Slik unngår du å søke advokathjelp etter boligkjøpet

Av: Dato: Rådgivning

Hele 1 av 4 boligkjøp ender i konflikt.  Og en del av disse ender med å bli såkalt «advokatmat».  Enten via advokater som du får tilgang til gjennom boligkjøperforsikringen, eller via advokat  som hyres inn i enkeltsaker.  Hva kan du gjøre for ikke å bli en del av denne statistikken?

Det å søke advokathjelp i eiendomssaker kan være fornuftig.  Men da helst for å finne ut hvordan en eiendom kan fordeles eller forvaltes på best mulig måte eller andre avklaringer i forkant av et kjøp.

Advokathjelp for å ordne opp i floker etter et boligkjøp er ikke særlig morsomt og kan bli ganske belastende, både for lommeboka og sjelefreden.

 Hva kan du gjøre for å unngå å måtte søke juridisk hjelp?

Det å tegne boligkjøperforsikring hjelper ikke i seg selv.  Det beskytter deg ikke mot skjulte feil og mangler, men er kun en advokatforsikring for å sikre at du får profesjonell hjelp hvis du må reklamere.  Det er allikevel å anbefale fordi aldri kan vite når du har behov for det.

Det viktigste du kan gjøre for å unngå å komme i en konflikt i ettertid, er å ta kjøpers undersøkelsesplikt på alvor og virkelig sjekke både salgsmaterialet og boligen nøye før du gir bud.  Det skal ikke stå igjen et eneste ubesvart spørsmål i ditt hode når du gir bud.  Slendrian og «det går sikkert bra», kan koste deg dyrt i ettertid.

Er det noe som er uklart, nøl ikke med å spørre megler et ekstra spørsmål, helst skriftlig på mail.  Da vil megler være ansvarlig for opplysningene som er gitt.  Muntlige svar er ofte ikke så lett å bevise i ettertid, dersom det skulle oppstå tvil.

Les også: Hva er kjøpers undersøkelsesplikt

Når det gjelder sjekk av salgsmaterialet, merk deg følgende:

  • Hopp over all reklamen og sjekk det som er viktig:
    • Tilstandsrapport fra takstmann
    • Egenerklæring fra selger
    • Økonomi og reguleringsplaner
    • Årsberetning og regnskap fra boligselskapet – det må du ofte be om å få tilsendt
    • Det viktigste bildet er plantegningen, den gir deg oversikt over størrelser og om boligen oppfyller dine behov

Se min video om om hva du må gjøre her

I Tilstandsrapportene står det ofte at det anbefales å undersøke visse forhold nærmere.  Det kan være drenering, fukt i kjeller og forhold på badet.  Hvis du ikke  gjør de undersøkelsene du oppfordres til, vil du som kjøper være ansvarlig for det som avdekkes.  Kanskje trenger du hjelp av en bygningskyndig til å tolke det som står der eller til fysisk å sjekke forholdene?

Også forhold rundt ulovligheter, det være seg ikke godkjente kjeller rom og tilbygg er ofte kryptisk formulert i salgsmaterialet.  Dersom det er nevnt, om enn ikke så tydelig vil du være ansvarlig dersom du ikke har merket deg dette.  Dessverre havner ansvaret ofte lettere på kjøper så lenge forholdet har vært omtalt på en eller annen måte.

Les også:   Er det lurt å kjøpe bolig som mangler godkjenninger

Vil du være føre var og ikke etter snar og få solid kvalitetssjekk,
hjelper jeg deg gjerne.

Hjelp til boligkjøp

Ikke alt kan oppdages på forhånd.  Søk riktig juridisk hjelp om nødvendig

Selv om det meste er sjekket kan du være uheldig å oppdage store feil og mangler i ettertid.  Du kan ikke sikre deg 100% selv om risikoen minker betraktelig ved godt forarbeid.  Får du behov for advokat, må du sørge for å kontakte en advokat som kan eiendomsjuss og som erfaring med omsetning av bolig og fast eiendom.  Det er ikke alle advokater som kan nok om denne lovgivningen.

