Hvordan forholde seg til salg og kjøp i et usikkert boligmarked ?

Av: Dato: Rådgivning

Det hersker stor usikkerhet i boligmarkedet for tiden. Vi har på kort tid fått en omstilling fra at omtrent alt ble solgt med en gang, til mindre etterspørsel og lengre salgstid, ofte uten budrunder. 

Dette kan kan være vondt å håndtere, både for selgere og kjøpere .
⠀
Jeg fraråder absolutt ikke folk å kjøpe bolig nå. Tvert imot vil det være en fordel for mange kjøpere å benytte anledningen til å kjøpe nå når vi har et kjøpers marked.

Under visse forutsetninger kan det være meget gunstig å kjøpe bolig i høst.

Les mer om dette her:     Ikke la angsten ta overhånd

Men mange av dere som vil kjøpe noe nytt, skal også selge.  Enten på grunn av ting som inntreffer i livet, flytting eller behov for annen type bolig.  Når markedet blir tregere er det flere som selger før de kjøper.  Dermed blir det et enda større tilbud av boliger til salgs i et marked hvor kjøperne er blitt mer tilbakeholdne.

I det siste er jeg blitt kontaktet av selgere som lurer på om jeg har noen kjøpere til boligen deres. Det skal litt til for å klaffe, så det er ytterst sjelden jeg klarer å bistå med.
⠀
Men jeg tar gjerne ta prat og gir noen gode råd om hva jeg tenker kan være det beste å gjøre om dagen.

Prisen er avgjørende for om du får solgt⠀

Som regel er det jo prisen som avgjør om en bolig blir solgt. Setter du ned prisen vil interessen for boligen øke. Men det kan være smertefullt å gjøre hvis man går på et tap.

Tap kan enten, som veldig mange gjør, defineres som at du må selge til en pris som er lavere enn det du kjøpte boligen for.  Eller mer nøyaktig, du får ikke dekket inn kostnadene du hadde til selve kjøpet pluss omkostninger dokumentavgift og kostnadene til megler når du skal selge på nytt.  Da snakker vi straks om et høyere beløp.

Alternativet er å sitte på boligen i lengre tid⠀

Eneste alternativ dersom du ikke oppnår prisen som dekker investeringen din, vil være å sitte på boligen i lengre tid. Og satse på at prisutviklingen snur, eller i alle fall at du får nedbetalt en del mer gjeld og høyere egenkapital.

Det å sitte på en bolig vil være krevende hvis personlige forhold gjør det lite
ønskelig å bo der lengre.

Derfor kan det være riktig å selge hvis det bedrer din livssituasjon totalt sett.
Så kanskje kan du tåle et tap og satse på at neste bolig blir en god investering?
Det kan den lett bli, dersom du får kjøpt din nye bolig til en gunstig pris tilpasset fallende boligpriser.

Husk at selv i et stigende marked hender det ofte at selgere  taper på salget.

Men da tenker de ofte ikke på det, fordi de ser optimistisk på fremtiden og er ganske trygge på gevinst ved neste korsvei.

Les for eksempel denne artikkelen fra Aftenposten fra i fjor om hvor mange som har tapt på boligsalget, selv i “gode tider”

Tenk lenger frem når du kjøper bolig

Nå er det sterkt fokus på fallende priser og mindre framtidstro.  Vi har et et boligmarked som fordrer at du planlegger for en litt lengre tidshorisont.

Dersom du ønsker å minimere risiko, vil jeg anbefale at du har en tidshorisont på 5 år.  Og for ytterligere å sikre deg, prøv å nedbetale så mye av boliggjelden som mulig.  Som kjent er det ikke lenger nesten gratis å låne penger. Og, en god egenkapitaldekning gir deg økt trygghet.

