Derfor lurer boligforskere på om kjøpere i det hele tatt leser tilstandsrapportene.

Av: Dato: Rådgivning

Forskere ved NTNU har studert 6651 gjennomførte boligkjøp og undersøkt forholdet mellom merknader i tilstandsrapporter fra takstmenn og prisen folk har betalt for boligene. Dette har fått dem til å stille spørsmål ved om kjøperne har lest eller forstått innholdet i disse rapportene.

I en artikkel i Dagens Næringsliv denne uken legger forskerne frem funnene sine.
De har funnet at det er en sammenheng mellom tilstanden på badet og kjøpesummen. Boliger med nyere og godt vedlikeholdte bad har en høyere pris, mens boliger med dårlige bad og karakteren TG 3 får en lavere pris. Dette er noe folk har fått med seg, da det er allment kjent at oppussing av bad kan være kostbart.

Når det gjelder andre kostbare elementer, som for eksempel utvendige bygningsdeler og tak, er det imidlertid liten sammenheng mellom beskrivelsen og prisen kjøperne er villige til å betale. Forskerne mener å ha observert at det som kan sees og fysisk observeres, som kjøkken og sanitærutstyr, i større grad påvirker prisen. Dette får dem til å stille spørsmål ved om kjøperne i det hele tatt leser eller sørger for å forstå det som er beskrevet i tilstandsrapportene.

Det er enkelt å betale for mye når utvendige bygningselementer, dører og tak har fått dårlig vurdering i tilstandsrapporten, spesielt hvis resten av boligen ser tiltalende ut.

Jeg er helt enig i disse betraktningene, og det er betryggende å få dem bekreftet gjennom grundig forskning. I tillegg har jeg ofte sett at risikoen for fukt, ulovligheter og ikke-godkjente rom i liten grad blir tatt hensyn til når kjøpere legger inn bud på en bolig, til tross for at det er beskrevet i tilstandsrapporten.

Les også:       Hva er du mest nervøs for når du skal kjøpe bolig

For å gjenta meg selv – LES og sørg for Å FORSTÅ tilstandsrapporten, og ta hensyn til den faktiske tilstanden, både det du kan se og ikke se, når du legger inn bud på en bolig !

Jeg tar aldri stilling til en kjøpspris for mine kunder, uten først å undersøke tilstandsrapporten grundig. Vanligvis påvirker den estimatet betydelig. Utfordringen kan være å konkurrere i budrunden mot de som ikke tar hensyn til dårlige tilstandsforhold og dermed risikere å gå glipp av drømmeboligen. Det er enten noe du må akseptere, eller du kan ta et bevisst valg om å strekke deg litt ekstra for å sikre deg akkurat den boligen.

Kommentarer (0)

Hva er du mest nervøs for når du skal kjøpe bolig?

Av: Dato: Rådgivning

Å kjøpe bolig kan virke som en berg-og-dalbane av bekymringer. Jeg mener, hvem vil vel ende opp med et hjem fullt av feil og mangler, eller se verdien synke som en stein? Det er et viktig livsvalg som skal tas, og det er helt normalt å ha en liten klump i magen før du kaster deg ut i boligmarkedet.

Ifølge en undersøkelse fra 2014, er det to, tre bekymringer som holder folk våkne om natten.

  • Tenk om det er masse feil og mangler i boligen?
  • Og tenk om den synker i verdi ?
  • Og selvfølgelig, den klassiske redselen for å ta feil valg og ende opp med å ikke trives i sitt nye hjem.

Som boligkjøpsrådgiver er det min jobb å være bekymringsslukeren. Mange søker hjelp for å kvitte seg med usikkerheten og ta en informert beslutning.

Det som er saken og som undersøkelser også har vist, er at selv om folk er bekymret, slurver noen med undersøkelsene. Noen leser ikke salgsmaterialet grundig nok, andre glemmer det de har lest fordi de har vært på visning på selve drømmeboligen.

Til dere vil si, folkens det er på tide å ta ansvar!

I Norge har vi et system der kjøperen må grave i alle detaljer før de gir bud.  Og budet er bindende.  Kjøpers undersøkelsesplikt  er lovfestet.  Den går ut på at det forutsettes at du vet om alt som er opplyst, uansett om du av en eller annen grunn har gått glipp av det.

Les også:  Hva er kjøpers undersøkelsesplikt

Når det kommer til kjøpsprisen, er det også kjøperens ansvar å sjekke om budet matcher markedsnivået. Noen ganger må du virkelig gi gass for å overgå andre budgivere. Og la oss være ærlige, den største risikoen for verdifall skjer når du kjøper på topp eller lar deg rive med i budrunden.

Å kjøpe bolig er en slags gladiatorarena, der kjøper står alene mot eiendomsmegleren, som er proff på å få best mulig pris til selger.

Det er her jeg kommer inn som boligkjøpsrådgiver, klar til å guide deg gjennom denne krevende reisen. Ingen av de tusen familiene jeg har hjulpet har angret på kjøpet, og det er faktisk ganske deilig å tenke på.

Så, la bekymringene være en del av boligkjøpet ditt, men ikke la dem stoppe deg fra å finne drømmehjemmet ditt til en fornuftig pris. Og husk, jeg er her for å gjøre boligjakten din til en fin reise.

