Slik unngår du å søke advokathjelp etter boligkjøpet

Av: Dato: Rådgivning

Hele 1 av 4 boligkjøp ender i konflikt.  Og en del av disse ender med å bli såkalt «advokatmat».  Enten via advokater som du får tilgang til gjennom boligkjøperforsikringen, eller via advokat  som hyres inn i enkeltsaker.  Hva kan du gjøre for ikke å bli en del av denne statistikken?

Det å søke advokathjelp i eiendomssaker kan være fornuftig.  Men da helst for å finne ut hvordan en eiendom kan fordeles eller forvaltes på best mulig måte eller andre avklaringer i forkant av et kjøp.

Advokathjelp for å ordne opp i floker etter et boligkjøp er ikke særlig morsomt og kan bli ganske belastende, både for lommeboka og sjelefreden.

 Hva kan du gjøre for å unngå å måtte søke juridisk hjelp?

Det å tegne boligkjøperforsikring hjelper ikke i seg selv.  Det beskytter deg ikke mot skjulte feil og mangler, men er kun en advokatforsikring for å sikre at du får profesjonell hjelp hvis du må reklamere.  Det er allikevel å anbefale fordi aldri kan vite når du har behov for det.

Det viktigste du kan gjøre for å unngå å komme i en konflikt i ettertid, er å ta kjøpers undersøkelsesplikt på alvor og virkelig sjekke både salgsmaterialet og boligen nøye før du gir bud.  Det skal ikke stå igjen et eneste ubesvart spørsmål i ditt hode når du gir bud.  Slendrian og «det går sikkert bra», kan koste deg dyrt i ettertid.

Er det noe som er uklart, nøl ikke med å spørre megler et ekstra spørsmål, helst skriftlig på mail.  Da vil megler være ansvarlig for opplysningene som er gitt.  Muntlige svar er ofte ikke så lett å bevise i ettertid, dersom det skulle oppstå tvil.

Les også: Hva er kjøpers undersøkelsesplikt

Når det gjelder sjekk av salgsmaterialet, merk deg følgende:

  • Hopp over all reklamen og sjekk det som er viktig:
    • Tilstandsrapport fra takstmann
    • Egenerklæring fra selger
    • Økonomi og reguleringsplaner
    • Årsberetning og regnskap fra boligselskapet – det må du ofte be om å få tilsendt
    • Det viktigste bildet er plantegningen, den gir deg oversikt over størrelser og om boligen oppfyller dine behov

Se min video om om hva du må gjøre her

I Tilstandsrapportene står det ofte at det anbefales å undersøke visse forhold nærmere.  Det kan være drenering, fukt i kjeller og forhold på badet.  Hvis du ikke  gjør de undersøkelsene du oppfordres til, vil du som kjøper være ansvarlig for det som avdekkes.  Kanskje trenger du hjelp av en bygningskyndig til å tolke det som står der eller til fysisk å sjekke forholdene?

Også forhold rundt ulovligheter, det være seg ikke godkjente kjeller rom og tilbygg er ofte kryptisk formulert i salgsmaterialet.  Dersom det er nevnt, om enn ikke så tydelig vil du være ansvarlig dersom du ikke har merket deg dette.  Dessverre havner ansvaret ofte lettere på kjøper så lenge forholdet har vært omtalt på en eller annen måte.

Les også:   Er det lurt å kjøpe bolig som mangler godkjenninger

Vil du være føre var og ikke etter snar og få solid kvalitetssjekk,
hjelper jeg deg gjerne.

Hjelp til boligkjøp

Ikke alt kan oppdages på forhånd.  Søk riktig juridisk hjelp om nødvendig

Selv om det meste er sjekket kan du være uheldig å oppdage store feil og mangler i ettertid.  Du kan ikke sikre deg 100% selv om risikoen minker betraktelig ved godt forarbeid.  Får du behov for advokat, må du sørge for å kontakte en advokat som kan eiendomsjuss og som erfaring med omsetning av bolig og fast eiendom.  Det er ikke alle advokater som kan nok om denne lovgivningen.

Eiendomsrett – advokathjelp

Det er to utfall dersom du må søke juridisk hjelp.  Enten hjelper de deg med å få den erstatningen eller økonomiske kompensasjonen du har krav på i henhold til oven.  Eller dersom det er graverende og nødvendig kan det være aktuelt å heve eller gjøre om hele kjøpet.  Men det krever ganske mye.

Les mer om heving av boligkjøp her.

Jeg har sluppet unna så langt!