Noen visdomsord til slutt :

Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert

og

Du kan ikke planlegge alt her i livet

 

Kommentarer (0)

Derfor selges det en mengde boliger med ulovligheter

Av: Dato: Rådgivning

Jeg lurer på hvor mange ikke godkjente kjellerstuer og såkalte hybler det finnes i dette landet? Det kan ikke være få.  I flertallet av boligene jeg ser på som har slike rom, har ikke selgerne sørget for for å søke bygningsmyndighetene om bruksendring og fått dem godkjent for varig opphold.

Med de nye tilstandsrapportene og skjerpede krav til selgers opplysningsplikt er det i større grad opplyst direkte om dette, enten i salgsoppgaven eller tilstandsrapporten.  Eller begge steder.  Riktignok ofte noe snirklete formulert, men nok til at et våkent øye bør forstå at det ugler i mosen.  Det kan være lett å overse opplysningene om ulovligheter i salgsmaterialet når det samtidig står i annonsen  at hybel er utleid i dag, eller fremheves at det er egen inngang til kjelleretasjen og lignende.

Les også:  Derfor må du unngå snirklete formuleringer ved boligkjøp

Skal du bruke de ikke godkjente rommene selv er det litt mindre utfordrende å ta risikoen ved ikke godkjente rom.   Men du kan risikere tilsyn fra kommunen med krav om tilbakeføring eller bøter.  Jeg har nylig hørt om enkelte kommuner som sitter og leser salgsoppgaver på boliger som er lagt ut for salg for å finne ulovligheter og opprette tilsynssak.

Det å ta i bruk rom som ikke er godkjent hvis du skal leie ut, anbefales absolutt ikke.  Du kan komme i ansvar hvis det skulle skje en brann for eksempel.  Ved utleie er det større sjanser for at ulovligheter blir varslet til bygningsmyndighetene, for eksempel fra en leietaker som har flyttet ut.

SÅ STYR UNNA hvis du er avhengig av å leie ut rommene!

Men jeg kan jo søke om bruksendring og få rommene godkjent for varig opphold ?

Ja absolutt, og kanskje er det ikke så mye som skal til.  Større vinduer og tiltak for å  lage rømningsvei fra rommene for eksempel.  Men det må være mulighet for dette, og spørsmålet er om forholdene ligger  til rette rent teknisk for å gjennomføre de endringer som kreves. Er høyden under taket tilstrekkelig?  Det bør være minst 2,20 cm(2 m i boliger fra før 2011) . Dette er noe som vanskelig lar seg endre uten inngripende tiltak i bygget.

En årsak til at det ikke er søkt om bruksendring er nok at det koster litt penger å få det gjennomført.

Og hvorfor skal selgere gjøre dette når alt har godt bra så langt, og ingen har brydd seg.  I tillegg får de antageligvis solgt boligen til en en like høy pris som om rommene hadde vært godkjent.

Verden vil bedras 🙂

Dette er det alt for lite oppmerksomhet rundt!

Hva vil det koste å gjøre ulovlighetene lovlig?

Her har du et sjablonmessig overslag:
Du må ha arkitekt til som vil koste ca kr 50.000 for å tegne løsning og søke planmyndighetene samt betale et gebyr på ca kr 25.000 til kommunen.  Så kommer kostnadene til bygningsmessige endringer i  tillegg, men det behøver ikke være så veldig kostnadskrevende.  La oss si kr 50.000 – 100.000 som et slags anslag    Du bør derfor beregne i alle fall kr 200.000 inn i budsjettet dersom du ønsker å få en kjellerstue eller en stue og kjøkken (hybel) godkjent for varig opphold.

Den økonomiske risikoen er ikke det som er vanskeligst å ta stilling til på forhånd.  Den kan du regne inn i kjøpsbudsjettet ditt.

Det som er komplisert, er å få avklart om forholdene ligger til rette for å få rommene godkjent, før du gir bud.

Et viktig tips:

Du skal aldri ta for gitt at en søknad om bruksendring vil gå igjennom hos kommunen.  Hver sak behandles individuelt.  Og, saksbehandlingstiden kan være lang.  Derfor skal du tenke deg godt om før du kjøper bolig med ikke godkjente rom.  Spesielt hvis du er avhengig av leieinntekter fra dag 1.

