Hva er egentlig feil med 1. etasje?

Av: Dato: Rådgivning

Har du lagt merke til at mange boligannonser mangler informasjon om at leiligheten ligger i 1. etasje under nøkkelinformasjon øverst i annonsen?  Først når du leser langt ned på siden under “innhold” står det nevnt.  Hva kommer dette av  og hva er egentlig feil med å bo i 1. etasje?

Irritasjon er ikke et godt salgsargument

Jeg skal ikke uttale meg om hvorfor etasje ofte ikke blir eksplisitt opplyst når leiligheten ligger i 1. etasje men alltid er med når den ligger i øvrige etasjer.  Men det er fristende å antyde at det kan ha noe med at noen kjøpere ikke er interessert i å bo i den nederste etasjen.  Dermed blir disse boligene noe tyngre å selge. Men spørsmålet er om kjøpere som har en klar mening i forhold til å bo nederst blir noe mer vennlig innstilt dersom de stiller opp på en visning og først da oppdager at leiligheten ligger i 1. etasje.  Som boligkjøpsrådgiver blir jeg ganske irritert når jeg må lete i annonsen for å finne etasjen når jeg søker etter boliger for kunder.  Og å vekke irritasjon er ikke et godt salgstriks.

Så mitt råd til alle meglere er :

sett inn informasjon om 1. etasje under nøkkelinformasjon.  Da får du glade kjøpere på visning.

Mange gode kvaliteter i 1. etasje

Irritasjon over ærlig kommunikasjon til side.

En leilighet i 1. etasje kan faktisk ha mange gode kvaliteter

  • Boliger i 1.etasje er rimeligere enn boliger lenger oppe.  De kan allikevel ha en flott planløsning og lys og luft
  • Langt fra alle boliger i 1. etasje har sjenerende innsyn, se etter høy 1.etasje eller leiligheter som ligger mot grøntområde eller vei med lite ferdsel
  • Mange 1. etasje boliger har gode uteplasser eller potensiale for å lage en god inngjerdet hagedel.
  • Direkte tilgang til uteplass og uteområde kan være deilig å ha dersom du har kjæledyr eller små barn
  • Det er tryggere enn du tror.  Mange har bodd i enebolig i hele sitt liv eller drømmer om rekkehus. Allikevel er de engstelige for å bo nederst i en blokk.  Hva er forskjellen?

Illustrasjon:   1. etasje behøver ikke alltid være slik som dette.

Jeg har opplevd å ha kunder som ønsker å bo i et spesielt område og ha en viss størrelse på leiligheten.  Det viser seg at disse ønskene ofte ikke matcher med budsjettet. Da har vi med stort hell satset på en leiligheter i  1. etasje og kommet i mål med gode boliger.

Du må selvsagt følge din egen magefølelse i forhold til viljen til å bo nederst.  Men det kan være verdt å tenke over 1. etasje alternativet en gang til.  Kanskje gir det deg muligheten til å skaffe deg den beliggenheten og størrelsen du ønsker deg.

 

 

Kommentarer (0)

Du MÅ ikke flytte i leilighet når du blir eldre

Av: Dato: Rådgivning

Forleden dag holdt jeg et lite innlegg om eldres bosituasjon. Etterpå kom en mann bort til meg og fortalte at han hadde inntrykk av at eldre nærmest ble presset av omgivelsene til å flytte fra huset sitt og over i leilighet.  Har han et poeng og i tilfelle, hva kan gjøres?

Å flytte til en moderne lettstelt leilighet med heis og god tilgjengelighet vil i mange tilfelle være en veldig god løsning med tanke på å kunne bo hjemme og klare seg selv lengst mulig.  Alle fysiske forutsetninger for å kunne bo godt vil være til stede, men det er viktig også å tenke over trivselsfaktoren og psykisk velvære.  Det er også en stor del av det å leve et godt liv.

Å beholde et hus krever ressurser og gode forberedelser

Du som sitter på ressurser i form av egen bolig skal huske på at det er du selv og ingen andre som skal bestemme hvor du vil bo.  Om alle andre i din familie og omgangskrets sier at du bør kvitte deg med huset og flytte i leilighet,  behøver du ikke gjøre det dersom du synes det blir helt feil for deg.