Så langt har mine kunder sluppet unna juridiske tvister i etterkant.  I så måte har jeg ikke bidratt til å berike advokatstanden.  Så langt jeg kjenner til har ikke en eneste av mine 250 kunder funnet det nødvendig å reklamere på boligkjøpet i ettertid.

Det er jeg faktisk litt stolt av!

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Er det egentlig mulig å komme inn på dagens boligmarked?

Av: Dato: Rådgivning

I 2020 ble det satt rekord i antall som kjøpte sin første bolig.  Dette må jo være en en veldig god nyhet og et tegn på at markedet fungerer som det skal?  Også for deg som er førstegangskjøper

Tja, kanskje….

I Norge er det et politisk mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Årsakene er åpenbare:

Når du kjøper din første bolig vil du sikre deg innpass i boligmarkedet.  Og opparbeide høyere egenkapital – vel og merke hvis du ikke kjøper til overpris! Du bort trygt og får muligheter til å bytte til en større bolig når behovet melder seg.

Med rekordlave rentekostnader er det blitt enda mer lønnsomt å eie fremfor å leie.
Les også:  Nå er det “dyrt” å leie bolig

Hvem er førstegangskjøperne?

Gjennomsnittsalderen for en førstegangskjøper er 28 år.  Ca halvparten får hjelp av foreldre eller annen familie til å finansiere boligkjøpet.

Vi må forutsette at foreldrehjelpen også har vært til stede i 2020.  Dermed har ulikheten mellom de som får hjelp og de som må klare seg alene fortsatt, eller i verste fall blitt forsterket.

 

Effekten av økte boligpriser

De lave rentene har  en viktig bieffekt, nemlig økte boligpriser. Det kreves stadig høyere egenkapital og høyere lån for å finansiere den første boligen.  Størst utslag har dette gitt i Oslo hvor prisene har økt med 15% de siste 12 måneder.

Oslo skiller seg også ut i statistikken for 2020, når det gjelder antall førstegangskjøpere.
Antall førstegangskjøpere har ikke økt her, men flatet ut.  Imidlertid har den økt i kommunene rundt Oslo.  Et klart tegn på at prisene  er blitt for høye i Oslo.

Og det viser kanskje også at at ressurssterke hovedstadforeldre ikke lenger klarer å matche finansieringsbehovet til sine håpefulle?

Jeg merker også en psykologisk effekt ved galopperende priser og ville budrunder;

Folk synes det rett og slett blir litt for risikofylt. Mange bekymrede foreldre og førstegangskjøpere har henvendt seg til meg med spørsmålet; tør vi egentlig å kjøpe nå?

Dette er en ganske sunn refleksjon:
Kjøper du for dyrt står du i fare for å tape egenkapital dersom prisene faller.  Statistikk viser at 40% av de som kjøpte i Oslo i 2016 når prisene hadde en veldig peak, har tapt ved senere salg.

Hjelp til boligkjøpet?  Les hva og hvorfor her

Boligprisene er det mest avgjørende 

Utviklingen i boligprisene vil i stor grad styre dine muligheter til å komme inn på boligmarkedet. Lave renter er viktig, men det hjelper ikke  hvis prisene blir for høye og du ikke klarer å finansiere kjøpet.

Ingenting vokser inn i himmelen, heller ikke boligprisene.  De fleste spår en normalisering utover året.

La oss håpe det ikke er for sent slik at du som er førstegangskjøper i realiteten nektes adgang til boligmarkedet i hovedstaden.

Vi får se hva som skjer utover våren. Forhåpentligvis flere boliger på markedet og mindre prispress.

For tiden jobber jeg med fire førstegangskjøpere.  Vi har bestemt oss for å prøve alle muligheter for at de skal bli boligeiere i løpet av våren.  Det skal vi klare!

Vil du lære mer og sjekke ut hva du kan gjøre? Last ned mitt tipshefte for førstegangskjøpere. 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Hvor mye bør du bruke på oppussingen?

Av: Dato: Rådgivning

En nylig undersøkelse viser at vi har pusset opp for veldig mange penger under Korona.  Dette er ikke noe nytt, nordmenn er verdensmestre i oppussing.  Men vi har gjort mer egeninnsats enn tidligere.

Det siste tror jeg er bra, særlig hvis det gjelder oppussing av boliger som er kjøpt det siste året.  Prisene har økt mye og budrundene har vært hete, i hele høst og så langt i 2021.  Dermed har folk betalt mye for å skaffe seg boligen.  I tillegg kommer omkostninger ved kjøpet og flyttekostnader.