Eiendomsrett – advokathjelp

Det er to utfall dersom du må søke juridisk hjelp.  Enten hjelper de deg med å få den erstatningen eller økonomiske kompensasjonen du har krav på i henhold til oven.  Eller dersom det er graverende og nødvendig kan det være aktuelt å heve eller gjøre om hele kjøpet.  Men det krever ganske mye.

Les mer om heving av boligkjøp her.

Jeg har sluppet unna så langt!

Så langt har mine kunder sluppet unna juridiske tvister i etterkant.  I så måte har jeg ikke bidratt til å berike advokatstanden.  Så langt jeg kjenner til har ikke en eneste av mine 250 kunder funnet det nødvendig å reklamere på boligkjøpet i ettertid.

Det er jeg faktisk litt stolt av!

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Er galskapen i boligmarkedet i ferd med å roe seg?

Av: Dato: Rådgivning

Da er boligpris statistikken for mars 2021 lagt frem.  En veldig sterk utvikling blir det betegnet som.  Prisene har økt de fleste steder, men heldigvis ikke der hvor det steg mest i 2020, nemlig Oslo.

Litt ufint å kalle det galskap kanskje.  De fleste av oss tjener jo på økte boligpriser!

Men det vi opplevde høsten 2020 i hovedstaden var etter mitt syn usunne tilstander.  Det var til de grader et selgers marked med for lite tilbud i forhold til etterspørsel og hete budrunder.  Da er det lett å trå feil og betale for mye. Eller omvendt, falle av tidlig fordi pengene ikke strekker til.

Jeg må medgi at mitt hjerte banker ekstra for de som ikke har kommet seg inn i boligmarkedet og den yngre generasjon.  Derfor er sterkt økende boligpriser et problem.  Og tanken på at du må låne mer og mer mer penger hvis du skal kjøpe noe annet enn det du bor i nå, er vel heller ikke så behagelig?

Les også:  Er det egentlig mulig å komme inn på dagens boligmarked?

Jeg var nylig innom et digitalt seminar om boligprisene.  En av økonomene sa at boligprisene i Oslo forsåvidt ikke var for høye i forhold til de såkalt underliggende økonomiske faktorene.  Men nettopp det at inngangsbilletten for svært mange grupper blir alt for høy ble fremhevet som et samfunnsproblem.  I alle fall hvis vi skal opprettholde den norske modellen om at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Da er det alminnelig enighet om at veldig sterk prisøkning  i pressområdene er bekymringsfullt.

Men hvor går veien videre?

Eksperter sier at nedgangen av prisene vi så i Oslo i mars, kan tyde på at det kommer en korreksjon utover året med flate eller fallende priser. Ingenting vokser inn i himmelen……

Vi vil forhåpentligvis se en utvikling hvor prisene enten blir lavere eller flater ut og budrundene blir litt mindre hissige.  Det avhenger også av tilbudet av boliger til salgs i forhold til etterspørselen.  Antall boliger til salgs har vokst siden påske, men det er ennå ikke på noe høyt nivå.

De neste par ukene vil se hvor det bærer.  Selv bedømmer jeg det gjennom budrundene jeg er med i for kundene mine.  Og hva boliger de har sett på blir solgt for fremover.  Spådommer er en ting, de reelle salgene som gjennomføres er fasiten.

Jeg håper på et balansert marked fremover og vil følge godt med på vegne av mine kunder og alle dere kjøpere der ute.

Akkurat nå assisterer jeg i en budrunde på et rekkehus som går helt av skaftet.  Havnet 2,5 mill over prisantydning.  En prisantydning som var litt lav, men ganske realistisk i forhold til tidligere salg.  Antagelig er det høy lokal etterspørsel og egenskaper ved boligen blant annet størrelsen, som spilte inn her.  Selv i balanserte markeder kan enkelte salgsobjekter gå veldig høyt.  Folk har en tendens til å flokke seg om de boligene som virker mest attraktive.

Hva gjør du hvis du er redd for å miste hodet i budrunden?