Men du bør så tidlig som mulig tenke over hvordan huset ditt fungerer i dag og hvordan det vil fungere dersom du får helseproblemer eller blir bevegelseshemmet.

Du bør stille deg selv følgende spørsmål:

  • Er det mulig, innenfor rammen av midler du kan skaffe til rådighet, å få tilpasset boligen slik at du har alle vitale funksjoner på ett plan?
  • Med vitale funksjoner som bør ligge i samme etasje menes oppholdsrom, kjøkken, bad og wc.
  • Er badet stort nok til å montere hjelpemidler som håndtak og dusjsete dersom dette skulle bli nødvendig?
  • Kan det etableres terskelfri adkomst mellom rommene i boligen?
  • Er det mulig å etablere trappefri adkomst til boligen slik at du kommer deg ut?
  • Hvordan er forholdene på uteplass og hage i forhold til å nyte gode sommerdager?
  • Hvordan er vedlikeholdsbehovet i årene fremover og har du råd til å leie inn håndverkere og malere dersom det blir nødvendig?
  • Hva med snømåking og den daglige driften av eiendommen – har du noen til å hjelpe deg eller råd til å leie inn hjelp til dette?
  • Hvor stor del av boligen vil du eller dere egentlig bruke når dere drar på åra?
    Kan det muligens etableres en utleieenhet som sikrer inntekter til driften og vedlikeholdet av eiendommen?

Eksempel på plantegning med alle nødvendige fasiliteter på hovedplanet

Alle forutsetningene i spørsmålsrekken over behøver ikke å oppfylles selv om du velger å beholde huset.  Men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke problemer som kan oppstå og hvorfor du velger som du gjør.

Les også:        Seniorer kan også kjøpe enebolig

Stol på egne beslutninger

Stol på deg selv og dine egne vurderinger og prøv så godt som mulig å stå på egne ben.  Prøv å unngå uavklarte forventninger til hvor mye barn og annen familie vil hjelpe deg med vedlikehold og praktiske oppgaver.  Intensjonen i forhold til å hjelpe med å holde barndomshjemmet i stand kan være til stede , men blir ikke alltid oppfylt i praksis.

Mitt hovedmotiv for å engasjere seg i eldres bosituasjon er at jeg ser at de fleste  sitter på ressurser i egen bolig som kan utnyttes for å leve et godt liv i alderdommen.  Med litt hjelp er det mulig å skape riktige vilkår for et godt liv.  Men det skorter ofte på planlegging og evne og vilje til å se fremover.  Dermed kommer mange «bakpå» og innser for sent at de burde ha gjort noe med egen bolig eller flyttet for lenge siden.  Det er aldri for sent å gjøre noe med situasjonen, men jo eldre man blir jo tyngre blir det.

Håper disse tipsene kan hjelpe deg til å se fremover, enten du planlegger å bo i boligen du har nå eller ønsker å flytte til noe annet.

Vennlig hilsen
Boligdama
Trude Larsen
T: 950 37 330

trude@boligdama.no

 

Kommentarer (0)

Derfor må dagens seniorer klare seg selv

Av: Dato: Rådgivning

Overskriften høres kanskje litt brutal ut med tanke på at de fleste som er oppe i årene har ytet en innsats i samfunnet gjennom livet.  Derfor må vi kunne forvente å få hjelp når vi trenger det, for eksempel hvis boforholdene ikke stemmer med helsetilstanden. Men hvordan er det egentlig i det virkelige liv?

Trangt nåløye

Så langt jeg har satt meg inn i forholdene og har erfart gjennom å arbeide med mine kunder som er et stykke over middagshøyden,  er det et forholdsvis trangt nåløye i forhold til å få tildelt en omsorgs- eller tilrettelagt bolig gjennom kommunen.   Slike boliger er et knapphetsgode. Ved tildeling av omsorgsbolig ser man blant annet på helsetilstanden, som må være ganske redusert, og den eldres behov for trygghet samt hvilket nettverk den enkelte har.  Og kun de som trenger det aller mest får sjansen til å flytte til en slik bolig.