Alt dette pluss kostnader til megler ved resalg skal tjenes inn når du skal selge boligen igjen.  De fleste ønsker seg gevinst ved salg, og førstegangskjøpere har et mål om å øke sin egenkapital når de selger sin første bolig.  Det er i det siste stilt spørsmålstegn ved om ikke noen vil komme til å selge med tap, alt dette tatt i betraktning.  Har du da en kostbar oppussing på toppen, som du også ønsker kompensert, kan det bli vanskelig å få igjen pengene du har lagt inn.

Mitt råd er derfor, med mindre du har kjøpt drømmeboligen som du tenker å bo i resten av livet.

  • Vær varsom med pengebruken når du pusser opp.
  • Vær flink til å prioritere.
  • Legg vekt på å legge pengene i ting som gir økt bokvalitet og varig merverdi.

Gode løsninger øker boligens verdi

De aller fleste klarer å sette opp en fornuftig prioriteringsliste når de skal pusse opp.

Men dersom du har kjøpt et større oppussingsprosjekt, eller du føler at det er vanskelig for deg å se potensialet i boligen på egen hånd, kan du vurdere om du skal bruke noen kroner på hjelp fra for eksempel en interiørarkitekt. Det å kontakte en spesialist på interiørløsninger forbinder nok mange med «jåleri» og høye kostnader. Men du vil erfare at faglig bistand og god planlegging gir deg optimale løsninger og gode besparelser senere.

Økt bokvalitet gir merverdi

De fleste av oss pusser opp fordi vi ønsker å få et fint og funksjonelt hjem med personlig preg. Dette bør absolutt være hovedmotivet, men det kan også være lurt å tenke over hva endringer og oppussing faktisk vil bety for verdien på boligen sett i forhold til investeringene du gjør. Erfaringsmessig vil smarte endringer som et ekstra rom, åpen kjøkkenløsning og bedre utnyttelse av areal gi boligen en høyere verdi. Det gjelder selvsagt også generelt godt vedlikehold og jevnlig overflatebehandling. Veldig dyre kjøkken- og innredningsløsninger vil man som regel ikke få igjen krone for krone.

Det lønner seg å tenke helhet

Dersom du skal utføre arbeidene selv vil kostnadene avhenge av hvilke materialer du bruker. Her henger pris ofte sammen med kvalitet, men det finnes mange gode produkter som ikke er i det dyreste segmentet.

Jeg er ingen innredningsekspert, men våger meg allikevel inn på noen enkle oppussingsråd basert på egen erfaring og hva jeg hører mine kunder er opptatt av når de skal kjøpe bolig:

– Tenk helhet og at ting skal flyte godt over i hverandre. For eksempel ved valg av gulvmateriale – unngå at gulvflaten blir som et «lappeteppe».

– Det finnes flere farger enn hvitt. Velg for eksempel en lys farge i stue og oppholdsrom og en annen farge, gjerne i samme fargetone på soverommene.  Eller frisk opp enkelte vegger med kontrastfarger.

– Tenk åpne, men samtidig praktiske løsninger. Det kan se veldig lekkert ut med soverom uten skap, men hvor skal da klærne henge?

– Prioriter de rommene som er mest viktig for deg. De fleste som kjøper ny bolig prioriterer oppussingen i følgende rekkefølge – stue, kjøkken, bad og soverom

Gjør mest mulig selv hvis du kan, eller bruk håndverkere du kan stole på

Dersom du velger å bruke – eller faktisk må bruke håndverkere, pass på at de har godkjennings- og ansvarsrett for arbeider der det kreves offentlige godkjenninger. Be om anbud og pris på forhånd og følg opp fremdriften. Sørg for å gi dem gode planer og klare beskjeder. Hjelp også gjerne til der du kan for eksempel med ryddig og tilrettelegging.

Ingen fasitsvar her altså.  Det er umulig å si hvor mye penger du skal bruke i kroner og øre.

Men om du er i tvil, ta gjerne kontakt med meg med spørsmål om hva som kan være lurt å gjøre.

Det har hendt, ved oppussingsobjekter, at jeg har estimert boligverdi for kjøpere med og uten oppussing.   Det har hjulpet dem til å ta fornuftige beslutninger, både før budgivning og ved planlegging av selve oppussingen.

