Hvordan skape et hjem i en nybygd leilighet?

Av: Dato: Rådgivning

Veldig mange av de som kjøper leilighet i nybygg er godt voksne mennesker som vil bo mer sentralt. De velger gjerne et prosjekt i et såkalt knutepunkt med enkel tilgang til offentlig transport.  Ofte må de gå ned i m2 størrelse på boligen, og de flytter gjerne fra en enebolig de har eid i mange år. 

Bekymringen kan være, hvordan i all verden skaper jeg meg et hjem i en moderne leilighet?

Jeg råder mine kunder fra 55 år og oppover å tenke fremover når de skal kjøpe seg ny bolig.  Velg en bolig med såkalt universell tilgjengelighet, først og fremst heis, og tenk over muligheten for å benytte deg av kulturtilbud, handel og service.  Sentral beliggenhet i byen eller bygda være vil som regel være viktig, også friheten ved å ha enkel tilgang til offentlig kommunikasjon.

Dersom du skal få alt dette er en prosjektert eller relativt nybygd bolig som oftest løsningen.  Statistikken viser at rundt 50% av boliger av denne type blir solgt til godt voksne mennesker.  De har råd til det og dessuten tikker det inn mange bokser i forhold til hva de etterspør.

Les også:  Slik ble hun boligeier på 8 dager

Noen av mine kunder er engstelige for å se på denne type boliger.  De føler at boligene er kalde og upersonlige.  Og de er redd for å bo for tett på andre og engstelig for støy og larm. 

Kanskje kjenner du deg igjen i dette?

La meg ta det siste først.

Støyproblemer er svært lite utbredt i nyere leiligheter. Er det midt i byen eller på populære steder som for eksempel der jeg bor, Sørenga i Oslo, vil det være støy fra folkelivet utenfor.  Men ikke vær engstelig for støy fra naboleilighetene.  Det er veldig strenge støykrav i nyere boliger. Det skal mye til før du hører noe fra naboen.  Derfor –  på et rolig sted vil du garantert ikke oppleve støyproblemer. Også støy utenfra blir stengt ute når du har vinduene igjen.  I eldre gårder, med all sin sjarm og ynde, kan det derimot være svært lytt mellom etasjene.

For tett bebyggelse?

Dette er dessverre sant mange steder, særlig i Oslo og større byer.  Tomteprisene er så drøye at utbyggerne er nødt til å benytte seg av maks utnyttelsesgrad.  Her gjelder det å være skjønnsom ved utvelgelsen av den konkrete boligen.  Velg bolig med utsyn.  Det behøver ikke være panorama utsikt, men sørg for at du får noen hyggelige glimt ut av vinduene eller fra balkongen.  Er leiligheten lavere ned, ville jeg lagt vekt på nok lys, for eksempel ved å se etter hjørneleiligheter.

Så ikke la deg automatisk skremme av at boligene i et kompleks ser ut til å ligge tett på hverandre.  Let heller etter de rette åpningene!  Boligene er priset ulikt, spesielt i forhold til intern beliggenhet.  Og de med mest lys og utsyn er dyrest. Slik er markedet….

Derfor må du finne ut hva du kan leve med. Men ikke gi opp før du har undersøkt forholdene.

Så til det egentlige poenget med denne epistelen:

Hvordan kan jeg gjenskape det hyggelige hjemmet mitt i en bolig med bare lyse flater, et helt standard kjøkken, baderomskabin, betongtak med striper og standard parkett?

Skal vi være ærlige så har svært få nybygg prosjekter særlig høy standard.  Det ser temmelig likt ut overalt og utbyggerne sparer ofte inn på kvaliteten der de kan.

Men vær klar over at hvis du er tidlig inne på et prosjekt, har du rett til endringer og tilvalg.  Da kan du gjøre om romløsningen og velge andre materialer som gir det boligen en mer personlig stil.

Vi kjøpte i 2012 en bolig på Sørenga. 

Det var opprinnelig en 4-roms leilighet med stue og kjøkken i et langt smalt rom.  Dette synes vi ble vel trangt, og dessuten stengte det siste soverommet for gjennomgående lys i boligen.  Vi fjernet derfor dette soverommet, fikk flyttet kjøkkenet inn der hvor det skulle være soverom, åpnet opp og fikk en gjennomgående løsning med utsyn til begge sider.

Vipps ! –  der forsvant et soverom selvfølgelig. Men det var det verdt for å få gjennomlyset.

