jeg opplever svært ofte at boligkjøpere måler prisen de har oppnådd mot prisantydningen.

For eksempel om de har fått kjøpt til prisantydning, under prisantydning eller litt over prisantydning.  Og i et stigende marked er de fleste veldig fornøyd når de får kjøpt en bolig litt mindre over prisantydning enn den forrige de bød på, som ble solgt mye mer over prisantydning.

Nå kan det kanskje høres ut som om jeg henger ut boligkjøperne eller betviler deres kunnskaper.

Det absolutt ikke det jeg vil.  Det at de fleste stoler på prisantydningen som en objektiv målestokk er  fullt forståelig.  Vi har jo klare regler for hvordan prisen skal settes og megler er jo eksperten, ikke sant?

Se for eksempel hva Forbrukertilsynets regler om markedsføring av boliger sier om dette.
(Med næringsdrivende menes her eiendomsmegler)

3.2.3.   Prisantydning

Det må opplyses tydelig om boligen selges etter en auksjonsmodell med prisantydning og budrunde eller med fastpris.

Dersom boligen markedsføres med prisantydning, skal denne gi uttrykk for boligens verdi ut fra blant annet boligens standard, gjeldende markedsforhold og den prisen selger er villig til å selge boligen for.[16] Markedsføringen vil være villedende hvis prisantydningen bevisst er satt lavere eller høyere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere. Dersom den næringsdrivende blir kjent med at selgerens prisforventning endrer seg underveis i markedsføringsprosessen, må markedsføringen som klar hovedregel endres i tråd med dette.

Markedsføringen vil også lett være villedende dersom prisantydning settes lavere eller høyere enn den næringsdrivendes objektive vurdering tilsier. I forbindelse med hvert salgsoppdrag bør eiendomsmeglere dokumentere at de har gjort en faglig vurdering av boligens antatte markedsverdi.[17] Etter Forbrukertilsynets vurdering gjelder dette også som hovedregel for andre næringsdrivende som markedsfører boliger.

Både gjentatte avvik og betydelige enkeltstående avvik mellom prisantydning og oppnådd pris, vil kunne indikere brudd på markedsføringsloven og eiendomsmeglingsloven.

Det vil for eksempel være villedende etter markedsføringsloven og i strid med god meglerskikk dersom den næringsdrivende bevisst markedsfører en bolig med lavere prisantydning enn hva den næringsdrivendes objektive vurdering av eiendommens markedsverdi tilsier, eller lavere enn hva selger er villig til å godta, for at flere skal komme på visning, og slik at budgivning skal komme i gang – såkalte lokkepriser.[18]

Dette er jo klart som blekk.  Her er det objektivitet og markedsforhold som gjelder.

Megler er fagpersonen som er kvalifisert og ikke minst pliktig til å sette riktig prisantydning.  Han eller hun er sjelden helt ute på viddene når det gjelder å sette riktig pris.  Kjøperne har som regel en viss formening om prisnivået og de vil raskt avsløre om en bolig er fullstendig feilpriset, den ene eller andre veien.  Men, her er det et stort slingringsmonn, ofte på flere hundre tusen eller opp mot en million  kroner.  En vanlig forbruker vil aldri har full oversikt over markedet, ei heller tilgang til gode verktøy for å sjekke ut dette.  De er nemlig forbeholdt oss profesjonelle.

Vi har vel alle opplevd lokkepriser eller for lave prisantydninger i et stigende marked.  Eller en prisantydning som er altfor høy.  Lokkepriser har til hensikt å få mange på visning, skape en hype rundt boligen og en heftig budrunde.  Og mange potensielle salgskunder til megleren i neste omgang.

For høy prisantydning kan skyldes at selgerne har presset frem en høy pris fordi naboen har oppnådd en høy salgspris.  Eller de tenker at deres bolig er spesielt fin.  Det hender også at meglere selger seg inn hos selgerne med høye prisforventninger for å få oppdraget.  Så går de ut i markedet med den høye prisen først, mørner selgerne etter hvert og setter prisen ned i neste visningsrunde.