Før du gir bud på et oppussingsobjekt, kan det være greit å få en sjekk på hva boligen ville verdt hvis den var i tipp topp stand.  Hvor mye penger du må legge inn og om budsjettet ditt strekker til.  Så slipper du å sitte igjen med et hus eller leilighet du ikke har råd til å pusse opp. Eller tap ved et eventuelt videresalg.

Vennlig hilsen
Boligdama

T: 950 37 330

trude@boligdama.no

 

Kommentarer (0)

Nå er det “dyrt” å leie bolig

Av: Dato: Rådgivning

Spørsmålet om det lønner seg å leie eller å eie dukker opp med jevne mellomrom i den offentlige debatten.  Som regel lander vi ned på at det lønner seg å eie.  Nå er dette mer tydelig enn noensinne.

Dette kan muligens tolkes som å strø salt i såret til deg som har kjøpt bolig for utleie. Men slapp av, du behøver ikke å  bekymre deg.  Siden mange ikke klarer å få finansiert et boligkjøp, og det alltid er noen som vil leie for en periode, vil det alltid være leietakere på banen. Og siden du betaler så lav rente for lånet du har tatt opp for å investere i utleieboligen, behøver du ikke å bekymre deg over at leieprisene ikke stiger noe særlig heller.

Det som imidlertid stiger er salgsprisene på bolig.  De steg med 12% i Oslo i 2020.  Samtidig er Boliglånsforskriften opprettholdt med blant annet restriksjoner i forhold hvor mye folk kan låne i forhold til inntekt.

Jeg skal ikke mene noe om nødvendigheten av dette, rent samfunnsøkonomisk.  Men, resultatet er i alle fall at prisstigningen fører til at enda flere får problemer med å komme seg inn på boligmarkedet.

Veldig mange får rett og slett ikke høy nok finansiering til å matche boligprisene.

Hvordan kan jeg påstå at det er mer lønnsomt enn noensinne å eie i dag?

Jeg kan ikke stå inne for nøyaktige regnestykker.  Men jeg gjestet nylig et digitalt info møte i regi av Norges største boligdatabase – Eiendomsverdi.  Her ble det fremsatt et teoretisk regneeksempel som viste at det kan skille opp til kr 9.000 i favør av å eie fremfor å leie bolig på en 2-roms leilighet sentralt i Oslo.  Årsaken er den lave renten på boliglån, som senker bokostnadene drastisk.  Dersom du leier er kostnadene de samme uavhengig av rentenivå og du får heller ikke noen gevinst i form av økte boligpriser og resalg senere.

Så må de som eier bolig bære en risiko i form av faren for et eventuelt boligkrakk og stigende renter.  Men enn så lenge, og sannsynligvis i lang tid fremover, vil det være en uforholdsmessig stor ulempe å leie fremfor å eie.

Så skal vi snakke om å strø salt i såret må vi rette oppmerksomheten mot de som denne situasjonen virkelig går utover.

Alle de som ønsker seg inn på boligmarkedet, men som ikke lykkes på grunn av manglende eller for lav finansiering.

Forventes fortsatt stigende priser

De fleste ser at det lønner seg å kjøpe bolig.  Og i dag er mange redd for at prisutviklingen løper fra dem.  Derfor er det et veldig stort press på boligmarkedet for tiden.  Det psykologiske spiller en stor rolle, og boligkjøperne har en sterk tendens til å løpe i flokk.  Vi kan derfor forvente oss fortsatt prisøkning utover våren.

Det er vel rimelig naivt å tro at markedet vil rette opp i misforholdet på egen hånd.  Det har å gjøre med politikk. Noe som en skarve boligkjøpsrådgiver ikke kan gjøre så mye med.

Men jeg kjenner at jeg blir forbanna på vegne av de som blir stående utenfor.  Det er dyrt å være fattig er det noe som heter. Ordtaket er vel temmelig beskrivende for dagens situasjon.

Les også:  Er den norske boligdrømmen for alle

Mulige løsninger for deg som strever kan være:

a) Få økonomisk hjelp  eller pantesikkerhet fra foreldre eller slektninger

b) Kjøpe bolig sammen med andre

c) Søke etter alternative boligmodeller

d) Kjøpe bolig i områder med lavere priser

Hjelp til boligkjøp?  Det kan lønne seg – les mer her

Jeg vil legge ut noen blogger om disse temaene i tiden fremover.  Og håper at det kan være en liten utstrakt hånd.

Følg med her på bloggen eller ta kontakt hvis du trenger noen gode råd.

Vennlig hilsen

Boligdama

trude@boligdama.no

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)