Vi har klart oss veldig greit med de to soverommene. Kombinert arbeids og gjesterom i det ene enden av leiligheten og vårt soverom med tilknyttet bad i den andre enden.

Et tips til gjesterommet:
Kjøp skapseng. Da slipper hele rommet å fylles opp av sengen og du får plass til hjemmekontor i tillegg.  Sengen dras ned når barnebarna skal sove over eller det kommer gjester.

Leiligheten vår var temmelig upersonlig i utgangspunktet. Vi bestemte oss for å spandere noen nye møbler som passet til den smale stuen.  Gode varige møbler, sannsynligvis de siste vi kjøper i livet:)  Spisebordet er det sentrale, her sitter vi bare vi to eller sammen med flere når vi har gjester.  Det fungerer like bra til begge formål.

Kjøkkenet ble litt lite med den nye løsningen.  Derfor har vi fått laget en liten ekstrabenk som slås opp og ned fra veggen når vi trenger ekstra benkeplass.

Vi bodde tidligere i et gammel trehus på Vålerenga.  Som vi rehabiliterte selv og eide i 30 år. Bevaringsverdig med bøtter av sjarm bare i “seg selv”.

Etter noen år i utlandet på 90 tallet, har vi samlet opp en del persiske tepper og håndlagde møbler.  Når vi fikk med oss disse samt all grafikken vi har samlet opp gjennom årene, var den nye leiligheten plutselig blitt VÅRT hjem.

Venner fortalte oss:

“Nå kjenner vi oss igjen.  Dette er dere.”

Det er du, din smak og dine ting som  skaper et hjem

Det jeg vil fortelle med dette er at det er fullt mulig å gjenskape den gode gamle atmosfæren selv i en noe tannløs nybygd bolig.  Men regn ikke med at du kan ha med deg alle møbler fra huset ditt!

I fjor gjorde vi en liten oppgradering og malte noen kontrastfarger på en del vegger. Det er jo plutselig blitt “in” å ha farger. Det har gjort leiligheten enda lunere.

Jeg skriver ikke dette for å fortelle hvor fint og flott vi har det, men for å si noe om at det er ikke selve leiligheten som skaper hjemmet, men deg selv,  dine ting og din smak.  Og det du bringer med deg inn i boligen.

Søk gjerne hjelp og planlegg nøye!

Hvis du tenker på å kjøpe en bolig som ikke er bygget enda hjelper jeg deg gjerne.

For eksempel med å se på muligheter og hjelpe deg overfor utbygger for å få tingene slik du vil ha dem.  Og ikke minst kvalitetssikre prospektet, om boligen og området blir slik de lover det skal bli.

Jeg har jobbet med prosjektutvikling i nyboligprosjekter og kan faget. I tillegg til at jeg har hjulpet ganske mange i målgruppen godt voksne med å kjøpe bolig de siste 6 årene.

Last også gjerne ned mitt gratis tipshefte “Skift bolig mens du kan

Her får du tips til hvordan du kan planlegge for et nytt liv.

 

 

 

Kommentarer (2)

Hva gjør en boligkjøpsrådgiver. En prat med Boligdama.

Av: Dato: Rådgivning

Hva innebærer det å ha en boligkjøpsrådgiver?

Som boligkjøpsrådgiver er jeg din partsrådgiver i bolighandelen og hjelper deg med å kjøpe riktig bolig til riktig pris.  Du kan få hjelp til hele prosessen fra kartlegging og søkefasen til innflytting i boligen, eller deler av denne.  Undersøkelser har vist at over halvparten oss mener at megler først og fremst er selgers representant.  Kjøper får veldig ofte alt for lite oppmerksomhet og hjelp.  Derfor startet jeg et konsept for boligkjøpsrådgivning i 2015.

Hva er en typisk kunde?

Den typiske kunde er vanskelig å peke ut.  Etter å ha hjulpet 300 familier av ulik type, er det vanskelig å peke ut en eller to grupper spesielt.
Men jeg kan nevne:

  • Førstegangskjøpere, ofte med lavt budsjett og noen tapte budrunder i sekken
  • Enslige eller folk som har fått endret sin livssituasjon og føler seg alene
  • 55+ som planlegger en endret bosituasjon og kan tenke seg å downsize
  • Engelsktalende eller utlendinger som ønsker å kjøpe seg bolig i Norge
  • Utenlandsboende som skal flytte hjem
  • Par eller gifte som kanskje er litt uenige om hva de vil kjøpe
  • Folk som vil investere i utleiebolig

Hva er det folk trenger hjelp med (eller har minst kunnskap om)?

