Du MÅ ikke flytte i leilighet når du blir eldre

Av: Dato: Rådgivning

Forleden dag holdt jeg et lite innlegg om eldres bosituasjon. Etterpå kom en mann bort til meg og fortalte at han hadde inntrykk av at eldre nærmest ble presset av omgivelsene til å flytte fra huset sitt og over i leilighet.  Har han et poeng og i tilfelle, hva kan gjøres?

Å flytte til en moderne lettstelt leilighet med heis og god tilgjengelighet vil i mange tilfelle være en veldig god løsning med tanke på å kunne bo hjemme og klare seg selv lengst mulig.  Alle fysiske forutsetninger for å kunne bo godt vil være til stede, men det er viktig også å tenke over trivselsfaktoren og psykisk velvære.  Det er også en stor del av det å leve et godt liv.

Å beholde et hus krever ressurser og gode forberedelser

Du som sitter på ressurser i form av egen bolig skal huske på at det er du selv og ingen andre som skal bestemme hvor du vil bo.  Om alle andre i din familie og omgangskrets sier at du bør kvitte deg med huset og flytte i leilighet,  behøver du ikke gjøre det dersom du synes det blir helt feil for deg.

Men du bør så tidlig som mulig tenke over hvordan huset ditt fungerer i dag og hvordan det vil fungere dersom du får helseproblemer eller blir bevegelseshemmet.

Du bør stille deg selv følgende spørsmål:

  • Er det mulig, innenfor rammen av midler du kan skaffe til rådighet, å få tilpasset boligen slik at du har alle vitale funksjoner på ett plan?
  • Med vitale funksjoner som bør ligge i samme etasje menes oppholdsrom, kjøkken, bad og wc.
  • Er badet stort nok til å montere hjelpemidler som håndtak og dusjsete dersom dette skulle bli nødvendig?
  • Kan det etableres terskelfri adkomst mellom rommene i boligen?
  • Er det mulig å etablere trappefri adkomst til boligen slik at du kommer deg ut?
  • Hvordan er forholdene på uteplass og hage i forhold til å nyte gode sommerdager?
  • Hvordan er vedlikeholdsbehovet i årene fremover og har du råd til å leie inn håndverkere og malere dersom det blir nødvendig?
  • Hva med snømåking og den daglige driften av eiendommen – har du noen til å hjelpe deg eller råd til å leie inn hjelp til dette?
  • Hvor stor del av boligen vil du eller dere egentlig bruke når dere drar på åra?
    Kan det muligens etableres en utleieenhet som sikrer inntekter til driften og vedlikeholdet av eiendommen?

Eksempel på plantegning med alle nødvendige fasiliteter på hovedplanet

Alle forutsetningene i spørsmålsrekken over behøver ikke å oppfylles selv om du velger å beholde huset.  Men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke problemer som kan oppstå og hvorfor du velger som du gjør.

Les også:        Seniorer kan også kjøpe enebolig

Stol på egne beslutninger

Stol på deg selv og dine egne vurderinger og prøv så godt som mulig å stå på egne ben.  Prøv å unngå uavklarte forventninger til hvor mye barn og annen familie vil hjelpe deg med vedlikehold og praktiske oppgaver.  Intensjonen i forhold til å hjelpe med å holde barndomshjemmet i stand kan være til stede , men blir ikke alltid oppfylt i praksis.

Mitt hovedmotiv for å engasjere seg i eldres bosituasjon er at jeg ser at de fleste  sitter på ressurser i egen bolig som kan utnyttes for å leve et godt liv i alderdommen.  Med litt hjelp er det mulig å skape riktige vilkår for et godt liv.  Men det skorter ofte på planlegging og evne og vilje til å se fremover.  Dermed kommer mange «bakpå» og innser for sent at de burde ha gjort noe med egen bolig eller flyttet for lenge siden.  Det er aldri for sent å gjøre noe med situasjonen, men jo eldre man blir jo tyngre blir det.

Håper disse tipsene kan hjelpe deg til å se fremover, enten du planlegger å bo i boligen du har nå eller ønsker å flytte til noe annet.

Vennlig hilsen
Boligdama
Trude Larsen
T: 950 37 330

trude@boligdama.no

 

Kommentarer (0)

Derfor trengs det bedre info om boligens tilstand

Av: Dato: Boligmarkedet

Det siste året har vi sett forbedringer i beskrivelsen av boligens tilstand ved salg, først og fremst fordi de fleste eiendommer har en teknisk tilstandsrapport som en del av prospektet.  I undersøkelser oppgir et flertall av boligkjøpere at de leser denne grundig, men de oppgir samtidig at de savner bedre beskrivelser av boligens tilstand i salgsoppgaven.

