I årets julekalender har jeg utfordret meg selv. Jeg skal skrive 24 korte og treffsikre blogger om boligkjøp. Som styrker din bevissthet rundt det å være boligkjøper og avslører en del myter.
I høst er det skrevet mye om at det kan være vanskelig å skaffe finansiering til bolig i årene fremover. Dette skyldes varslede endringer i den såkalte Boliglånsforskriften som stiller krav til bankenes utlånspraksis. Hvor endte vi egentlig og hvordan blir det fremover?
Vi endte ikke der at det vil bli vanskeligere å få lån. Faktisk ble det vedtatt lettelser i den nye forskriften som skal gjelde fra 1.1.23 og ut året.
Du finner hele utlånsforskriften her.
Eller i kortversjon i denne illustrasjonen:
Forklaring:
Maksimal belåningskrav 85 prosent. Oversatt betyr dette at du trenger minst 15% egenkapital som tidligere. Særbestemmelsen om at du trenger mer egenkapital i Oslo for å kjøpe sekundærbolig er opphevet slik at minst 15% egenkapital gjelder også for dette formålet. Det betyr at det er lettere å få lån til sekundærbolig i Oslo. For deg som skal kjøpe vanlig bolig kan det igjen bety økt konkurranse med investorer ved kjøp av enkelte boliger, gjerne mindre enheter i de store byene.
Maksimal belåningsgrad rammekreditter gjelder ikke boliglån men andre typer lån og kredittkort.
Krav til avdragsbetaling hvis belåningsgraden er over 60 prosent. Belåningsgrad er lånebeløp delt på boligens markedsverdi. Eksempel: Boliglån: 3 mill. kroner og markedsverdi på bolig: 4 mill. kroner gir belåningsgrad på 75%. Er denne over 60 prosent kreves det at det skal betales avdrag på lånet.
Rentestresstest. Dette er et veldig viktig punkt. Bankene må teste at kundene kan tåle, det vil si klare å betale, en høyere rente enn den gjeldende. Tidligere var testen å kunne tåle en økt rente på 5%. Nå gjelder testen å kunne tåle minst 7% rente og/eller 3% høyere rente enn i dag.
Selv om kravet til å tåle økt rente er lavere i prosent, er gjeldende rente svært mye høyere enn for bare et halvt år siden. Dette i seg selv gjør at det kan være vanskeligere for en del av dere å få finansiering. Så uttalelsene om det blir lettere å få lån, må ses i lys av at det var forventet å bli svært vanskelig med et krav på 5%.
Maksimal gjeldsgrad 500 prosent. Omskrevet betyr dette at du maksimal kan låne 5 ganger din inntekt.
Det er ikke nok å gange inntekten din med 5 og tenke at det er beløpet du får i lån.
Bankene bruker en modell hvor de tar hensyn til :
- Din inntekt x 5
- Studielån eller annen gjeld, også kredittkortgjeld trekkes fra
- Dine levekostnader, SIFO’s tall for levekostnader legges til grunn
- Om du har barn eller ikke, antall barn innvirker på levekostnadsberegningene
Derfor er det umulig å si, uten en konkret gjennomgang i banken, nøyaktig hvor mye lån du kan oppnå.
Men du kan sjekke ut en kalkulator som denne på nett for å få en veldig god pekepinn.
Fleksibilitetskvote er noe bankene regulerer. Det er anledning til å fravike reglene i noen tilfeller opp til en viss prosent. Hvorvidt din søknad vil komme inn under en slik kvote er opp til banken.
Når prisene går ned vil du trenge mindre lån. Samtidig har boligen du skal kjøpe en lavere markedsverdi som banken beregner sin sikkerhet ut ifra. Så det blir ikke automatisk veldig enklere å få nok finansiering selv om prisene faller. Men muligens vil din egenkapital rekke til et høyere lån. Dersom de andre faktorene, betjeningsevne for eksempel ikke slår negativt ut.
Håper dette ga deg en ide om hva som vil kreves for å få lån til bolig i tiden fremover.
Dersom du har planer om å kjøpe bolig, er det veldig viktig og lurt å ha finansieringen klar med en gang du begynner å lete. Dersom du skal få akseptert et bud må megler kunne ringe din bank å få bekreftet at du kan betale for boligen. Hvis ikke vil ikke budet bli akseptert. Og dukker drømmeboligen opp er det synd om den glipper fordi du ikke har finansieringen klar.
Lykke til !
Leave a Reply