De fleste velger komplett pakke med personlig rådgivning og er generelt usikre på hele kjøpsprosessen.  Men, det viser seg at det folk er mest usikker på er å vurdere boligens tilstand, tolke informasjonen i prospektet samt finne ut hva som er riktig pris. Selve budrunden er også ganske krevende for en del.

Hvilke oppgaver tar du deg av?

Jeg kan ta meg av ALT.  Holde folk i hånda eller bistå med deler av prosessen.  Det som er viktig for meg er at mine kunder ikke skal ha ett ubesvart spørsmål om boligen de vil kjøpe når de gir bud.  De skal vite hva de kjøper og være komfortabel med prisen de betaler.

Det er mange ting som henger sammen med det å kjøpe bolig. Og for de som ønsker det kan jeg ordne med flyttebyrå.  Jeg har også en flink håndverker jeg samarbeider med som har gjort mange store og små oppussinger for mine kunder.  Da får de både vite hva det koster å gjøre boligen i moderne stand FØR de gir bud samt gjennomført oppussingen etterpå.

De fleste kunder tar seg av budgivningen selv.  Da er jeg bakvakt på telefon og loser dem gjennom prosessen.  I noen tilfeller får jeg fullmakt og gjennomfører budrunden på deres vegne.

Hvordan endte du opp med å jobbe med dette?

I 2015 bestemte jeg meg for å starte opp med noe nytt hvor jeg kunne utnytte den brede kompetansen innen bolig til glede for boligkjøperne.  Jeg hadde hjulpet venner og familie gjennom årene og så hvor nyttig det var for kjøper å ha en profesjonell ved sin side.

Kjøper møter tross alt en profesjonell part, eiendomsmegleren i boligjakten.

Det er veldig vanlig i mange andre land at kjøper har en egen rådgiver.

I Danmark for eksempel, har Eiendomsmegler kun lov til å hjelpe selger. Kjøper må søke hjelp fra advokat eller kjøpsrådgiver.  I Norge skal Eiendomsmegler «dra omsorg for begge parters interesser».  Men etter hvert som det er blitt et veldig søkelys på å oppnå best mulig pris for boligen, har kjøpers behov kommet i bakgrunnen. Og siden selger betaler Eiendomsmegleren blir kjøper lett et «nummer i rekken» i salgsprosessen.

Det er helt forståelig å ønske seg høyest mulig pris når man skal selge, men som kjøper har du helt andre ønsker og behov. Dette behovet ønsker jeg å dekke gjennom min rådgivning.

Boligkjøp er ikke for amatører. Kunnskap er viktig. Og jeg brenner for å øke kjøpers kompetanse på boligmarkedet. Derfor har jeg etablert bloggen boligdama.no.

Jeg er stolt over at ingen av mine 300 kunder har funnet noen feil med boligen de har kjøpt. Og at de mener de har fått valuta for pengene.  I forhold til hva det koster å selge en bolig er en rådgivningspakke fra meg meget rimelig, både faktisk og i forhold til den store investeringen du gjør.

Løp og kjøp 😊

Kommentarer (0)

Hvor kunne du tenke deg å kjøpe hytte?

Av: Dato: Rådgivning

Mange drømmer om å kjøpe hytte.  Som en følge av Korona har vi sett en rekordstor omsetning av hytter både på fjellet og ved sjøen.  Hele 8.900 fritidsboliger fikk nye eiere i 2020.

Hvor langt fra hjemmet kjøper de fleste hytte og hvem er den typiske hyttekjøperen?

Jeg har tilgang på Fakta om boligmarkedet fra Eiendomsverdi, Norges største boligdatabase.

De har systematisert statistikken og funnet noen interessante funn:

  • Majoriteten av de som kjøpte hytte i 2020 kjøpte den mindre enn 100 km hjemmefra
  • Hver tiende hyttekjøper har sitt feriested i hjemkommunen sin
  • Det er først og fremst i kommunene langs kysten at folk kjøper hytte i egen kommune
  • Majoriteten av hyttekjøperne i 2020 var fra 40 – 55 år, gjennomsnittsalderen var 50 år

Er du fra Oslo blir du kanskje overrasket over at de fleste har hytta så nærme hjemmet eller til og med i samme kommune.  Vi tenker vel nok at folk har hytter litt langt unna i de populære hyttekommunene på fjellet eller ved sjøen.

