Hva støtter du deg på når du skal gi bud på en bolig?

Av: Dato: Rådgivning

Hva støtter du deg på når du skal gi bud på en bolig? Stoler du på at prisantydningen er riktig og måler prisen etter det? Eller ser du på hva naboleiligheten eller huset ble solgt for året før?

Ingenting av dette gir presis informasjon om hva boligen er verdt i dagens marked eller hjelper deg nevneverdig med å nå opp i budrunden eller betale riktig kjøpspris. Derfor har jeg utviklet produktet “Budtabell fra Boligdama” hvor jeg bruker den profesjonelle boligdatabasen Eiendomsverdi for å gi deg riktig markedspris segment. Så du ikke betaler for mye, men også tør å strekke deg så langt det er nødvendig for å få tilslaget på boligen.

Og med min hjelp i budrunden i tillegg, kan jeg spare deg for tusenvis av kroner. Fordi jeg kjenner til meglertriksene og har bistått i hundrevis av budrunder.

Eksempel:

Budtabellen er gull verdt for deg i budrunden.

Den viser hvor høyt det kan være forsvarlig å gå i budrunden, uten at ud mister hodet underveis.

Hvis du ønsker hjelp fra meg i budrunden, bruker vi den som et verktøy i fellesskap

Jeg hjelper deg enten som bakvakt eller ved at jeg gjennomfører budrunden etter fullmakt for deg. Budtabellen brukes til både til å legge opp strategien i forkant av budrunden og som et hjelpemiddel i løpet av budrunden.

Sjekk ut mer om produktet og prisen her.

Du vil bli overrasket hvor lite det vil koste deg å ha et kjempeforsprang på de andre budgiverne.

Kommentarer (0)

Which neighbourhoods in Norway are safe?

Av: Dato: English

As in all other countries home buying in Norway is mainly about:

Location- location – location.

Location is a very import requirement for most home hunting people. People have some ideas about which areas are nice to live in or they have some connections to certain areas and the qualities you will find there.

But sometimes the wishes do not match with the money…
The purchase prices differ considerably according to the location and attractiveness, and some areas are regarded better than others. Because of type of houses located there, and available services, communication possibilities, number of schools and access to nature for example. But also, demographic conditions come into play.

Now I am getting closer to the main point of this article.

How safe is it to live in the different parts of the bigger cities in Norway?  Which part of the city is the safest neighbourhoods?

Many foreigners, especially people from USA and other bigger countries, are very concerned about this issue. It is of course a very important question, but most Norwegian are not so concerned about the security issue itself. They wish of course for a good living environment, but since most neighbourhoods are perfectly safe the safety issue is not so important.

We have of course some smaller social problems, for example in the outskirts of Oslo, where safety can be an issue, but they are very few.

In most places in Norway, you will be perfectly safe in your home and the neighbourhood.

Despite of this, many Norwegians have somewhat stereotypical perceptions of which areas are nice to live in and they are gladly sharing these opinions to you if you start talking about buying a home.
Please do not take it for granted that all this information is correct. Do your own research, and if possible, visit the different areas to look for yourself.

If you need some advice about where you can afford to buy a property and objective information of different neighbourhoods, please ask me.

I will give you the information to you for free. And I promise to be completely honest!

Kommentarer (0)

Er løp og kjøp ikke lenger aktuelt?

Av: Dato: Rådgivning

Stigende renter og økte priser øker angsten til både boligkjøpere og de som eier bolig fra før.  Da kan det hjelpe å sette opp en enkel beregning og få oversikt over bokostnadene.  

Løp og kjøp er ikke så selvsagt som for et knapt år siden.  Det koster mye mer å eie en bolig nå enn når rentene var på det laveste.  Mange lurer nå på om de har lyst til  å “bo seg i hjel” i flere år fremover.

Mitt første råd er at dere må dere være bånn ærlig mot dere selv.  Hva er jeg villig til å ofre for en god bolig ?

Og jeg må være like ærlig i rollen som boligkjøpsrådgiver.  Det er ikke god rådgivning å lede noen inn i en tilværelse med kostnader som ikke er til å bære i hverdagen.  Selv om bankene har hjulpet med å begrense tilgangen på lån ut ifra egenkapital og den enkeltes tåleevne, er det verdt å ta en ekstra øvelse for å sjekke ut hva som gjelder for den enkelte kunde.