Hjelp i eget hjem

Eldrepolitikken er i stor grad lagt opp til at folk skal bo lengst mulig i sitt eget hjem og være i stand til å motta hjelp der i form av hjemmebaserte tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie.  Og da må hjemmet være tilpasset for dette!  Bor du i en bolig som på sikt vil være vanskelig å håndtere dersom du får helseutfordringer er eneste mulighet å ta i bruk egne ressurser for å  flytte til en mer aldersvennlig bolig.  Det vil si selge den boligen du har og bytte i en som passer bedre.

Alternativt gjøre tilpasninger i boligen du har.  Som regel vil du måtte finansiere slike endringer selv, med mindre du venter til du virkelig trenger det og kan få innvilget en del støtte til hjelpemidler.  Men hjelpemidler endrer ikke boligens plan- og trappeløsning for eksempel, derfor må du selv tenke fremover for eksempel i forbindelse med oppussing.

Alt for mange skyver på disse tingene helt til de begynner å skrante og endelig innser at noe må gjøres.  Da er det stor sjanse for at du oppdager at de ikke oppfyller kriteriene for bistand fra kommunen og må stå på egne ben. Og jo eldre du er, jo tyngre blir det.

Eier du en bolig har du ressurser

Det er tungt å endre bosituasjonen etter mange år og kanskje også skuffende å ikke få hjelp fra det offentlige.  Men er du i samme situasjon som 77% av befolkningen i Norge og eier din egen bolig.  sitter du på verdier som kan omsettes i en ny og egnet bolig.  Det er vel egentlig en befriende tanke?

Og med litt hjelp fra en god boligkjøpsrådgiver og en salgsmegler vil du raskt kunne komme i mål med både kjøp og salg av bolig.

Mitt mantra er å begynne å tenke på disse problemstillingene så tidlig som mulig, før alderdommen melder seg.  Bevisste holdninger utgjør halve jobben, og jo tidligere du har tilegnet deg disse, jo bedre.

Så sett deg ned og tenk litt framover.  Og trenger du hjelp til noe eller har spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt.

 

 

Kommentarer (0)

Derfor er motbud aktuelt i dagens boligmarked

Av: Dato: Rådgivning

I disse tider som må betegnes som kjøpers marked, vil selger ofte gi deg som kjøper et motbud for å komme i havn med salget.  Hva innebærer dette og hva er lurt å gjøre i en slik situasjon?

Bindende tilbud

Bruk av motbud oppstår i slutten av en budrunde.  Selger er ikke fornøyd med størrelsen på budet ditt og prøver å legge frem et motbud  håp om å få opp prisen.  Når han gir motbud avslår han ditt opprinnelige bud og du er ikke lenger bundet av dette.  Samtidig gir han deg et bindende pristilbud. Du får som regel en viss tid til å si ja eller nei til motbudet.  Ingen andre kan by over motbudet frem til fristen løper ut.  Svarer du ja er boligen din, svarer du nei står selger fritt til å forlange hvilken pris han vil i den videre prosessen.

Dersom du synes motbudet er for høyt står du fritt til å foreslå en lavere pris.  Dette er å anse som et nytt bud fra deg som du er bundet av og som selger står fritt til å akseptere eller avslå.

Møtes ofte på halvveien

Når markedet er litt tregt og det kanskje bare er en budgiver slik som nå, opplever vi ofte at selger og kjøper møtes på halvveien.  Etter at selger har mottatt bud fra kjøper, fremsetter han et motbud som i han i utgangspunktet sier er det laveste han vil selge for. Kjøper synes dette  er for høyt og gir et nytt bud noe under motbudet.  Det kan bli en psykologisk tautrekking der begge parter ønsker å “få noe igjen”.

Når du skal vurdere om du vil akseptere et motbud er det viktig å ta stilling til om motbudet er fornuftig i forhold til antatt markedsverdi på boligen, og ikke bare se på hvor mye du får “prutet” det ned.  Selgere og meglere opptrer forskjellig, noen gir gode motbud som er verdt å akseptere, andre er mer steile og har litt for høye prisforventninger.  Det kommer også an på hvor stor lyst du har på den aktuelle boligen og om du ønsker at den ikke skal gå fra deg.  Som kjøpsrådgivere er vi opptatt av å se på alle faktorer samlet når vi bistår i budforhandlinger.  Det gir alltid de beste resultater.

Les også:               Hva forteller prisantydningen deg?

 

Kommentarer (0)