Boliger skal være til å bo i – ikke hotell

Av: Dato: Boligmarkedet

At det nå kommer tydeligere regler for korttidsutleie er et viktig og nødvendig grep for boligmarkedet.

De siste årene har vi sett en sterk økning i korttidsutleie gjennom plattformer og selskaper som er etablert nettopp for dette formålet. Når boliger brukes til kontinuerlig utleie til stadig nye gjester, påvirker det bomiljøet negativt. Hyppig gjennomtrekk gir mindre stabilitet i nabolaget, svakere naboskap og økt slitasje på fellesarealer.

I praksis kan slik virksomhet også være i strid med brukstillatelsen til boligen. Når en bolig brukes til fulltids profesjonell utleie, kan det defineres som næringsvirksomhet – ikke som vanlig boligbruk. Dette er noe kommunens bygningsmyndigheter faktisk kan gripe inn i og gi pålegg om å stoppe.

Nå er det også varslet at kommunene skal få bedre verktøy for å håndtere denne utviklingen. En registreringsordning for korttidsutleie er på trappene, og dette vil kunne gi bedre oversikt og kontroll. Samtidig vil styrene i boligselskaper få større mulighet til å følge med på omfanget av utleie i egne bygg.

Det er viktig å ikke blande dette sammen med vanlig utleievirksomhet, det vil si at boliger leies ut til fast utleie med vanlige leiekontrakter over flere år eller en lengre tidsperiode.  Vi trenger leieboliger for de som ikke kan eller ønsker å kjøpe egen bolig.

Mulighet for kortidsutleie vil garantert bli innskrenket i tiden fremover

Derfor vil jeg råde deg som vurderer å investere i bolig kun med tanke på korttidsutleie, å tenke deg om en ekstra gang. Det er svært sannsynlig at det kommer ytterligere innstramminger fremover, og at utleie i praksis må begrenses til de 90 dagene lovverket allerede åpner for.

Dette er etter min mening en god begynnelse. Målet må være å dempe utviklingen der boliger kjøpes opp for å brukes til helårs «hotelldrift».

Konsekvensene for boligmarkedet er nemlig betydelige. Når boliger tas ut av det ordinære leiemarkedet for å brukes til korttidsutleie, blir det færre hjem tilgjengelig for mennesker som faktisk skal bo der.

Vi trenger et boligmarked som først og fremst fungerer for beboere – ikke for kortsiktig maksimering av leieinntekter.

Boliger skal være til å bo i. Ikke hotell.

Startlån – men bare hvis du kjøper i Oslo

Av: Dato: Rådgivning

Jeg har hjulpet mange boligkjøpere med startlån fra Oslo kommune inn i boligmarkedet. Det er ofte krevende – ikke fordi de mangler vilje, men fordi rammene er så trange.  Lånerammen er begrenset, og i Oslo betyr det ofte at boligene som er aktuelle har lav standard: TG3 på bygningsdeler, bad med renoveringsbehov og generelt stort oppussingsbehov. Samtidig ønsker kommunen helst at boligene ikke skal ha for store oppgraderingskostnader – fordi det kan bli dyrt for kjøper.Da blir utvalget enda mindre.

Samtidig gjelder en regel:
Har du startlån fra Oslo kommune, må du kjøpe bolig i Oslo.

Pengene kommer fra staten gjennom Husbanken, men forvaltes av kommunen. Det betyr at du ikke kan bruke lånet til å kjøpe i en nabokommune – selv om boligene der ofte er billigere og mer egnet.

Resultatet?
Boligkjøpere med startlån har mindre valgfrihet enn andre førstegangskjøpere, som ofte løser situasjonen nettopp ved å kjøpe litt utenfor byen.

Jeg tok dette opp i en kronikk i Avisa Oslo og spurte byrådet om reglene burde endres. Svaret var at de skulle se på det. Så langt har ingenting skjedd.

Nylig opplevde jeg noe for første gang:
En kunde valgte å gi fra seg startlånet. Hun vil heller spare noen år til og kjøpe på egen hånd senere. Kanskje ikke økonomisk optimalt – startlån er jo et gunstig lån – men fullt forståelig når vi ikke finner en bolig hun faktisk ønsker å bo i.

I andre saker har det gått i boks, men da etter mye arbeid og stor kompromissvilje fra kjøper.

Det får meg til å lure:
Hvis målet er å få flest mulig inn i egen bolig – hvorfor låse ordningen til kommunegrensen?
Boligmarkedet stopper ikke ved byskiltet.

Noen ganger føles det som helheten taper for kommunal regelstyring.

Jeg la ut min oppfatning av dette på instagram.  Noen boligkjøpere var enig, kommunale byråkrater mente at det måtte være slik fordi kommunen innvilget søkte staten om pengene og innvilget lånesøknaden.
Hva tenker du – burde startlån kunne brukes i nabokommuner?

Les mitt innlegg i Avisa Oslo fra tidligere om samme tema:

Hvorfor har ikke de som mottar Startlån samme valgfrihet som øvrige boligkjøpere?