Det jeg gjør først, og som jeg oppfordrer deg til å gjøre, er å fastsette en øverste grense for hva du tåler i månedlige bokostnader.

Deretter kan du sette opp et enkelt regnestykke som dette:

Kanskje synes du ikke det er så enkelt hvis du ikke er vant til å regne eller finne frem opplysninger i salgsoppgave og på nett.  Da kan kanskje eiendomsmegleren eller din bankrådgiver hjelpe deg.

Hvis ikke hjelper jeg deg gjerne med å finne ut av hva som er lurt å gjøre for deg.

Tilbake til regnestykket over som jeg satte opp for en kunde nylig.  Hvis du vet ar din tåleevne er kr 20.000 pr måned og du ser dette regnestykket, vil du ikke da føle deg veldig mye tryggere og roligere til sinns.  Det skjedde i alle fall med min kunde, og nå fortsetter vi boligjakten sammen.

Et lite tips i forbindelse med skattefradrag for renteutgifter.  Når du har tatt opp lån bør du gå inn på Skattetaten og endre skattekortet ditt ved å påføre rentekostnadene i det digitale skjemaet.  Da vil du få mer utbetalt pr måned (tilsvarende 22% fradrag for rentekostnadene) og slipper å slite deg gjennom mange tunge måneder og få masse penger når skatteoppgjøret kommer.  For oss som har hatt gjeld i mange år er dette trikset barnelærdom, men det viser seg at mange ikke er klar over dette.

NOK 18.000 eller 19.000 er sinnsykt mye penger for å eie en bolig til kr 3.550.000.  Kanskje er det like greit å leie en bolig til NOK – 15.000 – 17.000 pr måned ?

Selv om rentenivået er blitt adskillig høyere, vil jeg ikke si meg enig dette.

For det første er det usikkerheten ved å leie bolig:

  • Du får som regel en leiekontrakt med kun 3 års varighet
  • Du får en kontrakt som kan sies opp i perioden hvis eier vil ha boligen selv, overlate den  til et familiemedlem eller selge boligen
  • Du betaler for en annen person sitt lån og ikke til deg selv

Tar vi eksempelet over med boligen til NOK 3.550.000 så vil du med 25 års avdragstid opparbeide deg kr  64 216 pr år i egenkapital pr år.

Du får også et rentefradrag på       kr   32  436 pr år (andel renter betalt av staten)

Med andre ord   kr 96 652 pr år som du går glipp av hvis du leier.

Hva med risikoen hvis boligprisene synker?

Det er alltid en risiko ved boligkjøp, og vanskelig å spå om fremtiden.  Men de fleste eksperter tror at prisene vil begynne å stige igjen om et år eller to fra nå.

Her er analysen fra Statistisk Sentralbyrå, som regnes som nøktern:

2023     -2,8 nedgang
2024     -1,3  nedgang
2025       0,5 økning
2026       2,6 økning

De ulike analysebyråene og ekspertene spriker i sine prognoser for boligprisutviklingen.
Her ser du analysen fra Samfunnsøkonomisk analyse, en annen stor aktør.

Generelt har boligmarkedet en tendens til å overraske oppover, særlig i de større byene som Oslo. Prisoppgangen blir som regel høyere enn det som forespeiles, selv om vi ser kortvarige korreksjoner av og til, slik som høsten 2022.  Ved utgangen av mars 2023 er denne prisnedgangen allerede tatt igjen da prisene nå ligger på samme nivå som ved starten av 2022.

Minst 3 års perspektiv på boligkjøpet

For å minimalisere risiko for tap ved resalg, bør du ha et minst 3 årsperspektiv på boligkjøpet. Men skal du kjøpe deg oppover senere, vil prisene for din nye bolig også være lavere hvis prisene faller.  Da gjelder regelen:  Selg og kjøp i samme marked.

Inflasjon gjør lånet “billigere”

Her begir jeg meg ut på et område som jeg ikke er 100% ekspert på.  Men lærde økonomer forklarer at “høy inflasjon normalt sett vil spise opp verdien av lånet”  Enkelt forklart henger dette sammen med  at inflasjon fører til høyere lønnsvekst. Din lønn vil enten nesten følge prisøkningene i samfunnet eller bli litt høyere (økt kjøpekraft).  Belastningen på lånet vil derfor bli mindre og mindre etter hvert.  Avdragsbetaling hjelper  selvsagt også til med å gjøre de månedlige utgiftene mindre tyngende etter hvert.