Les informasjon fra Direktoratet for Byggkvalitet om  Bruksendring i eldre boliger 

Som sagt kan det være en kurant sak å få godkjenning, det er bare at eier ikke har brydd seg med å søke.  Men, det er en risiko som vil hvile på deg som kjøper og ingen andre, så lenge det er har vært opplyst om før kjøpet.  Denne risikoen må du vurdere om du vil ta, målt opp mot hvor avhengig du er av å få en godkjenning eller ikke.

En del av mine kunder er ukomfortable med å bo i hus som har ulovligheter og unngår dette helt, uansett om de skal leie ut rommene eller ikke.  Det synes jeg er en sunn innstilling.

Etter at ulovligheter er blitt mer tydeliggjort i salgsmaterialet, synes jeg å se en større skepsis til fenomenet.  Og dermed en litt mindre vilje til å betale “full” markedspris for disse objektene.

Det er også veldig bra!

Og som jeg har gjentatt til det kjedsommelige.

Hvorfor i all verden har vi et boligmarked hvor det er helt greit å selge, ja til og med reklamere for ikke godkjente bygningsdeler ?

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Er det lurt å makse boligkjøpsbudsjettet nå?

Av: Dato: Rådgivning

Ofte må jeg be mine boligkjøpskunder om å strekke seg så langt de kan for at de skal bli i stand til å kjøpe den boligen de ønsker seg.  Det ender veldig ofte med at de bruker alt innenfor finansieringsrammen, eller makser budsjettet som vi kaller det.

Er dette lurt å gjøre nå om dagen.  Når både rentene og andre kostnader stiger kraftig?

Jeg ønsker ikke å være en rådgiver som opererer som en slags velmenende “bestemor” for de som ber om min hjelp til boligkjøpet.  Når først finansieringsbeviset er i boks, er det deres sak å vurdere om de klarer de løpende utgiftene i årene fremover.  Men vi kommer ofte inn på den personlige økonomien, den er jo nært knyttet til boligkjøp og levekostnader.  Da gir jeg mine forsiktige og objektive råd i form av å klargjøre kostnader knyttet til boligkjøpet og hva det vil koste å drifte og vedlikeholde  boligen videre.

Til tross for at jeg ikke ønsker å blande meg for mye kan kan jeg ikke la være å gjøre meg noen refleksjoner i dagens situasjon.

Særlig hvis jeg ser at unge mennesker strekker strikken veldig langt for å få tak i drømmeboligen.  En bolig som de kanskje kan vente noen år med å kjøpe seg.  Kanskje er det lurt og heller satse på en litt mer trinnvis boligkarriere?

Samtidig har jeg erfart at det av og kan være greit å satse litt høyt, kjempe seg gjennom noen harde år, men til gjengjeld ha sikre seg en bolig for livet.

Livet er fullt av dilemmaer. Det er ikke lett å velge veien videre, selv for de som har litt å rutte med til kjøpet.

Tilgangen på store lån vil bli redusert fremover

Etter som renta øker vil muligheten til å få et høyt lån reduseres.  Banken skal jo stress teste at låntakeren klarer 5% renteøkning.  Og fra et høyere nivå i utgangspunktet, vil jo det bli vanskeligere å få et stort lån.  På den måten vil Boliglånsforskriften være med på å velge for deg om hvor høyt lån du kan tåle.  Teoretisk sett bør vi vel regne med at når folks tilgang til kapital blir mindre, vil boligprisene falle eller i alle fall flate ut.

Det er vel vitsen med renteøkningene.  Eller tar jeg feil?

Dessverre vil innstrammingene gå mest utover de som har liten låneevne og inntekt og som ennå ikke har kommet seg inn på boligmarkedet.  Muligheten for dem til i det hele tatt å få et boliglån som strekker til selv i et mindre presset marked, blir enda mindre.