Når jeg ser på en bolig for mine kunder sjekker jeg alltid sjekke prisantydningen først.  Ved hjelp av verktøyet Eiendomsverdi som er det samme meglerne bruker i sine markedsestimater.  Er boligen priset for lavt eller høyt i forhold til markedet? spør jeg meg selv og kunden.  Da har vi et godt utgangspunkt.   Kommer vi til budgivning gjør jeg en selvstendig vurdering av verdien på boligen som er til salgs og setter opp en budtabell som indikerer hvilket prisområde vi bør holde oss innenfor i budrunden.  For ikke å risikere å sette salgsrekord eller betale mer enn nødvendig.  Strekker vi oss langt skal det være et bevisst valg for eksempel fordi det er selve drømmeboligen som er til salgs.

Jeg oppdager ofte et veldig stort sprik mellom min analyse og meglers prisantydning.  Det er neppe fordi estimatet er for usikkert er boligen er så “spesiell”.  Det skyldes nok først og fremst at det ligger noen taktiske hensyn bak meglers prissetting.

På denne bakgrunn bør du ha en sunn skepsis til prisantydningen. Og aldri kjære boligkjøper, ta for gitt at prisantydning er det samme som riktig markedsverdi.

Les også:    Slik treffer du riktig på pris når du kjøper bolig

Kommentarer (0)

Kan du stole på megler når du gir bud?

Av: Dato: Rådgivning

Noen av mine kunder lurer på dette.  De er ikke helt sikre på om megler vil behandle dem på en korrekt måte i budforhandlingene.

Utenlandske kunder er spesielt opptatt av dette.  Noen av dem har erfaringer fra egne land hvor dette ikke alltid fungerer som det skal og hvor det kan forekomme såkalte fiktive bud.  Det går på at venner og kjente legger inn bud som ikke er tenkt gjennomført for å jekke opp budrunden.

I Norge tror jeg vi kan si med sikkerhet, at fiktive bud ikke forekommer lenger.  For det første er det risikabelt å legge inn et bud som ikke er alvorlig ment, siden budet er bindende.  For det andre er meglers plikt til å sjekke kjøpers finansiering innskjerpet, og for det tredje er det innført obligatorisk budjournal i alle salg.  Ved hjelp av budjournalen har du som kjøper eller eventuell budgiver anledning til å sjekke at budrunden har gått riktig for seg ved at alle bud og tidspunkter er notert ned og skrevet i en egen rapport.

So far so good.

Det kan imidlertid forekomme at megler ivaretar selgers interesser i så stor grad at det strider mot Eiendomsmeglerloven eller det som i § 6-3 i samme lov, er omtalt som god meglerskikk og prinsippet om at megler skal dra omsorg for begge parters interesser.

Høyesterett har nettopp avgitt en kjennelse i en sak som gjelder meglers håndtering av budrunden.

HR – 2022 – 1316 A – “Budsaken”

Saken dreide seg om at en budgiver hadde gitt et bud som ble akseptert av selger.  Men eiendomsmegler meddelte ikke denne aksepten til budgiver innen akseptfristen.  Etter fristen kom det inn et høyere bud på kr 150.000 over.  Budgiveren måtte da akseptere denne prisen for å tilslaget på boligen.  I ettertid klaget kjøper på dette.  Med bakgrunn i at eiendomsmegler, da han ikke meddelte at selger hadde akseptert det tidligere budet, ikke hadde overholdt sin omsorgsplikt for begge parter.

Dette var Høyesterett enig i.   Det var ikke riktig av megler og prioritere selgers interesser ved å fravike reglene for å få til en  høyere salgssum.  Meglers plikt er å sørge for en korrekt og ryddig avvikling av budrunden hvor begge parters interesser blir ivaretatt.  Budgiver skal kunne stole på at også hans eller hennes interesser blir ivaretatt.

Kjøperen fikk erstatning på kr 150.000 + renter kr 61.000.  Og meglerselskapet måtte betale saksomkostningene på over kr 600.000.

Det er bra at kjøpere går videre med slike prinsipielle saker som dette.  Selv om det innebærer risiko.  Hadde de tapt kunne de ha risikert å sitte igjen med null erstatning og betaling av saksomkostninger.
Så all honnør til denne kjøperen.

Avgjørelser i Høyesterett blir nemlig stadfestet som rettspraksis og en rettesnor for hvordan lignende saker vil bli vurdert senere.  Eiendomsmeglerne retter seg fornuftig nok etter avgjørelser i Høyesterett Dermed vil de sannsynligvis skjerpe inn sin praksis for fremtiden.