Kommentarer (0)

Hva slags saker må Eiendomsmeglerne betale erstatning for ?

Av: Dato: Rådgivning

Da jeg var på Eiendomsmeglerforbundets Høstkonferanse, fikk jeg et interessant innblikk i forsikringsverdenen for eiendomsmeglere, spesielt når det kommer til erstatningsansvar. Tryg Forsikring sto på scenen og delte innsikt i hvilke feil som ofte fører til erstatningskrav. La meg gi deg en kort oppsummering.

Bakgrunnen for forsikringen er ganske enkel. Når du som kjøper oppdager mangler ved boligen etter kjøpet, kan du klage til selgeren eller deres forsikringsselskap, samt til megleren og deres forsikringsselskap. Selgeren er ansvarlig i henhold til Avhendingsloven, mens megleren har ansvar etter Eiendomsmeglerloven. Begge parter har vanligvis forsikringsselskaper med egne advokater, så det er viktig å ha boligkjøperforsikring for å få juridisk støtte i en reklamasjonssak.

Nå, hva er det egentlig som topper statistikken over feil meglerne gjør? Lovlighetsmangler tar soleklart førsteplassen. Dette er situasjoner der det er noe ulovlig ved boligen, for eksempel en kjellerstue uten godkjenning, ikke-godkjente utleieenheter, eller ulovlige tilbygg. Når meglerne må ty til forsikringen for å utbetale erstatning, betyr det at de ikke har informert tilstrekkelig om slike forhold ved boligkjøpet. Meglerne har da brutt sin plikt til å gi viktig informasjon, som loven og god meglerskikk krever.

Selv om det fra 2022 er innført endringer i Avhendingsloven og introduksjonen av Tilstandsrapporter for å stramme inn kravene til informasjon om ikke-lovlige forhold i boliger, viser statistikken at det fortsatt er en vei å gå for Eiendomsmeglerne.

På den positive siden ser det ut til at kjøpere blir stadig mer bevisste når det gjelder å oppdage slike forhold i boliger til salgs. Dere tar beslutninger med tanke på dette, både i kjøpsprosessen og i vurderingen av boligens verdi. Fortsett det gode arbeidet!

Hvis du er usikker på hvordan du skal vurdere informasjon om ikke-godkjente bygningsdeler og tiltak i en bolig du vurderer å kjøpe, ikke nøl med å ta kontakt.  Så kan vi gå gjennom det sammen.

Les også:    Er det lurt å kjøpe bolig som mangler godkjenninger ?

 

Kommentarer (0)

Boligene vil bli annonsert med nye begreper for areal fra 1.1.24. Les hvordan det blir

Av: Dato: Rådgivning

Det er vedtatt nye regler for måling og opplysning om areal for boliger fra 1.1.24.  De vil bli brukt i takstrapporter.  Men også Eiendomsmeglerne plikter å bruke disse betegnelsene når de legger ut boliger for salg.  Det er viktig for deg å vite hvilke areal som er medregnet i boligen og ikke, så dette må du få med deg.

Endingene i de nye arealreglene er i hovedsak disse

  • Begrepene «P-Rom» og «S-Rom» skal ikke lenger benyttes.
  • Boligens areal skal oppgis i BRA (bruksareal)
  • BRA deles i underkategoriene BRA-i, BRA-e, BRA-b
    • BRA -i  står for internt bruksareal og er alt areal INNENFOR boenheten  (også boder og slikt som ikke var med i P-rom tidligere)
    • BRA-e   står for eksternt bruksareal og er arealet av alle rom utenfor boenheten og som tilhører denne, slik som for eksempel boder
    • BRA-b står for innglasset balkong og er arealet av innglasset balkong, veranda eller altan når
      denne er tilknyttet boenheten.
  • Disse tre begrepene er det viktigste du må kunne og som du må forholde deg til i de fleste boligene.

Eksempel er vist i illustrasjon øverst.  Kilde:  Informasjonsskriv fra Eiendom Norge

Det er også noen tilleggsbestemmelser.  Som blir litt komplisert og gjør oss litt svimle.
Foreslår at du slår opp dette hvis det brukes i en bolig du ser på.  Stort sett gjelder det hvis det er loft og skråtak og åpne balkonger.

Hvorfor dette er endret vet jeg ikke.  Det er en komite fra takst-, bygge- og eiendomsmeglerbransjen som har utarbeidet reglene.

Personlig synes jeg det er greit at P-rom forsvinner da boden er en del av boligen, særlig i leiligheter.  Som kan benyttes som både bod, walk-in garderobe og lite kontor alt etter størrelse.  Eller tas ned hvis man ønsker å utvide oppholdsarealet.

Boligpriser hos Eiendomsverdi, som bransjen (og jeg selv) bruker til å sammenligne m2 priser på boliger bruker P-rom som utgangspunkt.  Hvis vi plutselig begynner å bruke BRA-i (som vil være større areal) blir det som å sammenligne epler og pærer.  Så her blir det overgangsordninger.
Så vær oppmerksom hvis du sammenligner m2 prisen på en bolig som blir lagt ut etter 1.1.24 med en som er solgt tidligere.

Da følger jeg utviklingen videre og skriver mer hvis det oppstår andre dilemmaer i forbindelse med endringene.

 

 

Kommentarer (0)