Så kanskje er det verdt å streve seg gjennom en tøff periode for å sikre seg for fremtiden ?

Tiltak for å lette på den økonomiske belastningen

Blir belastningen for tøff i en periode, eller det skjer endringer i livssituasjonen, er det fullt mulig å be banken om avdragsfrihet for en periode.

En annen mulighet, for å sikre forutsigbarhet, er å inngå avtale om fastrente.  Da binder du renten i et visst antall år og vet hva du har å forholde deg til.  Dette er veldig vanlig i mange andre land, men i Norge har de fleste av oss sverget til flytende rente, fordi det er mest lønnsomt.  Men for noen kan forutsigbarhet være viktigst. Akkurat nå er fastrenten omtrent på samme nivå som den flytende renten.  Før du inngår en slik avtale må du sette deg inn i betingelsene. Enkelt sagt kan det medføre kostnader å avslutte et fastrentelån i avtaleperioden, men du kan normalt sette bytte bolig og overføre lånet til ny bolig.

 

Kommentarer (0)

Er det egentlig sunt for godt voksne å skifte bomiljø?

Av: Dato: Rådgivning

Det å bruke dine boligressurser til å skape deg et enklere liv er noe av det lureste du kan gjøre med tanke på alderdommen.  Og vær så snill, gjør det før du blir alt for gammel.

En ting er å skifte til en mer aldersvennlig bolig.  Med de rette kvaliteter vil du sannsynligvis trives med selve boligen. Men hvordan er det å skifte bomiljø når du er kommet opp i moden alder?   Det kan det hende du må gjøre, fordi boligen du trenger ikke ligger i samme nærområde som du bor i nå.

Ulike erfaringer

Jeg har ulike erfaringer med godt voksne kunder som jeg har hjulpet med kjøp av deres siste bolig.  Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du er ganske langt opp i årene og kanskje enslig, kan det føles tomt og ganske skummelt å flytte til et helt nytt område.  Du møter kanskje ingen du kjenner i heisen slik du gjorde i trappa tidligere, og du føler det er veldig vanskelig å bli kjent med de nye naboene.  Slike tilbakemeldinger har jeg fått fra noen av mine eldste kunder.  De er fornøyd med den nye boligen  hvor de slipper trapper og vedlikehold og hvor helsa deres kan ivaretas.  Men miljøet rundt føles fremmed.

Skift bolig mens du kan og er åpen for endringer

Så har du de som flytter i tidligere alder, før helsa tvinger dem til flytting, og som ofte søker et nytt bomiljø. De har kanskje til og med lyst på forandring.  De vil gjerne flytte nærmere sentrum og kulturtilbud, eller omvendt, til landlige omgivelser, som de alltid har drømt om. Eller de føler et behov for å komme nærmere familie og barnebarna.  For dem er situasjonen en helt annen.  De vil fremdeles ha helse og overskudd nok til å delta i lokalmiljøet og benytte seg av tilbudene rundt.  Rett og slett bli kjent i nærområdet og skape seg et nytt nettverk. Samtidig er de trygge på at de kan fortsette å bo på samme sted hvis helsa svikter eller alderen når alderen begynner å tynge.

Dette vil jeg kalle en vinn-vinn situasjon.  Heldigvis er det mange av mine kunder som tar tak i eget liv og sørger for å få  denne opplevelsen.

Skift bolig mens du kan er mitt motto.

Misforstå meg rett.  Jeg hevder ikke at folk over 70 ikke evner å finne seg til rette i et nytt bomiljø.  Men, det blir tyngre jo eldre du blir.

Når du tenker over det, er de store sjanser for at det vil det inntre forandringer uansett etter som årene går.  Selv om du sitter pal i boligen du har nå.  Veldig mange eldre oppdager at nabolaget skiftes ut fordi folk blir borte eller flytter.

Da er du på en måte like langt.  Bortsett fra at boligen ikke passer å bli gammel i da.

Livet er en gamp sa kjerringa, hu kunne ikke si k…

Livet er fullt av dilemmaer.

Last ned mitt tipshefte og begynn å tenke på fremtiden:

Kommentarer (0)