Boligmarkedet kan snu når som helst

Av: Dato: Rådgivning

Vi befinner oss allerede midtveis i januar, landet er dekket av snø  og vi opplever skikkelige vintertemperaturer. Boligsalgene er i full sving, og jeg ønsker å dele noen innsikter jeg har samlet så langt.

Det ser ut til at boligmarkedet har fått ny giv sammenlignet med høsten. Kjøpere viser større interesse, og jeg har til og med opplevd budrunder på flere av boligene mine kunder er interessert i. Eiendomsmeglerne rapporterer også om en økende aktivitet, og selv om de noen ganger har en tendens til å være vel optimistiske, virker det som det er en god porsjon sannhet i deres observasjoner.

Januar er tradisjonelt en måned med god fart i boligmarkedet. I tillegg har vi nådd toppen av rentebanen, og det forventes en nedgang i renten ved neste endring fra Norges Bank. Når i 2024 dette vil skje er fortsatt uklart, men det gir i det minste deg som potensiell boligkjøper en forutsigbarhet når du skal planlegge boligkjøpet.

I hele forrige høst snakket jeg om vi befant oss i et kjøpers marked. Det var et godt utvalg av boliger, lav etterspørsel, kjøpere var tilbakeholdne, og prisene sank. Til tross for dette falt salgsvolumet på grunn av den økonomiske usikkerheten. Jeg er veldig usikker på om dette sterke kjøpers markedet vil vedvare, men samtidig har noen av usikkerhetsfaktorene blitt ryddet av veien.

Mitt råd er uansett å ikke vente for lenge med  boligkjøpet.  Vi forventer at markedet vil snu i løpet av 2024, men tidspunktet er usikkert. Erfaring viser at endringer skjer raskt når de først inntreffer, så det kan være klokt å starte boligjakten tidlig på året.

Vi må vente på tallene for januar for å få en klarere forståelse av hvilken retning markedet tar, men dette er mine beste vurderinger så langt.

Jeg ønsker deg fortsatt en strålende start på året.

Ta gjerne kontakt for et uforpliktende digitalt møte angående boligkjøpet ditt. Sammen kan vi planlegge en strategi for å utnytte markedet på best mulig måte.

Kommentarer (0)

Dette bør du undersøke hvis du kjøper bolig med ildsted eller vedovn

Av: Dato: Rådgivning

Mange vil ha vedovn eller peis i leiligheten de skal kjøpe. Ikke minst på grunn høye strømpriser hvor vedfyring vil være et kostnadsbesparende supplement.  Og også kanskje for kosens skyld.

Vedovner finnes i mange eldre leiligheter, men som oftest ikke i helt nye bygg. Dette på grunn av miljøhensyn og kostnader. Dessuten er nyere bygg godt isolert og det er ikke nødvendig med vedfyring som supplement til elektrisitet eller fjernvarme. For kosens skyld kan det installeres biopeis eller lignende, som ikke krever pipeløp.

Hvis du vil kjøpe en eldre leilighet, eller et hus for den sakens skyld, med vedfyring, hva skal du undersøke omkring det ildstedet og pipa som allerede finnes der?

1
Sjekk tilstandsrapporten.
Ofte står det at det ikke er gjennomført kontroll eller feiing på en stund. Og takstmannen kan ikke gå god for om det hele virker som det skal. Sprekker i pipe vil som oftest bli omtalt. Står det at det er kontrollert nylig av branninspeksjon eller lignende er alt i orden. Hvis ikke ville jeg stilt spørsmål til megler, gjerne skriftlig, om ildstedet har vært i bruk av selgerne og virket som det skal.

2.
En annen viktig ting å bringe på det rene er om ovnen eller peisovnen er såkalt rentbrennende, det vil si av nyere type som forurenser langt mindre (opptil 80%).  Kjøper du en ny ovn vil den være av denne typen, da det ikke er lov til å selge de gammeldagse typene.

Men eldre boliger kan ha gamle ovner stående som ikke er rentbrennende.   I de store byene er det ønskelig å forby gammeldagse ovner for vedfyring. De siste par årene har det vært unntak for dette forbudet på grunn av høye strømpriser. Men vær klar over at forbudet kan tre i kraft når som helst igjen. Da må du innstille deg på å ikke fyre i ovnen eller kjøpe inn og installere en ny rentbrennende type. Med montering kan dette koste deg rundt kr 30.000 eller mer.

Jeg vil anbefale deg å sørge for å opprettholde muligheten for godkjent vedfyring hvis du kjøper en bolig med dette. Du kan spare penger, dessuten er det koooooselig😍

Og har du en miljøvennlig ovn som virker når du selger boligen, vil det påvirke prisen positivt👍

Kommentarer (0)

Er det blitt dyrere å eie enn å leie bolig ?