Housing prices so far in 2026. Buyer’s market many places.

Av: Dato: English

We are now entering the first month of spring, and we are starting to see the early outlines of the Norwegian housing market in 2026. Some of my clients have already successfully purchased homes in Norway this year – congratulations to them! With more homes now coming onto the market, conditions are also looking promising for buyers throughout the spring.

Housing prices in Norway increased by 0.5% in February 2026, but when adjusted for seasonal variations, prices actually fell slightly by 0.3%. So far this year, housing prices have increased by 4.1%.

Price developments vary between cities. Bergen experienced strong price growth in February, while Oslo saw weaker development with a price decline of 0.4%. Trondheim also recorded a noticeable increase in housing prices. Price growth in Tromsø continues, although at a slower pace than last year.

Activity in the resale housing market remains solid. In February, 7,862 homes were sold in Norway, slightly fewer than in the same month last year. At the same time, the number of homes being listed for sale is increasing.

For those considering buying a home in Norway, this means the market remains active, although with clear regional differences.  And buyer’s market in Oslo region.

Looking ahead, it will be interesting to see whether global uncertainty will have any impact on the Norwegian economy and housing market – and, of course, what happens with interest rates.

I’m happy to help you assess the right purchase price and opportunities in today’s market!

 

Når drømmen blir en dyr hobby

Av: Dato: Rådgivning

Etter nesten ti år som grûnder med blant annet jobbing på Instagram må jeg innrømme noe:
Jeg begynner å bli ganske lei.

Lei av annonser for kurs som lover at du kan:

  • skape din egen jobb

  • tjene penger mens du sover

  • og jobbe fra en strand på Bali halve året.

Drømmen selges elegant inn.  Frihet. Passiv inntekt. Uavhengighet.Men ofte er det nettopp det den forblir:  en fjern drøm.

Dagens Næringsliv hadde nylig en stor reportasje med tittelen
«De selger drømmen om rikdom og frihet». Den traff en nerve hos meg.

For etter å ha fulgt med på disse fenomenene i mange år har jeg sett dette at  kurs- og coachingsirkuset for mange er blitt akkurat det motsatte av økonomisk frihet.  Det er blitt en en dyr hobby.

En industri av drømmer

Jeg har selv stukket hodet så vidt innom noen av disse gründer- og kvinnenettverkene.
Er det inspirende mennesker der?  Absolutt.Men også en kultur der mange selger råd om hvordan man skal lykkes – uten nødvendigvis å ha oppnådd så mye selv.  Ganske raskt skjønte jeg at dette ikke var min vei og ikke verdt pengene.

Det samme fenomenet ser vi også tendenser til i eiendomsbransjen.

I dag finnes det et helt marked av kurs om utleie, flipping og “bli rik på bolig.

Det snakkes gjerne om gevinster og frihet.
Sjeldnere om realitetene:

  • startkapitalen som kreves

  • risikoen som følger med

  • arbeidet som faktisk må legges ned

  • og fagkunnskapen som trengs for å unngå dyre feil.

Jeg får nå og da henvendelser fra unge menn som vil bli raskt rike på eiendom.  Problemet er bare at mange mangler både kapitalen og kunnskapen som skal til.  Jeg liker ikke å knuse drømmer, men må allikevel fortelle hva som kreves.

Men, når sant skal sies er det faktisk flere som lykkes med eiendom enn med luftige nettdrømmer uten substans.

Men heller ikke der finnes det noen quick fix.

Jeg tror fortsatt på gründerskap

Misforstå meg rett.

Jeg tror på gründerskap.  Jeg tror på mennesker som tør å skape noe nytt.Men jeg tror på ideer som løser et reelt behov hos mennesker.  Ikke på ideer som først og fremst handler om å selge drømmen om å bli rik.

Min vei

Kanskje er det nettopp derfor jeg valgte en helt annen retning.  Med min bakgrunn fra eiendomsbransjen begynte jeg å satse på boligkjøpsrådgivning.

Ikke spesielt glamorøst.  Og definitivt ikke en business som gjør deg rik over natten.  Men det har heller ikke blitt en dyr hobby.

Det viktigste for meg har vært noe annet:

Å hjelpe mennesker trygt gjennom en av livets største beslutninger:
å kjøpe rett bolig til riktig pris.  Det handler om økonomi, trygghet og fremtid.

Og når folk etterpå sier:

“Takk – dette gjorde at vi turte å ta beslutningen.”

Da vet jeg at arbeidet mitt skaper ekte verdi.

Takknemligheten jeg har møtt gjennom dette arbeidet har vært en stor inspirasjon.For meg har dette blitt en meningsfull reise på tampen av en lang karriere i eiendomsbransjen.

Jeg håper vi får flere journalistiske saker som tør å stille spørsmål ved salget av urealistiske drømmer.

For sannheten er ganske enkel:
Ekte verdiskaping skjer nemlig ikke mens du sover.