Slik fikk han avdekket risikoen ved boligkjøpet

Av: Dato: Rådgivning

Å kjøpe bolig kan være risikosport.  Det dreier seg om veldig mye penger og du kan stå i fare for å overse viktig informasjon og ende opp med problemer du ikke hadde forutsett.  Eller rett og slett kjøpe feil bolig.

Dette var utgangspunktet til Brede (37) som kontaktet oss for boligrådgivning i forbindelse med kjøp av sin første bolig.

Jeg var usikker på om jeg ville få med meg alt som var viktig i salgsmaterialet, forteller han.  Og ønsket slett ikke å risikere å kjøpe “katta i sekken” og komme skjevt ut fra hoppet ved starten av min boligkarriere. Det er mye som skal gås igjennom og tolkes, og det hviler mye ansvar på kjøpers skuldre.  Derfor søkte jeg profesjonell hjelp for å  få kvalitetssikret boligen tilstand og informasjonen i salgsmaterialet på to boliger jeg hadde funnet på finn.no.

De to boligene jeg så på var veldig ulike.  Da hjalp det å få hjelp av en erfaren kjøpsrådgiver som hadde bred erfaring med vurdering av ulike typer boliger og hvilke forhold som kan påvirker risiko, fortsetter Brede.  Særlig fordi det ikke forelå tilstandsrapport fra takstmann, kun en takst som egentlig ikke forteller noen ting.

Les også: Hvordan kan du redusere risiko ved boligkjøpet

Brede har rett.  Ingen boliger er like.  Derfor er det ikke noe fasitsvar på hva som bør undersøkes og som gjelder for alle typer boliger.  Og de fleste har noen unike elementer som er lurt å titte nærmere på.

Når det gjelder boligen som Brede kjøpte så vi  på følgende unike forhold:

  • Bygningsmessig standard, siden huset var fra 1920 og totalrenovert i 2018.
    Det var ikke mye å bygge på i salgsoppgaven og taksten.  Derfor undersøkte vi tegningene fra byggesaken og hvem som hadde stått for rehabiliteringen i sin tid.  Dette så ut til å være et solid firma som fremdeles holdt på, noe som indikerte at det var gjort ordentlig arbeid.
  • Fordeling av kostnader og vedtekter for sameiet.  Boligen lå i en tomannsbolig organisert som et eierseksjonssameie.  I forbindelse med salget var det laget vedtekter.  Kostnadsfordelingen var litt i disfavør av boligen som var til salgs.  Brede ble rådet til å ta forbehold i budet om endring av vedtektene slik at de fulgte sameiebrøken.  Dette ble tatt til følge, noe som vil kunne ha ganske stor betydning i fremtiden når det blir behov for større vedlikeholdsarbeider på huset.

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til boligen siden huset var gammelt, forteller Brede.  Men etter å fått den vurdert av Trude og fikk svaret på de supplerende undersøkelsene, følte jeg meg tryggere og ble veldig positiv til boligen.  Etter en positiv opplevelse på visning fikk jeg hjelp til budrunden.  Kjøpsprisen var, noe under prisantydning.  Det var også veldig bra, men for meg var å få sjekket tilstanden og de juridiske rammene rundt boligen det viktigste”.

Les om hvordan du kan få hjelp til å finne ut om boligen holder det den lover.

 

Kommentarer (0)

Slik treffer du riktig på pris når du kjøper bolig

Av: Dato: Rådgivning

Når du er selger av en bolig vil du ha høyest mulig pris. Er du kjøper ønsker du et gunstig kjøp og er redd for å betale for mye.  Slik er dynamikken i boligmarkedet.

Det gjør at du fra en dag til en annen kan ha en helt motsatt tilnærming til prisingen i boligmarkedet.  Du kjenner din egen bolig godt og synes som regel den er veldig mye verdt.  Boligen du vil kjøpe er du ikke blitt kjent med enda og du vet ikke egentlig hva du bør betale for den.

Hva en bolig som er til salgs er verdt finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på.  Det er markedet som bestemmer.

Med markedet menes enkelt forklart; 
antall interessenter som vil by på den aktuelle boligen og hvor høyt disse er villig til å strekke seg.  Men disse interessentene lever ikke et vakuum.  De handler i tråd med det de mener er gjeldende nivå for boligpriser og hva de har råd til å betale.

Gjennom innsikt fra mine kunder og arbeid med folk som er på boligjakt har jeg funnet ut at kjøpere flest er opptatt av å ikke betale for mye når de skal kjøpe bolig.  Begrepet “for mye” kan være svært subjektivt.  I min verden, som en profesjonell rådgiver som står på kjøpers side, har jeg valgt å holde meg til objektive kriterier knyttet til salgsstatistikk og markedskunnskap når jeg hjelper kunder med vurdering av kjøpspriser.  Analysene viser seg å holde mål i de aller fleste tilfeller.  Kun unntaksvis, hvis kjøpsobjektet er veldig spesielt eller folk har gått av hengslene i budrunden, bommer jeg på nivået for sluttprisen.

Hva gjør jeg for å finne riktig pris for kjøper?

  • Bruker Norges største boligdatabase – Eiendomsverdi – for å estimere et sannsynlig intervall for salgsprisen, basert på sammenlignbare salg i området
  • Ser på bilder og standarden på de nylige salgene og sammenligner med den som er til salgs
  • På grunnlag av dette og generell markedskunnskap setter jeg opp en budtabell med oversikt over sannsynlige bud.  Her merkes av hvilket intervall som ligger innenfor det eksisterende markedsnivået.