Av: Dato: Rådgivning

Ting endrer seg raskt i boligmarkedet.  I januar 2021 skrev jeg en blogg med tittelen “Nå er det dyrt å leie bolig”.  Da var rentene rekordlave og boligprisene sterkt stigende.  Analytikere hadde regnet ut at det kostet deg kr 9.000  måneden å leie en 2-roms i Oslo fremfor å eie. 

Nå kan det se ut som om forholdene snudd på hodet.

Renten er mye høyere og det er varslet boligprisnedgang fremover.  Også leieprisene er økt som følge av dette. Allikevel viser beregninger at det på kort sikt vil være dyrere å eie fremfor å leie fremover.

Dette kan belyses ved disse beregningene gjengitt i Dagens Næringsliv:

Eksempel 1.  Leiligheten stiger ikke i verdi.

Kilde:  Endre Jo Reite – BN Bank – sakset fra Dagens Næringsliv

Merk at beregningen er basert på kjøp av selveierbolig hvor det beregnes dokumentavgift.  På en bolig til kr 3,8 mill som i eksemplet her vil det utgjøre kr 95.000 eller kr 2.600 pr måned i 3 år.  Kjøper du andel eller aksjeleilighet har du ikke den kostnaden.  Videre er det lagt inn kr 165.000 i salgs- og kjøpsomkostninger , noe som utgjør kr 4.600 pr måned i 3 år.  Det er altså forutsatt at du skal dekke eller tjene inn alle kostnader ved kjøpet i løpet av 3 år.

Eksempel 2. Leiligheten stiger i verdi 

Kilde:  Endre Jo Reite – BN Bank – sakset fra Dagens Næringsliv

Merk at beregningen er basert på kjøp av selveierbolig hvor det beregnes dokumentavgift.  På en bolig til kr 3,8 mill som i eksemplet her vil det utgjøre kr 95.000 eller kr 2.600 pr måned i 3 år.  Kjøper du andel eller aksjeleilighet har du ikke den kostnaden.  Videre er det lagt inn kr 165.000 i salgs- og kjøpsomkostninger, noe som utgjør kr 4.600 pr måned i 3 år.  Det er altså forutsatt at du skal dekke eller tjene inn alle kostnader ved kjøpet i løpet av 3 år.

Hva skal vi si til dette ?

Beregningene viser at du kanskje skal tenke deg litt mer om før du setter alt inn på å kjøpe din egen bolig.  Særlig hvis du bor rimelig til leie.  Kanskje klarer du å spare opp egenkapital til å kjøpe senere, hvis du ønsker det.

Men, det er mye som skal klaffe før det vil være mer gunstig å bo til leie enn å eie selv.

For det første må du finne en utleiebolig til en relativt gunstig pris.

For det andre bør du ha et leieforhold som ser ut til å være langsiktig, minst 3 år.  De fleste standardkontrakter er på 3 år, men har samtidig bestemmelser om at utleier kan si opp kontrakten hvis hen skal bruke den selv, overlate den til familien eller selge.  Mange leietakere mister sin leiebolig midt i perioden.

Du er heller ikke garantert ny kontrakt på like vilkår når 3 års kontrakten går ut.  Da må du forhandle om ny kontrakt og utleier har rett til å heve leien etter gjeldende markedsnivå.  Det er spådd at utleieboligene vil stige kraftig i pris, særlig i Oslo i årene som kommer.  Som du ser av utregningene blir lønnsomheten av å leie mindre jo høyere leiesum du betaler.  Det kan være dumt å stå på bar bakke når du oppdager at leiekontrakten blir alt for dyr og du ikke har klart å spare opp nødvendig egenkapital til å kjøpe.

Du har som oftest ikke anledning til å gjøre endringer i en leiebolig og mange leietaker opplever at utleiere ikke er så ivrige på å bruke penger på vedlikehold.  Dette kan bli enda mer tydelig når kostnadene ved å eie en sekundærbolig øker. Da er det fare for at utleierne blir enda mer “gniene”.

Eier du boligen i mer enn 3 år vil regnestykket se annerledes ut.  Tidligere har rådet vært at du bør eie boligen i minst 3 år for at du ikke skal tape på kjøpet.  Nå er det kanskje lurt å tenke i et 5 års perspektiv når du kjøper din første bolig.

I tillegg kan du tenke på at kjøp av andels- eller borettslagsleilighet vil spare deg for kr 2.600 i utgifter pr måned i 3 år siden du slipper dokumentavgift.  Dersom du ikke er investor eller boligspekulant ser jeg ingen ulemper ved å kjøpe andelsleilighet fremfor selveierbolig.