Nei hyttelivet er nok mer mangfoldig!

Mitt hytteliv

Min drømmehytte er snaue 6 mil fra leiligheten min.  50 minutter kjøretur fra Oslo på Jeløya ved Moss.  Dette var ikke et område vi i utgangspunktet hadde tenkt på når det gjaldt hyttekjøp. Men heldigvis snublet vi over hytta sensommeren 2016.  Og investeringen har vist seg å være helt suveren med hensyn til økt livskvalitet. Både for oss og resten av familien med barn og barnebarn.

Og for alle venner som enkelt kan besøke oss, for hele helgen eller bare en kveld og bli over til dagen etter.  Det var en enkel hytte, men med påbygg og masse egeninnsats både i hytta og på tomten, er det blitt et kjempetrivelig sted med plass til mange.

Sitter på hytta og skriver, med åpen dør mot terrassen og hører fuglesangen utenfor.  Herlig !

I morgen må jeg til Oslo på en visning Da er det bare å sette seg i bilen og kjøre innover.  Eller ta toget om jeg vil.  Og dra tilbake til hytta hvis været er fint.

Jeg kommer opprinnelig fra Risør.  Der har de fleste hytte i egen kommune.  Tidligere synes jeg det hørtes veldig kjedelig ut, men har endret mening.

Hvorfor kaste bort verdifull fritid på bilkø og reisetid. Og være nesten hjemme men allikevel i helt andre omgivelser…

Vil hyttekjøperne trives med hyttelivet?

Det blir spennende å se om alle de som har kjøpt hytte i 2020 vil være fornøyd med hyttelivet, eller om vi vi se at det legges ut mange hytter for salg om et år eller to.  Det er dyrt å eie hytte, i alle fall hvis den ikke brukes flittig.  Prisen pr døgn du bruker den kan lett bli ganske høy.  Så, det er lurt å tenke over om det er dette du vil, dersom du tenker på å kjøpe deg hytte.

Vil du diskutere hyttekjøpet ditt med meg, ha noen gode råd eller hjelp til å vurdere en bestemt hytte, er du velkommen til å ta kontakt.  Selv om jeg har bistått mest med kjøp av bolig har det også vært noen hyttekjøpere innom min rådgivningstjeneste.

Ha en fin forsommer – med eller uten hytte.

 

 

 

Kommentarer (2)

Er det noe vits i å bruke mye tid på valg av eiendomsmegler?

Av: Dato: Rådgivning

Mange av de jeg kommer i kontakt med om hjelp til boligkjøpet, har ikke valgt en megler til å selge boligen sin enda.  Da tipser jeg dem om hva de bør legge vekt på når de skal velge megler.  

Kanskje har de allerede kontakt med en megler de synes bra om, men de tør ikke hoppe rett inn i et samarbeid med vedkommende?

Man jo innkalle flere må vite!  Nettet flommer over av tips om å innkalle minst 3 – 4 stykker til møte og be om tilbud.  Eller du kan velge en av de mange nettsidene som lover å plukke ut den megleren som gir deg best mulig pris på boligen.  Utrolig mange aktører som skal leve av folks meglervalg forresten 🙂

Hva er viktigst når du skal velge megler?

Å velge den som lover å selge boligen til den høyeste prisen eller den som har den billigste prisen for tjenesten?

Vet du hva, jeg har ikke svaret.

Tilbudet kan være pakket inn på en slik måte at du ikke klarer å sammenligne prisene og verdivurderingen kan være satt taktisk med henblikk på å fange oppdraget.

Alle meglerne påstår at de kan oppnå høyest mulig pris.

Og vet du hva, jeg tror det er sant !   I et marked med stor etterspørsel og regler om budgivning som følger auksjonsprinsippet, nemlig at folk byr over hverandre, er det faktisk ingen kunst å oppnå høyest mulig pris.

Boligsalg i dag går på skinner med godt utdannede meglere, regulerte rammer fra myndighetene, digitaliserte systemer og nettbasert markedsføring.

Derfor skal det mye til for å velge helt feil megler til salgsoppdraget ditt.  Med mindre det er et ufyselig menneske som skyver folk fra seg eller er utrolig sløv i kundeoppfølgingen.

Visste du forresten at eiendomsmeglere bruker veldig mye av tiden sin til å skaffe seg salgsoppdrag?

