Hva koster det å bo her?

Av: Dato: Rådgivning

Når vi kjøper boliger er vi veldig fokusert på kjøpsprisen og omkostningene rundt selve kjøpet.  Hva det koster å bo i boligen kan bli underordnet.  Og ikke alltid så lett å finne ut av.

Årsaken til at det er vanskelig å finne ut av de totale bokostnadene er som regel at ikke alle utgiftsposter er omtalt i salgsoppgaven, og dersom de er oppgitt er det gjerne stykkevis og delt.

Privat lån og felleskostnader

Den største delen av bokostnadene er for de aller fleste av oss rente og avdrag på boliglånet.  Betingelsene for dette er et privat anliggende og opp til deg og din økonomi.

Dersom boligen du kjøper har fellesgjeld vil rente og avdragsbetingelsene for borettslagets lån påvirke dine felleskostnader og boutgifter.  Du er kanskje ikke klar over at borettslag ofte har bedre rentebetingelser enn det du kan få privat.  Derfor vil det ikke alltid være lønnsomt å bytte ut fellesgjelden med et privat lån.  Så er du opptatt av de månedlige kostnadene, sjekk dette før du innfrir din del av felleslånet.

Les også:     Høy fellesgjeld – det er “fali det”

Kommunale avgifter.

Kommunale avgifter er også en viktig del av bokostnadene.  Kjøper du enebolig betaler du regningen direkte til kommunen. Bor du i et leilighetsbygg utgjør de kommunale avgiftene en del av felleskostnadene til sameiet eller borettslaget. Vær oppmerksom på at eiendomsskatt også er en kommunal avgift  som må medregnes i de kommuner som har eiendomsskatt.

Du kan sjekke kostnadsnivået i din kommune her.

Varme, varmtvann og strømutgifter.

Hva slags oppvarmingssystem det er i boligen påvirker de løpende bokostnadene.  Og selvsagt boligens tilstand hva gjelder isolasjon, trekk fra vinduer og størrelse.

I en del salgsoppgaver står det hvor høyt strømforbruk eier har hatt, men det er sjelden oppgitt i kroner og øre.  For leiligheter kan varme og varmtvann være inkludert i felleskostnadene med et a konto beløp.  Dette avregnes på slutten av året og beboerne kan få en stor ekstraregning dersom forbruket er høyt.  Derfor er det lurt å spørre selger eller megler om hvor mye det reelle årsforbruket er hvis du ser på en slik bolig.

Her kan du beregne strømforbruket

Årlig vedlikehold

Hvor mye vedlikehold som må påregnes avhenger selvsagt av standarden på boligen når du overtar den.  Det som må utbedres første året eller før innflytting, har du forhåpentligvis skaffet deg oversikt over før du kjøpte boligen.

Uansett standard, dersom du eier en enebolig, bør du avsette et årlig beløp til vedlikehold,  for eksempel fra kr 25.000 til 50.000 pr år alt etter størrelse.  Nå vet vi at de færreste vil gjøre dette i praksis.  Som regel bor man i boligen noen år inntil til man ser at noe stort som feks tak og bad må fikses opp, refinansierer og gjennomfører det nødvendige vedlikeholdet på lånte midler.  Det behøver ikke være uansvarlig så lenge du er kredittverdig og kan nedbetale det økte lånet.

I et boligsameie eller borettslag bestemmer boligselskapet takten på de store vedlikeholdsprosjektene og dette avspeiler seg i størrelsen på felleskostnadene.  Men du må fremdeles ta hånd om det innvendige i leiligheten.  Da er det typisk renovering av bad og kjøkken som vil kunne medføre høye kostnader.  Før du kjøper en leilighet er det viktig å lese boligselskapets planer for fremtidig vedlikehold og ta en selvsjekk i forhold til om du tåler en økning i felleskostnadene.  Og etter at du har flyttet inn, følg med på hva som skjer i boligselskapet og møt opp på årsmøtene så du kan være med å påvirke.

Kjøperne ønsker seg en samlet oversikt

Som nevnt kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over bokostnadene ved å lese salgsoppgaven.   Mange av mine kunder er forståelig nok opptatt av hvor mye det vil koste dem å bo i en bolig de vil kjøpe.  Da setter de veldig pris på å få en enkel og samlet oversikt over samtlige kostnader og fradrag for den konkrete boligen.  Slik blir de trygge på at de ikke vil “bo seg ihjel” etter at de har overtatt boligen.

