Er det lurt å ha med en bygningskyndig på visning?

Av: Dato: Rådgivning

«Ta med en bygningskyndig på visning» er et råd som ofte gis fra forbrukerhold.  Og i enkelte salgsoppgaver blir det sågar oppfordret til dette.   Allikevel gjøres det svært sjelden.   Kanskje fordi boligsalget går raskt unna og fordi de fleste ikke enten ikke ser behovet for dette eller har kontakt med bygningskyndige fagfolk til daglig.

Kjøpers undersøkelsesplikt

Undersøkelser viser at det dagens boligkjøpere er aller mest usikre på er å  å  vurdere boligens tekniske tilstand.  Praksis viser også at mange boligkjøpere sitter igjen med store utgifter etter å ha oppdaget feil og mangler, og 1 av 4 boligsalg ender i konflikt.  Selv om selger og megler har et stort ansvar for å gi riktige opplysninger,  påhviler det også kjøper et stort ansvar gjennom den såkalte undersøkelsesplikten.  Dersom du er i kjøpsposisjon bør du stille deg selv spørsmålet hvorvidt du selv er i stand til å vurdere tilstanden eller om boligsalgsrapporten som følger salgsoppgaven gir deg tilstrekkelig opplysninger for at du skal føle deg trygg.

Kjøpers ansvar og undersøkelsesplikt fremgår av avhendingsloven

Hva kan en bygningskyndig fagperson tilføre deg som kjøper?

Jeg  har spurt vår samarbeidspartner Aleksander Røv AS – takst og kontroll, om hva han mener en taktsmann som er engasjert av kjøper kan tilføre av  ekstra trygghet. Og hvordan han går frem når han skal være med kjøper på visning.

“Jeg pleier å be om at det blir arrangert en privatvisning og blir med kjøper på denne slik at vi kan gjennomgå boligen i ro og fred. Vi tar gjerne utgangspunkt i boligsalgsrapporten eller tilstandsrapporten dersom dette foreligger, og går igjennom boliges bygningsdeler. I en rapport utført av en takstmann vil boligen allerede være gjennomgått og beskrevet, og min kunde, den potensielle kjøperen, får forklart tilstanden og de tingene jeg ser både av positive og negative ting. Kanskje oppdager vi ting i rapporten som burde undersøkes nærmere og følges opp etter gjennomgangen. Jeg lager ikke en egen rapport, poenget er selve gjennomgangen og at kjøper skal være bevisst på hvordan tilstanden er før han/hun eventuelt gir bud på boligen.

Har du inntrykk av at folk blir skremt fra å kjøpe boligen etter en gjennomgang dersom det dukker opp negative ting?

“Nei, men de blir bedre i stand til å vurdere sin egen risiko og hvilke oppgraderingsbehov som er nødvendige på kort og noe lengre sikt. Min erfaring er at det er nettopp en slik gjennomgang som må til for enkelte, for å faktisk tørre å legge inn bud i den aktuelle boligen.

Ikke nødvendig for alle boliger

Andelen som tar med en bygningskyndig på visning er økende.

Dersom du lurer på om du skal ta med deg en bygningskyndig på en aktuell visning vil jeg anbefale at du gjør følgende vurdering:

  • Hvor stor og oversiktlig er boligen, en liten bolig er lettere å vurdere enn en enebolig med kjeller og andre ulumskheter
  • Hva sier boligsalgsrapporten om tilstandsgradene?  Er det stort sett tilstandsgrad 1 er det en stor mulighet for at boligen er i god stand og at ting ikke bør undersøkes nærmere av en fagmann.
  • Følg magefølelsen og ditt eget behov for trygghet.  Det er ikke galt å bruke noen få ekstra kroner på å minske din egen risiko når du gjør et av livets største investeringer.

Som boligkjøpsrådgiver slår jeg alltid et slag for fagekspertisen.  Boligmarkedet er ikke for amatører, det gjelder også på det bygningstekniske området.  Og bruker du gode rådgivere når du føler behov for det, vil du aldri angre.

Les om våre tilleggstjenester her.

 

 

 

Kommentarer (0)

Borettslag eller sameie – hva er best?

Av: Dato: Rådgivning

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.  Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.  Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.  Jeg har tidligere  understreket hvor viktig det er å sjekke opplysningene fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.  Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.  Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

Fordeler og ulemper ved begge boformer

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

Borettslag:
Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

Eierseksjonssameier eller boligsameie

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

Aksjeleilighet:

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en “utdødd” organisasjonsform for boliger.  Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

Couple holding keys to their new house

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

  • Borettslag er fundert på felleskap – å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.
  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.
  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.
  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.
  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.
  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.
  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.
  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

Tilnærming

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.  Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

Nærmet seg hverandre

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

Kommentarer (0)

Kan du unngå den gale naboen?

Av: Dato: Rådgivning

Jeg innrømmer at jeg lover litt mer enn jeg kan holde i dette blogginnlegget.  Det er umulig å forsikre seg mot den gale naboen når kjøper bolig.  Men jeg kan hjelpe deg et stykke på vei for å velge det rette bomiljøet og de beste naboene.

Hva har du krav på å få vite?

Selger skal gi opplysninger til kjøper om “omstendigheter ved eiendommen som kjøperen må kunne gjøre regning med å få vite om”, slås det fast i Avhendingsloven.  Videre skal eiendomsmegler i henhold til Lov om Eiendomsmegling “sørge for at kjøperen før handel sluttes får opplysninger denne har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen.”

Mye støy fra naboer eller en plagsom nabo vil for de fleste ha betydning for om de ønsker å kjøpe en bolig. Det er derfor ganske åpenbart at slike forhold, dersom de er gjentagende og vedvarende skal opplyses om.  Spørsmålet er bare om det gjøres.  Meglerens jobb er å fremheve det positive og nevne det negative.