Tilbakemeldinger fra kundene tyder på at budtabellen er et viktig støtteverktøy i budprosessen. Både for å sette en fornuftig grense og for å følge med underveis i budrunden. Eller bruke som et grunnlag for forhandlinger dersom man er eneste budgiver. Det handler om å få hjelp til å sette fornuftige grenser eller samle mot til å heve seg tilstrekkelig for å få tilslaget på boligen.  Kort og godt frikoble seg mest mulig fra følelser og antagelser.

Last ned mitt tipshefte om boligpriser og budgivning og lær mer

Men heller ikke gode analyser gir fasitsvar.
Derfor må hver enkelt kjøper vurdere hvor langt de er villig til å gå utenfor det komfortable feltet “gjeldende markedsnivå”.  Blir sluttprisen lavere blir du som kjøper selvsagt happy.  Å gå over krever mer mot og risikoen for å betale overpris øker. Men, har du virkelig lyst på boligen og det er mange budgivere på banen, behøver det ikke å være feil å heve seg over hva lignende boliger tidligere har blitt solgt for. Noen må sette prisrekord og planlegger du å bo i boligen et stykke tid vil den høye prisen som regel bli spist opp av prisutviklingen.

Hva kan du gjøre selv?

Det viktigste du kan gjøre selv er å ha et våkent øye på utviklingen i boligmarkedet og følge med på prisutviklingen i området du ønsker å kjøpe i.  Uten et profesjonelt verktøy får du ikke med deg alle detaljene, prisene kan svinge svært mye innenfor et område.  Men du får en basiskunnskap å forholde deg til. Og det objektive grunnlaget du trenger for å forholde deg rasjonelt til prisene i boligmarkedet.

Les hvordan du kan få hjelp til boligkjøpet

 

Kommentarer (0)

Slik var det å kjøpe bolig privat

Av: Dato: Rådgivning

Maren har nettopp kjøpt en rekkehusleilighet privat. Selger hadde benyttet seg av tjenesten Propr og stod for salget av boligen selv.  Maren har kjøpt og solgt boliger tidligere, da ved hjelp av eiendomsmegler.  Er det egentlig noen stor forskjell sett fra kjøpers ståsted?

Maren innleder sin fortelling med å si at hun i utgangspunktet var skeptisk til å gå videre med boligen da hun så annonsen, fordi selger skulle selge selv.  Men siden den lå i hennes drømmeområde og oppfylte mange av hennes kriterier bestemte hun seg for å gå videre med kjøpet. Jeg ble også beroliget at det lå ved en teknisk tilstandsrapport i salgsmaterialet forteller hun.  I tillegg søkte jeg hjelp fra boligkjøpsrådgiver som stod på min side gjennom hele prosessen.

Visning

Visningen med selger gikk veldig bra, forteller Maren.  Med selger til stede var det lett å få svar på uformelle og praktiske spørsmål om området og boligen.  Hvordan er naboskapet, hvordan fungerer tekniske innretninger og hva som er blitt gjort av oppussing for eksempel.  Ulempen når det selges uten megler, er at det ikke er mulig å kryssjekke opplysningene og dra nytte av meglers lokalkunnskap  og annen objektiv informasjon rundt selve salget.    Dette savnet jeg både på selve visningen og etter, sier Maren videre.  Jeg pleier ofte å ringe megler etter visning og spørre noen kontrollspørsmål.  Dette var ikke mulig i dette tilfellet.

Budrunde

Jeg hadde fått hjelp av boligkjøpsrådgiver til å vurdere markedsverdien av boligen og var godt forberedt til budrunden, forteller Maren.  Det automatiske budsystemet som selger benyttet fungerte bra og var veldig transparent og raskt. Alt gikk automatisk og plutselig fikk jeg elektronisk beskjed om at boligen var min.  Da ble jeg selvfølgelig veldig glad.

Kontrakt og overtakelse

Kjøpekontrakten var en standard kontrakt.  Det tok litt tid før denne ble sendt meg og i mellomtiden fikk jeg ingen informasjon om videre prosess opplyser Maren.  Det savnet jeg litt da man som regel er litt gira etter et boligkjøp og ønsker mest mulig informasjon.

Da vi kom til overtakelsen støtte vi dessverre på problemer tilføyer Maren.  Jeg var misfornøyd med rengjøringen.  Dette ble bemerket i overtakelsesprotokollen men ble allikevel ikke ordnet tilfredsstillende etter min oppfatning.  Fordi jeg ikke hadde formulert tilbakehold av penger 100% formelt korrekt, ville ikke oppgjørsmegler hos Propr ta hensyn til min situasjon.  Selger hadde da alle kort på hånden .  Da savnet jeg virkelig en megler til å hjelpe oss med å løse opp i floken.

Krever mer kunnskap å kjøpe privat

Maren sammenfatter prosessen hun har vært igjennom slik:

Alt i alt kom jeg greit gjennom kjøpet.  Det var betryggende å ha med seg boligkjøpsrådgiver for sikre at jeg fikk alle opplysninger jeg har krav på og tolke disse.  Samt gi meg råd underveis i prosessen.  Å kjøpe privat krever etter min erfaring større kunnskaper og årvåkenhet enn når du kjøper en bolig gjennom megler, avslutter hun.

Les også:   Tar du sjansen på å kjøpe bolig uten megler?

Kommentarer (0)

Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Av: Dato: Boligmarkedet

Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen.  Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete.  Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår.  I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis.  Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger.  Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”.  Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende.  Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer  med terrenget.  Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og  kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter.  Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover.  Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i.  Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk.  Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda.   Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.

Les også:   Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser.  Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag.  De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen.  I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien.  Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte.  De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.

Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus?  Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig lurer jeg på: 

Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester?  Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)