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Finn din personlige boligprofil

Av: Dato: Rådgivning

I forbindelse med kjøp og salg av bolig snakkes det som som regel mest om kvalitetene ved selve boligen.  Fokus rettes mot selve objektets fortreffelighet. Hva med menneskene som skal passe inn i boligen? Er ikke de like viktige?

Når jeg som boligkjøpsrådgiver skal hjelpe folk med boligkjøp spør jeg meg selv:
Hva karakteriserer denne personen og hva kan jeg hjelpe med for å støtte opp slik at han eller hun blir bevisst på hva de egentlig ønsker seg?

Den beste veien til et riktig og smertefritt boligkjøp er å få sortert ut egen usikkerhet, de mest prioriterte ønsker om hvor og hvordan du vil bo, samt egen evne til å tenke ut av boksen. Å være ærlig mot seg selv, for eksempel ved å tenke veldig snusfornuftig, nytter ikke.  Hvis hjertet ikke er med kommer du aldri i mål med boligkjøpet.

Bli bevisst på deg selv og dine ønsker

Ifølge norsk ordbok er en betydning av ordet profil er “en samling av karakteristiske trekk ved en person eller mennesketype”  Hva slags karakteristiske trekk er det som former dine tanker rundt fremtidig boligkjøp?  Det kan være veldig lurt å bli bevisst rundt dette. Slik at både planlegging og selve boligkjøpet blir fundert på en ærlig plattform med utgangspunkt i din livssituasjon og dine drømmer.  Så må disse drømmene ofte knas litt i forhold til virkeligheten.  Da er det viktig å være ærlig på hva du velger bort.

Les også:    Hvilke faktorer fordyrer boligkjøpet ditt

Din boligprofil

For å hjelpe mine kunder med å sortere ut sine prioriteringer og drømmer og relatere disse til virkeligheten har vi utviklet noe vi kaller “din boligprofil”. I denne sorterer vi ut hva slags fremtidsdrøm for bolig du har , hva slags bomiljø og områder du prioriterer, dine kvalitetskrav til boligen og hva du føler er mest usikkert i boligkjøpsprosessen.  Dette gir et helhetsbilde som gjør det mulig å gi deg gode anbefalinger tilpasset deg og din situasjon.

Synes at boligprofilen var informativ og nyttig. Veldig fint med en oversikt over kvadratmeterprisene o.l.  Kan se for meg at det er fort å la seg rive med den dagen man sitter i en budrunde, og da kan det være greit å være så forberedt som mulig. Så takk så mye for hjelpen!

Gjennomgangen var fin og ryddig og presentasjonen la vekt på det jeg hadde behov for å bli bevisst på.  Også veldig bra med et avsnitt med gode råd i oppsummeringen.

Så langt har jeg fått gode tilbakemeldinger på at med en liten rapport i ryggen, hvor de viktigste prioriteringer og mål for boligjakten er nedtegnet, vil det hele gå enklere.

God planlegging er som kjent halve jobben!

Slik kan du få hjelp til boligkjøpet

 

Kommentarer (0)

Slik fikk han avdekket risikoen ved boligkjøpet

Av: Dato: Rådgivning

Å kjøpe bolig kan være risikosport.  Det dreier seg om veldig mye penger og du kan stå i fare for å overse viktig informasjon og ende opp med problemer du ikke hadde forutsett.  Eller rett og slett kjøpe feil bolig.

Dette var utgangspunktet til Brede (37) som kontaktet oss for boligrådgivning i forbindelse med kjøp av sin første bolig.

Jeg var usikker på om jeg ville få med meg alt som var viktig i salgsmaterialet, forteller han.  Og ønsket slett ikke å risikere å kjøpe “katta i sekken” og komme skjevt ut fra hoppet ved starten av min boligkarriere. Det er mye som skal gås igjennom og tolkes, og det hviler mye ansvar på kjøpers skuldre.  Derfor søkte jeg profesjonell hjelp for å  få kvalitetssikret boligen tilstand og informasjonen i salgsmaterialet på to boliger jeg hadde funnet på finn.no.

De to boligene jeg så på var veldig ulike.  Da hjalp det å få hjelp av en erfaren kjøpsrådgiver som hadde bred erfaring med vurdering av ulike typer boliger og hvilke forhold som kan påvirker risiko, fortsetter Brede.  Særlig fordi det ikke forelå tilstandsrapport fra takstmann, kun en takst som egentlig ikke forteller noen ting.

Les også: Hvordan kan du redusere risiko ved boligkjøpet

Brede har rett.  Ingen boliger er like.  Derfor er det ikke noe fasitsvar på hva som bør undersøkes og som gjelder for alle typer boliger.  Og de fleste har noen unike elementer som er lurt å titte nærmere på.