Overgangsfase

Akkurat nå er vi inne i en overgangsfase.  Renta øker, men fremdeles er det relativ god tilgang på kapital hos boligkjøperne.

Du sitter kanskje selv med et finansieringsbevis som tillater deg å ha høye ambisjoner for boligkjøpet.  Det har nærmest blitt en selvfølge at du skal makse budsjettet. Det har jo så og si vært gratis å låne penger. Slik er det ikke lenger. Vi kan forvente rente opp til 4,5% mot slutten av neste år.

Mitt råd er derfor:

Tenk deg om hva det vil koste deg å bruke hele lånerammen.

Et eksempel på økte rentekostnader basert på lån på 4 mill

Vi må ikke bli handlingslammet

Samtidig som renteøkninger og økninger i levekostnader medfører at vi må vise moderasjon, må vi ikke bli handlingslammet.  De fleste som kjøper bolig, enten de er førstegangskjøpere eller tar et nytt steg i boligkarrieren, må regne med at en større del av levekostnadene går med til å betale for boligen.  De aller fleste synes det er verdt prisen. Fordi de bor trygt og har fått den bokvaliteten de ønsker seg.  Og smarte økonomer har funnet ut når inflasjonen er høyere enn renta blir lånet ditt mindre verdt.  Og det er en god nyhet.  Dersom du kommer deg over kneika vel og merke.

Som boligkjøpsrådgiver er det min jobb å hjelpe folk til å få oppfylt sine boligønsker så langt som mulig.  Til en riktig markedspris. Og som sagt. Jeg har ofte henstilt om å makse budsjettet for at vi skal komme i mål.

Les også:    Usikre tider. Hva vil skje med boligprisene fremover

Det må jeg nok fortsette med i stor grad, slik er boligmarkedet.  Men jeg regner med å måtte drøfte litt mer omkring  bokostnader med mine kunder.  Dette har allerede startet.  Forrige uke bestemte et ungt par seg som jeg samarbeider med, at de ville jekke ned sine boligønsker noen hakk.  Fordi de ikke ønsket å binde opp så mye av inntekten sin i å betale et høyt lån.

En sunn refleksjon. Og vi skal finne en god bolig sammen uansett.

Når du tar beslutningen om hvor mye av lånerammen du vil bruke til boligkjøpet (hvis du har den luksusen!), bruk både kalkulator og følelser.  En ting er hva du absolutt klarer å betjene, en annen ting er hva du føler innerst inne om hvordan du vil leve livet ditt fremover.

Jeg hjelper deg gjerne med å sortere både fakta og følelser.

Med de beste ønsker for høstens boligkjøp.
Boligdama – Trude Larsen

 

 

 

Kommentarer (0)

Derfor blir forkjøpsrett ikke nevnt ved markedsføring av bolig

Av: Dato: Boligmarkedet

Forkjøpsrett i boligbyggelag, først og fremst OBOS er stadig gjenstand for debatt.  Det er ikke rart, da det kan være både frustrerende og vanskelig å forstå hvordan dette fungerer.

For noen dager siden hadde Aftenposten et oppslag om en ung dame som mistet anledningen til å bruke sin forkjøpsrett .  Fordi, da hun så boligen på finn.no, var forkjøpsretten allerede avklart og meldefristen hos OBOS var gått ut.

Dette er blitt møtt med ganske mange reaksjoner i sosiale media, de fleste rettet mot OBOS sin praksis og kommentarer om at de ikke tar vare på medlemmene sine.

Så enkel er ikke saken.   Det er nemlig juridisk rom for en salgsmegler å be om avklaring av forkjøpsretten før den legges ut på finn.no.  Selger må betale et høyere gebyr for denne avklaringen enn en vanlig avklaring etter budrunden.  Bortsett fra det er det fritt frem. Og en del meglere og selgere ser det som en fordel å få avklart dette på forhånd slik at de kan skrive “forkjøpsrett avklart” i annonsen.  Og muligens motta flere bud.