Dette kan tyde på at kjøperne ikke får det overblikket de ønsker seg gjennom gjeldende system og regelverk og at mange gjennomfører boligkjøp uten å være trygge på tilstanden til boligen de kjøper. Isteden ender mange boligkjøp i klager og konflikt etter gjennomført kjøp.

Forbedringer på gang

Myndighetene og mange interesseorganisasjoner er heldigvis også opptatt av dette og ønsker seg forbedringer.  Det er nå etter 9 år i skuffen, børstet støv av  NOU 2009: 6 om bruk av tilstandsrapporter og trygg bolighandel.  Nye forslag har nylig vært ute til høring.

Huseiernes landsforbund, Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund, NITO Takst og Norges Eiendomsmeglerforbund har gitt en felles høringsuttalelse til Justisdepartementet.

Her er det spesielt tre ting som går på å forbedre kjøpers mulighet til å sette seg inn i boligens tilstand og forbedring av innholdet i tilstandsrapportene.

Offentlig godkjent tilstandsrapport 

En offentlig godkjent standard tilstandsrapport vil sikre at alle viktige opplysninger er med og at rapportene blir enklere å forstå.  Når det gjelder spørsmål om tilstandsrapporten skal være obligatorisk eller ikke, går høringspartnerne ikke inn for å gjøre dem obligatoriske for alle salg og foreslår heller insentiver for at flest mulig skal velge å bestille en slik rapport.
Jeg vil stille spørsmål ved om slike insentiver vil virke overfor en selger som er opptatt av at salget skal være “billigst mulig”.  Det kan se ut som om slike hensyn ligger bak valget om ikke å gå inn for obligatoriske rapporter.

Autorisasjonsordning for takstmenn.


Tilbydere av tekniske tilstandsrapporter må være autorisert og oppfylle offentlige krav til utdanning og ansvar.  Derfor foreslås å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn.

Bedre tid etter visning


Høringspartnerne foreslår at det stilles krav til at fullstendig salgsinformasjon og teknisk  tilstandsrapport skal være helt åpent direkte tilgjengelig gjennom de vanlige markedskanalene  samtidig som boligen legges ut på markedsportaler, og at korteste akseptfrist er 12:00 andre dag etter visning.

En utvidelse på en dag til å sette seg inn i salgsmaterialet og tilstandsrapporten etter visning er ikke akkurat et revolusjonerende forslag, men det gir i alle fall kjøper litt bedre tid til å sette seg inn i tilstanden eller søke faglig bistand.

Fremdeles fort men kanskje ikke så gæli?

Forslagene til endringer bærer preg av at vi i Norge har et system hvor hensynet til rask avklaring og salg for selger ønskes prioritert. I tillegg skal det helst ikke koste så mye å selge en eiendom.  I andre land kan et boligsalg ta flere uker før salget er endelig avklart og kjøpere får lang tid til å undersøke eiendommen før de er bundet.  Dit kommer vi aldri og disse systemene har sikkert også sine negative sider.

Men la oss håpe at de foreslåtte tiltak sammen med en revisjon av avhendingsloven vil føre til forbedringer, styrker kjøpers stilling og demper konfliktnivået.  Det gjenstår se hva politikerne bestemmer seg for.

Akkurat nå sitter vi og vurderer en større enebolig uten tekniske tilstandsrapport, kun en gammeldags takst.  Det oppleves mangelfullt både for oss som boligkjøpsrådgivere og vår kunde.  Det kan hende at saken ender i kjøp på tross av dette.  Samtidig legger denne mangelen en betydelig demper på kjøpslysten.  Kanskje velger kjøper å engasjere en egen taktsmann, noe som i utgangspunktet burde ha vært unødvendig.

 

 

Kommentarer (0)

Derfor er motbud aktuelt i dagens boligmarked

Av: Dato: Rådgivning

I disse tider som må betegnes som kjøpers marked, vil selger ofte gi deg som kjøper et motbud for å komme i havn med salget.  Hva innebærer dette og hva er lurt å gjøre i en slik situasjon?

Bindende tilbud

Bruk av motbud oppstår i slutten av en budrunde.  Selger er ikke fornøyd med størrelsen på budet ditt og prøver å legge frem et motbud  håp om å få opp prisen.  Når han gir motbud avslår han ditt opprinnelige bud og du er ikke lenger bundet av dette.  Samtidig gir han deg et bindende pristilbud. Du får som regel en viss tid til å si ja eller nei til motbudet.  Ingen andre kan by over motbudet frem til fristen løper ut.  Svarer du ja er boligen din, svarer du nei står selger fritt til å forlange hvilken pris han vil i den videre prosessen.