Å kunne stole på at megler ivaretar sin mellommanns rolle slik loven krever det er betryggende. Det er ikke dermed sagt at kjøpers interesser blir ivaretatt fullt ut i en budrunde.   Megler er engasjert og betalt av selger for å oppnå best mulig pris og vil, innenfor lovens rammer, opptre deretter.

Men det vet du nok allerede, siden du leser bloggen min.

 

 

 

Kommentarer (0)

Derfor må du passe på snirklete formuleringer ved boligkjøp

Av: Dato: Rådgivning

Endringer i Avhendingsloven med økt fokus på selgers ansvar og  tilstandsrapporter styrt av en detaljert forskrift, skulle sikre en trygg bolighandel. Men hvor trygt er det egentlig blitt?

Det har absolutt blitt bedre og mer tydelig, men ikke alltid tydelig nok.  Særlig hvis selger, megler og takstmann velger å være mest mulig utydelig i sin kommunikasjon.

Hør bare på denne opplevelsen fra forrige uke:

En tomannsbolig ble annonsert på finn.no.  Den var bygget på 2000 tallet, i bakgården av en eldre trehusbebyggelse.  Den ble annonsert med hybelleilighet på loft, som ifølge selgers egenerklæring var godkjent.  Takstmannen påpekte at det ikke forelå tegninger, men sa ikke noe mer om forholdet.  I salgsoppgaven var oppgitt at det forelå ferdigattest, men at denne ikke gjaldt loftet.  I plantegningen laget i anledning salget,  var den, ifølge selgeren, godkjente hybelen, angitt som disponible rom.  Det samme gjaldt et av soverommene med inngang fra svalgang.

Her var det mye motstridende informasjon. 

Mer enn nok til at det ringte opp til flere bjeller hos meg da jeg sjekket salgsmaterialet på vegne av min kunde.  Hun var også blitt litt forvirret, men hadde så langt ikke fått noe helt klart svar fra megler på hvordan alt hang sammen.

Da forfattet jeg noen spørsmål hvor alle de ulike opplysningene ble satt sammen.  Min kunde sendte dette til videre til megler.

Samme kveld, dagen før budrunden skulle finne sted, tikket det inn sms til alle interessenter med beskjed om at loftetasjen ikke var godkjent for varig opphold men registrert som bod hos Plan og Bygningsetaten, at antall soverom var nedjustert til 2 da det ene ikke er godkjent for varig opphold og til sist at det ikke var søkt om bruksendring. Derfor ville det være opp til ny eier å søke om bruksendring.

Der kom det tynn ølet, som moren min pleide å si.

At kjøperne får klare beskjeder om slike viktige forhold,  allerede i salgsmaterialet,  burde vært en selvfølge.  Det burde ikke komme som et resultat av en av kjøperne får profesjonell hjelp til å stille noen inngående spørsmål.

Når kjøperne vet at all risiko for å få en godkjent bolig og en godkjent utleieenhet ligger på dem, vil de naturligvis besinne seg i forhold til å gi bud.  Og gir de bud, bør denne informasjonen absolutt gi seg utslag i lavere pris.

Dessuten kan det være både farlig og ulovlig å leie ut en enhet som ikke er godkjent for varig opphold.

Les mer om det her:     Er det lurt å kjøpe bolig som mangler godkjenninger

Dagen etter da budrunden skulle vært i gang, tikket det inn en ny melding.  Om at det var besluttet å utsette salget da det var “forhold som måtte avklares og presiseres tydeligere”.
Det ble også opplyst at selger sannsynligvis vil sende inn søknad om om bruksendring til Plan og Bygningetaten.

Det siste skulle megler ha rådet selger til å gjøre før de satte i gang salget.  Om meglers unnlatelser gikk på faglig uvitenhet eller et ønske om å få til et godt salg raskest mulig, vites ikke.  Men dårlig håndverk var det åkke som.

Uten å skryte av egen innsats er det ikke første gangen det har kommet ny informasjon etter at jeg har spurt og gravd litt rundt forhold ved boligen.  Eller bedt kundene mine gjøre det.  Det har nemlig skjedd relativt ofte.