En god regel er at hvis mange budgivere er med oppover er det et tegn på at det er et marked der, som du kan følge hvis du har råd og virkelig har lyst på boligen.  Men er det bare to budgivere som presser hverandre oppover fordi de skal vinne budrunden er du i en farlig risikosone og bør tenke deg godt om.

Les også:   Slik treffer du riktig på pris når du skal kjøpe bolig

Kommentarer (0)

Hjelp til boligkjøp?

Av: Dato: Rådgivning

Har du tenkt at du kunne ha trengt hjelp til boligkjøpet og lurer på hvor du kan få tak i det?

Her får du noen tips om hvor du bør søke hjelp😊

Bolighandelen i Norge er preget av høyt tempo og raske beslutninger.  Folk bruker ofte mindre tid på å undersøke boligen de skal kjøpe enn å kjøpe varer som krever langt mindre investeringer.

Som en dame med fransk opprinnelse uttrykker seg i en artikkel i VG:

Nordmenn bruker flere timer for å kjøpe langrennsski. De sjekker tre nettbutikker og forskjellige tilbud før de bestemmer seg for det beste skiparet, og billigste pris. Men når de er på visning, åpner de to skap og ser litt rundt boligen. De kan bestemme seg etter besøket, som varte i maks 30 minutter, for å ta opp et lån på flere millioner kroner fordelt over 25 år. Nordmenn bruker minst tre ganger mer tid på en budrunde enn på en boligvisning.

Les resten av de morsomme betraktningene om det underlige norske boligmarkedet her.

Går det galt, går det ofte veldig galt

Den knappe tidsbruken ved boligkjøp kan virke skjødesløst og lite gjennomtenkt.  Men det behøver ikke å bli så gærn`t.  Ofte går det bra.   Fordi vi tross alt har et regulert og ganske godt fungerende boligmarked hvor eiendomsmeglerne jobber etter strenge retningslinjer og tilsyn.

Dessuten hjelper den gode prisveksten vi har hatt på boliger til med å dekke over en del kjøpstabber.  For eksempel dårlig kvalitet som koster penger i ettertid, eller at du har betalt for høy pris.

Men – ganske ofte ender boligkjøpet med problemer og frustrasjoner.  Enten i form av reklamasjoner i ettertid, hele 1 av 4 saker ender i konflikt.  Eller at du rett og slett angrer på hele boligkjøpet!
Det kan koste deg dyrt både i penger og livskvalitet.

Og du vil du helt sikkert tenke at du skulle ha brukt lenger tid på boligkjøpet og undersøkt mer nøye.

Å gjøre om på et boligkjøp er ikke enkelt.  Les hva som må til her.

Kjøpers undersøkelsesplikt

Kjøper har en selvstendig undersøkelsesplikt, og når du ikke oppfyller denne vil du ofte sitte med skjegget i postkassa.  Du får rett og slett ikke medhold hvis du klager. Og du kan overse viktige ting ved boligen.  Som er nevnt i salgsprospektet men som du ikke har sett nærmere på.  Eller det er snirklete formulert av megler.

Les også:  Hva er kjøpers undersøkelsesplikt

Selv om boligsalget er tilrettelagt med flotte annonser, salgsprospekt, tilstandsrapporter og utfyllende informasjon, ofte i glanset innpakning, er det komplisert å avdekke alle forhold ved boligen.  Og visningen vil heller ikke gi deg all informasjon, særlig hvis du ikke er bygningskyndig.

Riktig markedspris

Når det kommer til prisen og budgivningen, er du som vanlig forbruker også ganske i det blå.  Du kan ha fulgt med på hva lignende boliger i området boligen du vil kjøpe har gått for og fått et visst inntrykk av prisnivået. Eller du vet ca. gjennomsnittspriser i området.  Dette er nyttig informasjon, men ikke nok til at du kan bedømme om du betaler for mye for boligen.  Særlig hvis du lar deg trekke med i en heftig budrunde.   Det er kun de profesjonelle aktørene som sitter på statistikk om hvert enkelt boligsalg og som vet hva som er riktig markedsverdi.