Dersom du synes motbudet er for høyt står du fritt til å foreslå en lavere pris.  Dette er å anse som et nytt bud fra deg som du er bundet av og som selger står fritt til å akseptere eller avslå.

Møtes ofte på halvveien

Når markedet er litt tregt og det kanskje bare er en budgiver slik som nå, opplever vi ofte at selger og kjøper møtes på halvveien.  Etter at selger har mottatt bud fra kjøper, fremsetter han et motbud som i han i utgangspunktet sier er det laveste han vil selge for. Kjøper synes dette  er for høyt og gir et nytt bud noe under motbudet.  Det kan bli en psykologisk tautrekking der begge parter ønsker å “få noe igjen”.

Når du skal vurdere om du vil akseptere et motbud er det viktig å ta stilling til om motbudet er fornuftig i forhold til antatt markedsverdi på boligen, og ikke bare se på hvor mye du får “prutet” det ned.  Selgere og meglere opptrer forskjellig, noen gir gode motbud som er verdt å akseptere, andre er mer steile og har litt for høye prisforventninger.  Det kommer også an på hvor stor lyst du har på den aktuelle boligen og om du ønsker at den ikke skal gå fra deg.  Som kjøpsrådgivere er vi opptatt av å se på alle faktorer samlet når vi bistår i budforhandlinger.  Det gir alltid de beste resultater.

Les også:               Hva forteller prisantydningen deg?

 

Kommentarer (0)

Hvor lang tid vil du bruke på boligkjøpet?

Av: Dato: Rådgivning

Boligkjøperindeksen fra Krogsveen viser at de fleste bruker lang tid på boligkjøpet. 60 % bruker mer enn 6 måneder og hele 22% bruker 1 til 2 år. Vi vet ikke eksakt hvorfor det tar så lang tid, men mye taler for at det kan skyldes usikkerhet på deler av prosessen samt at det kan være  vanskelig å holde jevnt fokus.

Det er ikke et mål å ha hastverk eller handle for raskt når vi skal gjøre en av livets største investeringer, men de fleste som har vært på boligjakt vet at det ofte skjer ting som gjør at prosessen og beslutningsevnen kan stoppe opp i perioder.  Enten det skyldes økonomi, mangel på tid, usikkerhet eller at drømmeboligen ikke dukker opp.

Les også:       Dette er boligkjøperen 2017 – Boligkjøperindeksen

Folk er blant annet usikre på følgende når de skal kjøpe bolig:

  • Hvordan finne relevante salgsobjekter som passer for meg
  • Hvordan vurdere boligens fysiske tilstand og hva eventuell oppussing vil koste
  • Hvordan vite at megler ivaretar mine interesser som kjøper
  • Hvordan vurdere hva som er riktig pris i et kjøpers marked
  • Hvordan sette av nok tid til diskusjoner i “heimen” eller med meg selv for å ta riktige beslutninger

Les også:              Hjelp det er kjøpers marked – hva gjør jeg?

De fleste boligkjøpere har god bakkekontakt

I noen tilfeller kan drømmene stå i veien for virkeligheten, men mitt inntrykk som boligkjøpsrådgiver er at de fleste boligkjøpere har et realistisk forhold til hva de har råd til å kjøpe og hvor langt de kan strekke seg.  Beliggenhet er prioritet nr 1, og tendensen er at en del er villige til å gå ned i størrelse og standard for å oppnå ønsket beliggenhet.

Folk har svært ulike grunner for å oppsøke oss for å få hjelp til boligkjøp, noen stiller med blanke ark før de har begynt prosessen, mens andre har prøvd en del selv og funnet ut at det hele blir veldig oppstykket og lite målrettet.  De ønsker å ha en rådgiver ved sin side som de kan stole på og som sørger for god fremdrift og velfunderte beslutninger.

Fullt fokus og gode beslutninger

Vår filosofi er å ha konstant fokus på prosessen på vegne av våre kunder, samtidig som vi sørger for å følge deres eget tempo, spesielt i forhold til å ta de rette beslutningene.  Så noen ganger kan vi også bruke en del tid, spesielt hvis det er snakk om få finne spesielle boliger.  Men generelt er vi mål med våre kunders boligkjøp etter knappe to måneder.  Det å kunne jobbe på heltid med et boligkjøp – fra søkefasen, via kvalitetssikring og budgiving og gi våre kunder den nødvendige profesjonelle input viser seg å være fruktbart.  Både målt i kvalitet og tidsbruk.

Hvor lang tid har du lyst til å bruke?

Kontakt oss gjerne for å lage en god og effektiv plan for deg.

 

Les også:               Hvorfor bruker ikke alle egen rådgiver når de skal kjøpe bolig

 

 

Kommentarer (0)