Derfor vil du neppe se noe om vanskelige naboforhold eller støy i en salgsoppgave.  Du må derfor gå til andre kilder for å finne ut noe om dette.

Spør heller for mye enn for lite

Som boligkjøpsrådgiver innhenter jeg alltid årsberetning fra styret i boligselskapet.  Her kan man se om styret har omtalt naboklager og brudd på husordensreglene.  Du skal ikke nødvendigvis la deg skremme selv om slike helt vanlige ordensproblemer er omtalt.

Styrene omtaler dette i varierende grad og på ulike måter, det er derfor lurt å prøve å dra det ned til et realistisk nivå, for eksempel vurdere det i forhold til boligselskapets størrelse. Og folk oppfatter ting forskjellig, derfor må du selv føle på og avgjøre hvor du setter terskelen for det som er akseptabelt.  Styret har taushetsplikt og kan ikke identifisere noen spesielle personer i en slik omtale, men får du mistanke om at det er utbredt eller angår naboer til boligen du ser på,  kan du gå videre til forretningsfører og styreleder for å få vite mer.

Snakk også med naboer du treffer når du er på visning.  Ikke bare om eventuelle problemer, men bomiljøet generelt.  Naboer som ikke selv har økonomisk interesse i saken vil som regel alltid svare ærlig på dette.

Det samme gjelder styret som også indirekte har et profesjonsansvar i forhold til å gi riktige opplysninger.

Vanskelig å få erstatning

Har du fått en klar  mistanke om at noe er galt, oppsøk gjerne flere naboer for å finne ut av saken.  Det er ikke frekt å gjøre dette når det står om en av livets største investeringer.  Det er svært vanskelig å få erstatning for manglende opplysninger om naboforhold i ettertid.  Derfor er det bedre å samle mot for å grave litt ekstra i ubehagelighetene enn å sitte igjen med et naboproblem.

 

Kommentarer (0)

Husk å sjekke boder og oppbevaringsmuligheter før du kjøper bolig

Av: Dato: Rådgivning

Har du hørt om noen som har kjøpt en bolig og i ettertid oppdaget av boden i kjelleren eller på loftet ikke svarte til forventningene?  De fleste vil svare ja til dette.  Mange har rett og slett ikke sjekket dette på visning eller de har stolt på opplysninger fra megler eller selger.

Mitt råd er å insistere på å se dette uansett om megler ikke har tid, ikke har nøkler tilgjengelig eller gir gode muntlige forklaringer.  Boden eller bodene kan nemlig være viktige for din bokvalitet, og ikke minst for salgsverdien for boligen senere.

 Varierende krav til bodareal

I nye boliger er det krav til å levere 3 m2 innvendig bod og minst 5 m2 sportsbod.  I noen tilfeller kan innvendig bod være erstattet med skap løsning eller at boden i kjelleren er større en 5 m2.

Kjøper du en brukt bolig, uansett om den er av nyere dato, kan det hende at innvendig bod er fjernet av eier.  Dette er noe du vil se på visning og ikke kan kreve å få tilbakeført.

Sportsboden på 5 m2 skal imidlertid leveres for boliger som faller inn under nyere forskrifter.

Men selv om dette står i salgsoppgaven vil jeg råde deg til å sjekke bodens tilstand for å finne ut plassering i bygget i forhold til tilgjengelighet fra leiligheten, sikkerhet, mulighet for hensiktsmessig innredning og kjellerens tilstand i forhold til for eksempel fukt og renhold.

For eldre leiligheter er det ingen offentlige krav til bodens størrelse.  Mange misforstår dette og tror at når de har kjøpt bolig i en eldre gård så er det automatisk en bod på 5 m2 i kjelleren deres. Dette er ikke tilfelle, derfor er det ekstra viktig å sjekke bodforholdene knyttet til boliger av eldre dato.

“What you see is what you get” –  Derfor er det viktig å se på bodene, ikke bare stole blindt på opplysninger i salgsoppgaven.

Kan hende er det både loftsbod og kjellerbod tilgjengelig, noe som i så fall er et pluss.  Da må du huske å sjekke både i kjeller og loft.

I eldre gårder kan det også være større fare for fukt, dårlig tilgjengelighet og dårlig sikring av kjeller arealet.  Så vær på vakt og sjekk ut forholdene fysisk før du kjøper boligen!

Her kan du lese om hvilke mangler som kan gi rett til erstatning hvis ikke bolig med bodareal ikke står til forventningene.

Bruk boden som et ekstra rom

Dersom du har kjøpt en bolig som har en  bod med god tilgjengelighet kan du bruke denne aktivt i hverdagen og ikke bare som en lagringsplass for ting du aldri bruker.  Ikke kjøp dyre kvadrameter for å ha plass til hobbyartikler, vinterkåpene, de ekstra spisestuestolene eller , pinnekjøttgryta eller kista med bøker etter barna.

Alt dette kan stå i boden dersom du innreder denne fornuftig og smart.  Dette har jeg selv erfart da vi flyttet fra enebolig til leilighet.   Det tar ikke stort lenger tid å ta heisen ned i kjelleren for å hente ting tilpasset sesongen eller som vi trenger av og til enn det tar å gå ned i sin egen kjeller i en privatbolig.

Kanskje er du bekymret for sikkerheten.  Forutsatt forsvarlig sikring med lås er innholdet i boden en del av innboforsikringen.  Vil du gjøre det litt vanskeligere for uvedkommede å  kan du sette på en ekstra lås og sørge for at ting som har en viss verdi ikke er synlig fra utsiden.

Og stasbunaden og sølvet har det kanskje uansett best oppe i leiligheten.

Kommentarer (0)