I regnestykkene er det kun tatt hensyn til rentekostnadene. Rentekostnader kan ses på som en parallell til leie.  Normalt vil du betale avdrag på gjelden din i tillegg.  Og er det en andelsbolig med fellesgjeld betaler du ned på din del av den også.  Det betyr at din egenkapital øker, du betaler til deg selv.  En egenkapital du kan bruke ved neste korsvei når du ønsker å gå videre i boligkarrieren.

Mange som har kjøpt og solgt bolig relativt hyppig har nok tapt på dette, selv i et marked med stigende priser.  Forutsatt at alle kostnader regnes med.  Men de har ikke merket seg ved dette.  Som oftest  fordi de har kjøpt noe nytt og bedre og stort sett tatt utgangspunkt i hva de kjøpte boligen for og hva de resolgte den for.  Går de i pluss der har de vært fornøyd.  Ikke helt økonomi- analytiker tilnærming akkurat, men egentlig en sunn innstilling som har gjort at bolighandelen i Norge glir ganske greit.  Og de som har kommet inn på markedet klarer å skaffe seg boliger de har behov for når de trenger det.

Det er viktig å ta regnestykker om hva som lønner seg på alvor.

Men det er ikke selve livet, i alle fall ikke når det gjelder bolig.

Boligen er sentrum i livet ditt.

Med den norske boligmodellen er det dessverre ganske få som kan se på sin utleiebolig som noe som de disponerer fritt og som kan vare livet ut. 

Eier du din egen bolig er du trygg og du har full handlefrihet.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Hvordan kan du forhandle for å oppnå et gunstig boligkjøp ?

Av: Dato: Rådgivning

Når markedet er på topp og det er kamp om å vinne budrunden er det ofte en tendens  til at kjøpere strekker seg langt i forhandlingene.  Ikke bare når det gjelder prisen men også tidspunkt for overtakelse og andre betingelser ved kjøpet.  Slik behøver det ikke  å være !

Og slettes ikke hvis markedet er mer på kjøpers side med godt tilbud av boliger til salgs og et marked som generelt er mer på kjøpers side.  Det kan se ut som om vi beveger oss mer mot et slikt marked denne høsten.

Det er en mulighet du som kjøper må ta vare på.

Her har du noen tips om hva du kan gjøre for å få til et gunstig kjøp.

  • Ha is i magen og stå på ditt hvis du er eneste budgiver og har gitt et greit bud til selger.  Har du gitt et bud som du mener er tilstrekkelig og noe som selger bør kunne godta, kan det være lurt å stå på ditt selv om selger avslår i første omgang.  Boligen går ikke fra deg, du vil bli varslet hvis det kommer inn bud fra andre og kan kaste deg på budrunden hvis du ønsker det.
  • Frist med rask avgjørelse og rask overtagelse hvis mulig for deg.  Hvis selger har prøvd å selge en stund er han eller hun sikkert ivrig på å få oppgjøret sitt så raskt som mulig.  Særlig hvis de har kjøpt seg noe nytt allerede.
  • Er det en bolig eller en hytte som har ligget lenge ute på markedet, legg gjerne inn et bud med forbehold om at det skal være hemmelig for andre enn selger.  Da blir du eneste forhandlingspartner og slipper å få inn andre interessenter fra tidligere som ligger klar som “gjedda i sivet”.
  • Er det drømmeboligen som dukker opp som har ligget lenge ute og det er annonsert enda en ny fellesvisning kan du prøve et bud direkte til selger.  På prisantydning eller også gjerne noe under.  Normalt må man legge budet over prisantydning for å “kuppe”, men er markedet på kjøpers side kan du lykkes også med et lavere bud.

For å virkelig lykkes med noen av disse grepene, bør du ha god oversikt over markedet og hva boligen er verdt.  Kan hende vil det lønne seg å be om hjelp fra meg til dette?

Både selger og selgers megler har god peiling på hvor landet ligger og gir du bud som er i tråd med gjeldende markedsnivå, har du større sjanse for å nå igjennom.

Les mer om hvordan jeg jobber med prisberegninger her.

Les også :   Er hemmelig bud en løsning for å få kjøpt drømmeboligen ?

Det å kjøpe til riktig pris er spesielt viktig når boligprisene flater ut eller går nedover.

Jeg hjelper deg gjerne med å vurdere hva som er riktig pris og ikke minst velge den beste strategien for akkurat den boligen du ønsker deg.

Vennlig hilsen
Boligdama

Trude Larsen  T: 950 37 330
trude@boligdama.no

 

Kommentarer (0)