Undersøkelser har vist at 40% av de som kjøpte en mindre bolig i Oslo i 2016 når prisene nådde en topp, har solgt med tap senere.   Det har du kanskje ikke lyst til å oppleve?

Last ned mitt tipshefte om priser og budgivning og lær mer.

Vart du skræmt no?

Det er ikke meningen å skremme deg fra å kjøpe bolig.  Men det hele er faktisk ganske komplisert!
Jeg har holdt på med bolig 40 år og er fremdeles ikke utlært. Fremdeles får jeg spørsmål fra boligkjøpere som jeg må undersøke nærmere før jeg kan gi et riktig svar.  Boligkjøp berører juridiske problemstillinger (mange ulike lover spiller inn), er en av livets største investeringer og krever kjennskap til tekniske beskrivelser.  Så skal du i tillegg finne et HJEM som du kan trives i.

Jeg tenker at det å søke hjelp til boligkjøpet er ganske fornuftig, og da fortrinnsvis profesjonell hjelp.

Folk i Norge er over gjennomsnittet opptatt av boligkjøp.  Det er nok fordi 82% eier sin egen bolig og at de fleste av oss putter det meste av formuen vår i boligen.  Media er full av boligstoff, riktignok i høy grad “sitater” fra eiendomsmeglere eller deres organisasjoner.  Dermed er folk ganske opplyst om markedet.  Men de fleste får kun med seg biter av prosessen og henger seg opp i mer eller mindre lure triks for å kuppe budrunden eller få til et smart kjøp.  Derfor bør du tenke deg om før du legger vekt på  på mer eller mindre gode råd fra velmenende venner og bekjente.  Virkeligheten er sannsynligvis mer komplisert enn som så.

Hvor kan du få hjelp?

Den nærmeste til å hjelpe deg bør i utgangspunktet være megleren som selger boligen du skal kjøpe.  I henhold til Eiendomsmeglerloven skal megler ivareta begge parters interesser, det vil si både selger og kjøper.  Problemet er at han er betalt av selger for å oppnå høyest mulig pris.  Dermed føler kjøper seg ofte alene mot en profesjonell part, eiendomsmegleren, og ikke som en likestilt part i eiendomshandelen.  Undersøkelser har vist at over halvparten av oss anser megler som først og fremst å være selgers representant.

Mange får god hjelp av megler og gode svar på spørsmålene de stiller om boligen de vil kjøpe.  Mange meglere tilbyr også gratis hjelp med boligkjøpet dersom de øyner sjansen til å få salgsoppdraget på boligen som du eier.  Den kan du gjerne benytte deg av.  Men vær klar over at hjelpen vil være ganske så generell og bære preg av hastverk.  Meglerne lønnes nemlig etter provisjon av salg og kampen om salgsoppdragene er hard.  Da sier det seg selv at det blir liten tid til deg og din kjøpsprosess.  Meglere har også visse begrensninger når det gjelder å kunne være din partsrådgiver, da de er pliktig til å ta hensyn til både selger og kjøper i sin rolle som megler.

Unntaket er hvis du inngår et separat kjøpsoppdrag med en megler. Vi kan se tendenser til at noen meglere har begynt å ta slike selvstendige kjøpsoppdrag.  Det er veldig positivt og viser at bransjen begynner å ta kjøperne på alvor.

Uavhengig kjøpsrådgiver, noe for deg?

Da er jeg ved sakens kjerne og øyeblikket hvor jeg kan komme i fare for å bli beskyldt for å «be for min syke mor»😊

Søk hjelp hos en uavhengig kjøpsrådgiver som har tid til deg og ditt boligkjøp og som kan gi objektive råd.  

Dette er en lite utbredt tjeneste i Norge, men veldig vanlig i andre land.  For eksempel Danmark hvor eiendomsmegler ikke har lov til å hjelpe andre enn selgeren.  Helt naturlig sier de der, eiendomsmegler er jo betalt av selger!

