Når vi kjøper boliger er vi veldig fokusert på kjøpsprisen og omkostningene rundt selve kjøpet.  Hva det koster å bo i boligen kan bli underordnet.  Og ikke alltid så lett å finne ut av.

Årsaken til at det er vanskelig å finne ut av de totale bokostnadene er som regel at ikke alle utgiftsposter er omtalt i salgsoppgaven, og dersom de er oppgitt er det gjerne stykkevis og delt.

Privat lån og felleskostnader

Den største delen av bokostnadene er for de aller fleste av oss rente og avdrag på boliglånet.  Betingelsene for dette er et privat anliggende og opp til deg og din økonomi.

Dersom boligen du kjøper har fellesgjeld vil rente og avdragsbetingelsene for borettslagets lån påvirke dine felleskostnader og boutgifter.  Du er kanskje ikke klar over at borettslag ofte har bedre rentebetingelser enn det du kan få privat.  Derfor vil det ikke alltid være lønnsomt å bytte ut fellesgjelden med et privat lån.  Så er du opptatt av de månedlige kostnadene, sjekk dette før du innfrir din del av felleslånet.

Les også:     Høy fellesgjeld – det er “fali det”

Kommunale avgifter.

Kommunale avgifter er også en viktig del av bokostnadene.  Kjøper du enebolig betaler du regningen direkte til kommunen. Bor du i et leilighetsbygg utgjør de kommunale avgiftene en del av felleskostnadene til sameiet eller borettslaget. Vær oppmerksom på at eiendomsskatt også er en kommunal avgift  som må medregnes i de kommuner som har eiendomsskatt.

Du kan sjekke kostnadsnivået i din kommune her.

Varme, varmtvann og strømutgifter.

Hva slags oppvarmingssystem det er i boligen påvirker de løpende bokostnadene.  Og selvsagt boligens tilstand hva gjelder isolasjon, trekk fra vinduer og størrelse.

I en del salgsoppgaver står det hvor høyt strømforbruk eier har hatt, men det er sjelden oppgitt i kroner og øre.  For leiligheter kan varme og varmtvann være inkludert i felleskostnadene med et a konto beløp.  Dette avregnes på slutten av året og beboerne kan få en stor ekstraregning dersom forbruket er høyt.  Derfor er det lurt å spørre selger eller megler om hvor mye det reelle årsforbruket er hvis du ser på en slik bolig.

Her kan du beregne strømforbruket

Årlig vedlikehold

Hvor mye vedlikehold som må påregnes avhenger selvsagt av standarden på boligen når du overtar den.  Det som må utbedres første året eller før innflytting, har du forhåpentligvis skaffet deg oversikt over før du kjøpte boligen.

Uansett standard, dersom du eier en enebolig, bør du avsette et årlig beløp til vedlikehold,  for eksempel fra kr 25.000 til 50.000 pr år alt etter størrelse.  Nå vet vi at de færreste vil gjøre dette i praksis.  Som regel bor man i boligen noen år inntil til man ser at noe stort som feks tak og bad må fikses opp, refinansierer og gjennomfører det nødvendige vedlikeholdet på lånte midler.  Det behøver ikke være uansvarlig så lenge du er kredittverdig og kan nedbetale det økte lånet.

I et boligsameie eller borettslag bestemmer boligselskapet takten på de store vedlikeholdsprosjektene og dette avspeiler seg i størrelsen på felleskostnadene.  Men du må fremdeles ta hånd om det innvendige i leiligheten.  Da er det typisk renovering av bad og kjøkken som vil kunne medføre høye kostnader.  Før du kjøper en leilighet er det viktig å lese boligselskapets planer for fremtidig vedlikehold og ta en selvsjekk i forhold til om du tåler en økning i felleskostnadene.  Og etter at du har flyttet inn, følg med på hva som skjer i boligselskapet og møt opp på årsmøtene så du kan være med å påvirke.

Kjøperne ønsker seg en samlet oversikt

Som nevnt kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over bokostnadene ved å lese salgsoppgaven.   Mange av mine kunder er forståelig nok opptatt av hvor mye det vil koste dem å bo i en bolig de vil kjøpe.  Da setter de veldig pris på å få en enkel og samlet oversikt over samtlige kostnader og fradrag for den konkrete boligen.  Slik blir de trygge på at de ikke vil “bo seg ihjel” etter at de har overtatt boligen.