Som kommunikasjonsjefen i OBOS selv sier i artikkelen, så er ikke dette med forhåndsavklaring, noe OBOS ønsker skal praktiseres i stort monn, men det er lovlig.

Dette betyr at er du OBOS medlem, må du følge med på utlysningen i OBOS og ikke bare finn.no.  Da fanger du også opp de boligene som blir forhåndsavklart. Det er mulig å sette opp søk slik at du blir varslet når det kommer en bolig som passer dine kriterier og sette deg opp som interessert i å benytte forkjøpsretten. Det er ikke bindende, men du må ha finansieringsbeviset klart.  Når boligen er solgt og høyeste bud akseptert, får du tilbud om å tre inn i budet.  Og du får selvsagt også anledning til å se boligen først.

I artikkelen sier hun som gikk glipp av boliger på forkjøpsrett, at OBOS medlemmer neppe vet om dette “smutthullet” som de kaller det.   Det kan hende, det kan aldri bli nok informasjon.

Men på OBOS sine nettsider under fanen “Slik fungerer forkjøpsretten“ ligger en film som omhandler hele prosessen og alle måter forkjøpsrett avklares på, inkludert forhåndsavklaring.
Så, det må vel sies å ha blitt gjort en innsats fra OBOS på å informere medlemmene sine.

Dette med forkjøpsrett blir nødvendigvis komplisert.  Det er en en medlemsrettighet som skal praktiseres i et fritt boligmarked.  I tidligere tider tildelte OBOS boliger etter ansiennitet.  Etter at prisreguleringen ble opphevet for flere tiår siden, ble det utarbeidet juridiske rammer og metoder for å praktisere dette hvor hensynet til både selgere, kjøpere og OBOS medlemmer skulle ivaretas.  Og kanskje hadde også meglerbransjen et ord med i laget, hvem vet?

Forkjøpsretten blir underkommunisert

Et like stort problem som at OBOS medlemmer ikke vet om forhåndsavklaring, og at de må ha øynene rettet mot  to steder for å utnytte medlemsfordelene sine fullt ut, er den generelle underkommuniseringen av forkjøpsrett når boliger selges.

Det blir aldri nevnt i annonsen at boligen har forkjøpsrett.  Stort sett står det en setning om det i prospektet, men ikke alltid.  Det snakkes veldig ofte minst mulig om det på visning, med mindre megler vet at noen med god ansiennitet har meldt seg.  Da oppfordres det til å by høyt for å vinne over forkjøpsretten.

Forkjøpsretten føles nok som et forstyrrende element for salget for mange salgsmeglere.  Man kan mene hva man vil om forkjøpsretten.  Men den er der og kjøperne har krav på å få denne viktige opplysningen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Ikke for eksempel oppleve at de oppdager forkjøpsretten først når de får et brev dagen etter at de har vunnet budrunden:

“Gratulerer med kjøp av bolig.  Den er din men, vi skal bare avklare forkjøpsretten først”. 

Det er skikkelig nedtur.   Men hadde risikoen for å miste boligen vært varslet på forhånd, på en enkel og klar måte, hadde skuffelsen vært langt enklere å bære.

Forkjøpsrett er en viktig faktor som påvirker salget.  Både pris og interesse for boligen og om kjøperne ønsker å oppsøke visningen.  Derfor bør det innføres klarere retningslinjer for kommunikasjon og behandling av denne.

Jeg har i dag sendt en henvendelse til Forbrukertilsynet og spurt om det er mulig å få inn et eksplisitt krav om å opplyse forkjøpsrett i Veilederen for markedsføring av bolig.

Og bedt om svar på hva vi kan gjøre hvis vi ser at informasjon om forkjøpsrett er utelatt eller svakt kommunisert i en bolig som er for salg.

Om jeg får noe svar, vites ikke.  Men uten å prøve får vi aldri noen forbedringer.

Les også:  Hvor lenge må jeg vente på forkjøpsretten

 

 

 

 

 

Kommentarer (4)