Derfor, om du forstår eller ikke forstår. Eller kjenner du på en usikkerhet om at informasjon mangler eller er motstridende så er det en ting som gjelder:

Still spørsmål til megler – og aller helst skriftlig.

Lykke til !

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Har du blitt utsatt for villedende markedsføring av bolig?

Av: Dato: Rådgivning

Føler du at du har fått motstridende eller mangelfulle opplysninger om en bolig du ønsker å kjøpe.  Eller ting ser ut til å være for godt til å være sant i annonsen.  Da er det stor sannsynlighet for at du har blitt utsatt for villedende markedsføring.  Og kanskje også brudd på Markedsføringsloven.

Markedsføringsloven er en veldig generell lov og tar ikke for seg markedsføring av bolig spesielt.

Derfor har Forbrukertilsynet utarbeidet en ganske omfattende veiledning om markedsføring av bolig.  I sammenheng med endring i Avhendingsloven er denne nå blitt revidert.

Les om den nye veilederen her

Veilederen er i stor grad blitt laget, som en del andre lover og forskrifter, for å holde eiendomsmeglerne “i øra” og sørge for at de utøver sin virksomhet til beste for forbrukerne.  Takk og lov for det!

Eiendomsmeglere er profesjonelle aktører som utøver næringsvirksomhet overfor forbrukere, derfor er de pålagt å være ekstra vaktsomme for ikke å villede eller lure noen.

Veilederen er relativt omfattende og omhandler det meste av det som markedsføres og opplyses om ved et boligsalg.

Alt fra å opplyse om boligens faktiske tilstand.  Her har jo de nye tilstandsrapportene og forskriftene til disse gjort at det er blitt forbedringer.  Men også meglerne er pålagt å omtale de punktene som medfører økonomisk risiko i sine salgsoppgaver.

Prisopplysninger er en viktig del av veilederen.  Om det gjelder informasjon om utgifter knyttet til boligen, omkostninger ved salget og sist men ikke minst prisantydningen.
Til det siste har vi bestemmelser om at prisantydningen skal være gjenstand for en objektiv markedsvurdering fra megler og være en pris som selgeren faktisk er villig til å selge for.  Den såkalte lokkepris problematikken.  Her syndes det veldig ofte, særlig i et marked hvor prisene stiger og etterspørselen er stor.

Bare les min innstendige bønn fra 2021:
Kjære meglere-kan dere ta dere sammen og prise riktig

Det er også regler for at det skal være samsvar mellom annonse og salgsoppgave, hva som er lov å annonsere i ulike medier, samtykke for å motta markedsføring med mer.

For deg som er forbruker er det ikke så viktig å sette seg inn i alle disse bestemmelsene i seg selv.

Det som er viktig er at du får et riktig og sannferdig inntrykk av boligen du vil kjøpe.

Når jeg går igjennom annonser og salgsoppgaver på vegne av mine kunder, ser jeg ofte små og store synder mot veilederen.  Jeg er da mer opptatt av å finne de opplysningene som mangler enn å henge meg opp i feilene som er begått.  Mitt øye er trenet til å vite hva du som er kjøper har bruk for å vite og hva som er den sannsynlige riktige informasjonen.  Og jeg klarer raskt å se forbi svulstige formuleringer for å fremheve boligens beste sider og underkommunisere de svake.

For deg som er kjøper er det viktigste å få avdekket alle risiko elementer før du gir bud: 

Hva er det som ikke er riktig slik det er fremstilt i salgsmaterialet, og hva er det som vil koste deg penger, nå og i nærmeste fremtid.

Innledningsvis snakket jeg om følelsen du kan få når du merker at markedsføringen av en bolig er litt “over the top”.  Du skal stole på den følelsen.  Og deretter enten forkaste akkurat den boligen eller sørge for at du får frem det som er sant ved å stille gode spørsmål og undersøke nøye.

Og er det graverende markedsføring, slik du ser og føler det, er det lov å klage til Forbrukertilsynet.
De har myndighet til å gi bot, overtredelsesgebyr og foreta tilsyn hos den aktuelle Eiendomsmegleren.

Jeg kjenner ikke til at gebyr og bot er gitt i særlig grad, men brev med pekefinger og tilsyn til enkelte meglerforetak har forekommet.

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)