Når det gjelder boligen som Brede kjøpte så vi  på følgende unike forhold:

  • Bygningsmessig standard, siden huset var fra 1920 og totalrenovert i 2018.
    Det var ikke mye å bygge på i salgsoppgaven og taksten.  Derfor undersøkte vi tegningene fra byggesaken og hvem som hadde stått for rehabiliteringen i sin tid.  Dette så ut til å være et solid firma som fremdeles holdt på, noe som indikerte at det var gjort ordentlig arbeid.
  • Fordeling av kostnader og vedtekter for sameiet.  Boligen lå i en tomannsbolig organisert som et eierseksjonssameie.  I forbindelse med salget var det laget vedtekter.  Kostnadsfordelingen var litt i disfavør av boligen som var til salgs.  Brede ble rådet til å ta forbehold i budet om endring av vedtektene slik at de fulgte sameiebrøken.  Dette ble tatt til følge, noe som vil kunne ha ganske stor betydning i fremtiden når det blir behov for større vedlikeholdsarbeider på huset.

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til boligen siden huset var gammelt, forteller Brede.  Men etter å fått den vurdert av Trude og fikk svaret på de supplerende undersøkelsene, følte jeg meg tryggere og ble veldig positiv til boligen.  Etter en positiv opplevelse på visning fikk jeg hjelp til budrunden.  Kjøpsprisen var, noe under prisantydning.  Det var også veldig bra, men for meg var å få sjekket tilstanden og de juridiske rammene rundt boligen det viktigste”.

Les om hvordan du kan få hjelp til å finne ut om boligen holder det den lover.

 

Kommentarer (0)

Hvilke faktorer fordyrer boligkjøpet ditt?

Av: Dato: Rådgivning

Svaret jeg burde gi er muligens “ha’kke peiling”.  Det er så mange forhold som spiller inn at det er umulig å gi et eksakt svar.

Men en ting har jeg oppdaget:
Dersom du vil ha det som alle andre etterspør, da må du betale mer.  Dette er tydelig å observere i dagens marked som er ganske balansert med et snev av kjøpers marked. Samtidig ser vi at enkelte boliger kan gå veldig høyt.

Etterspørsel + knapphetsfaktor = høy pris

Som boligkjøpsrådgiver hjelper jeg kundene med å estimere markedsverdien på boligen de vil kjøpe og gir dem en oversikt over mulige bud slik at vi kan sette en fornuftig grense i budrunden.  Noen ganger overraskes vi over hvor høyt enkelte boliger kan gå, men som regel treffer det ganske bra.

Etterspørsel er et nøkkelord.  Er det mange som vil ha boligen blir det en heftig budrunde og en høy sluttpris.  At mange vil ha den samme boligen kan skyldes at den er veldig attraktiv og flott, men vel så ofte er det fordi den har noen knapphetsfaktorer som er vanskelig å oppnå i området hvor boligen ligger.

Dersom du er opptatt av å ikke sette salgsrekord, eller ditt budsjett setter begrensninger, bør du være obs på følgende faktorer:

  • Garasjeplass eller privat parkering øker prisen på boligen, spesielt i sentrale strøk med få parkeringsplasser
  • Stor fin og vestvendt balkong øker prisen, spesielt i strøk med eldre bebyggelse og få balkonger
  • Heis øker prisen på boligen, særlig i områder med mange boligkompleks uten heis
  • Egen hageflekk og bakkekontakt i områder med få rekkehus og eneboliger gir uforholdsmessige høye boligpriser på denne boligtypen

Les også:    Bare MÅ ha det

Jeg sier ikke at du ikke skal etterspørre fordyrende faktorer hvis de er virkelig viktige for deg og du har råd til det.  Men det kan være verdt å tenke på om et gode, som for eksempel en garasjeplass, skal belønnes med nesten en million høyere pris enn “normalt” fordi alle som byr er kjempeopptatt av å få akkurat dette. Vår kunde var i dag med i en budrunde som vi bestemte oss for å tre ut av på et tidspunkt fordi det gikk uforholdsmessig høyt.  “Alle” budgiverne, som var i aldersgruppen senior, ville ha garasjeplassen og den store balkongen.  Hun bestemte seg for å satse på å ha bil i sitt andre “hjem” på landet og heller klare seg med kollektivt i tjukkeste Oslo.  Det tenker jeg er en klok beslutning som vil forenkle vår videre boligjakt adskillig.

Trenger du hjelp til å prioritere og se muligheter sparrer vi gjerne med deg.

Slik kan du få hjelp til boligkjøpet

 

Kommentarer (0)