Jeg startet opp for 5 år siden som boligkjøpsrådgiver under navnet Boligdama og har ikke angret ett sekund.  Nå har jeg hjulpet over 250 familier med å finne drømmeboligen.  Ikke en av dem har angret på boligkjøpet eller at de brukte noen kroner på profesjonell hjelp.  Jeg opplever også at folk jeg absolutt burde ha hjulpet kommer i ettertid for å få hjelp med problemer som kunne vært unngått.  Det gjør faktisk vondt langt inn i sjelen.  Sånn er det når man brenner for boligkjøperne!

 Les mer om hvordan du kan få hjelp av Boligdama her.

 

Vil du bli lære mer og bli rå på boligkjøp?

 

Følg meg på bloggen min og Facebook og Instagram.

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Er det egentlig mulig å komme inn på dagens boligmarked?

Av: Dato: Rådgivning

I 2020 ble det satt rekord i antall som kjøpte sin første bolig.  Dette må jo være en en veldig god nyhet og et tegn på at markedet fungerer som det skal?  Også for deg som er førstegangskjøper

Tja, kanskje….

I Norge er det et politisk mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Årsakene er åpenbare:

Når du kjøper din første bolig vil du sikre deg innpass i boligmarkedet.  Og opparbeide høyere egenkapital – vel og merke hvis du ikke kjøper til overpris! Du bort trygt og får muligheter til å bytte til en større bolig når behovet melder seg.

Med rekordlave rentekostnader er det blitt enda mer lønnsomt å eie fremfor å leie.
Les også:  Nå er det “dyrt” å leie bolig

Hvem er førstegangskjøperne?

Gjennomsnittsalderen for en førstegangskjøper er 28 år.  Ca halvparten får hjelp av foreldre eller annen familie til å finansiere boligkjøpet.

Vi må forutsette at foreldrehjelpen også har vært til stede i 2020.  Dermed har ulikheten mellom de som får hjelp og de som må klare seg alene fortsatt, eller i verste fall blitt forsterket.

 

Effekten av økte boligpriser

De lave rentene har  en viktig bieffekt, nemlig økte boligpriser. Det kreves stadig høyere egenkapital og høyere lån for å finansiere den første boligen.  Størst utslag har dette gitt i Oslo hvor prisene har økt med 15% de siste 12 måneder.

Oslo skiller seg også ut i statistikken for 2020, når det gjelder antall førstegangskjøpere.
Antall førstegangskjøpere har ikke økt her, men flatet ut.  Imidlertid har den økt i kommunene rundt Oslo.  Et klart tegn på at prisene  er blitt for høye i Oslo.

Og det viser kanskje også at at ressurssterke hovedstadforeldre ikke lenger klarer å matche finansieringsbehovet til sine håpefulle?

Jeg merker også en psykologisk effekt ved galopperende priser og ville budrunder;

Folk synes det rett og slett blir litt for risikofylt. Mange bekymrede foreldre og førstegangskjøpere har henvendt seg til meg med spørsmålet; tør vi egentlig å kjøpe nå?

Dette er en ganske sunn refleksjon:
Kjøper du for dyrt står du i fare for å tape egenkapital dersom prisene faller.  Statistikk viser at 40% av de som kjøpte i Oslo i 2016 når prisene hadde en veldig peak, har tapt ved senere salg.

Hjelp til boligkjøpet?  Les hva og hvorfor her

Boligprisene er det mest avgjørende 

Utviklingen i boligprisene vil i stor grad styre dine muligheter til å komme inn på boligmarkedet. Lave renter er viktig, men det hjelper ikke  hvis prisene blir for høye og du ikke klarer å finansiere kjøpet.

Ingenting vokser inn i himmelen, heller ikke boligprisene.  De fleste spår en normalisering utover året.

La oss håpe det ikke er for sent slik at du som er førstegangskjøper i realiteten nektes adgang til boligmarkedet i hovedstaden.

Vi får se hva som skjer utover våren. Forhåpentligvis flere boliger på markedet og mindre prispress.

For tiden jobber jeg med fire førstegangskjøpere.  Vi har bestemt oss for å prøve alle muligheter for at de skal bli boligeiere i løpet av våren.  Det skal vi klare!

Vil du lære mer og sjekke ut hva du kan gjøre? Last ned mitt tipshefte for førstegangskjøpere. 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)