Det sier seg selv, når vi vet at de aller fleste tilbyr gratis verdivurderinger og går på masse kundemøter uten å få salgsoppdraget.   Konkurransen er beinhard både mellom hver megler internt i hvert selskap og mellom meglerkjedene.

Hvem betaler for at en megler skal slå ut konkurrenten på andre siden av gata ?

Jo, du gjennom honoraret du betaler når du skal selge en bolig.

Jeg vil påstå at tidsbruken med å skaffe salgsoppdrag er sterkt medvirkende til at mange oppfatter at det er dyrt å selge en bolig i dag.  Du slipper neppe unna med mindre enn ca kr 80.000, alt iberegnet.

Det produktive arbeidet ved et salg i stor grad digitalisert og standarisert med unntak av salgsoppgaven som tar litt tid for å få med alle viktige opplysninger og malende beskrivelser av området og boligen.  Men som sagt, tidsbruken for å skaffe salgsoppdrag og markedsføring av meglerkjeden må også tjenes inn.

Hvordan kan meglertjenester bli billigere mon tro?

Selge selv løsninger har foreløpig ikke slått an i særlig grad.  Du må gjøre mye arbeid selv og ikke minst må du ta hele ansvaret selv.  Med en megler på laget får du en å dele ansvaret med. Megler er blant annet ansvarlig for å påse at selgers opplysningsplikt blir overholdt.

Så jeg anbefaler sterkt å bruke en megler når du skal selge.

En kombinasjon av digitale løsninger hvor du gjør noe selv men hvor  megler er en aktiv rådgiver og ditt sikkerhetsnett, kan være fremtidens løsning.  Kanskje får du ikke den “luksus” å kunne invitere flere meglere hjem for å se på boligen og gi deg tilbud.  Men du får et effektivt og godt salg til høyest mulig pris.  Prisen er det nemlig kjøperne og markedet som bestemmer, ikke megleren.
Konseptet Samsolgt fra DnB er inne på sporet her. Jeg har ikke prøvd det selv og har heller ikke hatt kunder som har brukt det, men for meg ser selve konseptet veldig bra og trygt ut.

Men tilbake til utgangspunktet, bør du bruke mye tid på å velge deg en megler til salget ditt?

Det er helt opp til deg.  Noen liker å sjekke masse tilbud før de kjøper noe, andre vil ha det enkelt.  Men når du skal selge bolig skal du kanskje også kjøpe bolig.  Og du skal definitivt flytte til slutt.  Da blir det mye å holde styr på.  Og det å bruke masse tid på å velge en megler kan være lite effektivt, og kanskje også unødvendig.

  • Kanskje kjenner du til en megler som har solgt mye i ditt nærområde?  Sjekk ut vedkommende.
  • Eller be inn et par lokale meglere dersom det føles nødvendig.  Spør naboer og kjente om hvem de har brukt?
  • Spør gjerne meg om råd og anbefalinger. Jeg kjenner mange og anbefaler aktuelle meglere ut ifra hvem jeg tror de vil ha best kjemi med dem. Helt uavhengig av hvor de jobber.

Det er nemlig trygghet, et trygt og ordentlig oppgjør som folk setter som viktigste kriterium når de skal velge megler, ifølge en Eiendomsundersøkelsen fra finn.no .

God kjemi med megler ble også nevnt som en viktig faktor.

Høyest mulig pris er ikke lenger på førsteplassen:

Ikke fordi folk ikke vil ha det, men kanskje fordi folk antar at selve måten å selge en bolig på sørger for dette?

Ikke glem at du skal finne kjøper til boligen din

Husk også at kjøpere skal forholde seg til megleren du velger.  Megler “Smekk” og “Kjekk og Grei” passer kanskje ikke så godt til de kjøperne som er målgruppen for din bolig?  Jeg opplever ofte at mine kunder blir tilbakeholdne med å by på en bolig fordi de ikke stoler på megleren eller føler at han gir unnvikende og negative signaler.

For eksempel:

Du skal ikke tro at du får denne til under prisantydning, her kommer det til å ta av !
eller
det har jeg ikke tid til å svare på, du får lese salgsoppgaven …..

Derfor:
Still et kontrollspørsmål til megleren du vil til salget ditt :

Hvordan forholder du deg til og følger opp interessentene til boligen min?

Lytt til svaret og kjenn etter om det høres troverdig ut.

Det er nemlig kjøperen som skal betale for boligen din, ikke megleren!

Lykke til!

 

 

 

Kommentarer (0)