Hvor mye kan jeg kjøpe for når det er fellesgjeld?

Av: Dato: Rådgivning

Dette er det mest stilte spørsmålet jeg får, særlig fra yngre kjøpere.  Det må jo bety at det er litt uklart hvordan dette henger sammen.

Da tar vi en rask gjennomgang:

Fellesgjeld er den gjelden som borettslaget, og i noen tilfeller sameiet, har tatt opp for å dekke kostnader, enten ved oppstart og bygging eller til vedlikehold av den felles bygningsmassen.

Denne fellesgjelden fordeles ut på hver enkelt bolig i forhold til en fordelingsnøkkel som samsvarer med hvordan felleskostnadene er fordelt i boligselskapet.

Når du kjøper en bolig med fellesgjeld overtar du ansvaret for å betale denne boligens andel av renter og avdrag på boligselskapets fellesgjeld.  Du overtar en fremtidig forpliktelse og derfor regnes fellesgjelden som en del av kostnaden ved å kjøpe boligen.

Salgspris + fellesgjeld = totalpris

Når en bolig med fellesgjeld legges ut for salg er den som selger, som oftest eiendomsmegler, forpliktet til å opplyse prisantydning eller ønsket pris sammen med andel fellesgjeld og til slutt totalprisen for boligen.

Eks:
Prisantydning
2 500 000,-
Fellesgjeld
1 932 000,-
Totalpris
4 432 000,-

OK:
da vet du hva leiligheten egentlig koster, kr 4.432.000 – forutsatt at den blir solgt til prisantydning.

Du har fått finansiering i banken med et lån på kr 4.000.000.
Kan du da by på denne boligen?
Svaret er nei.  Banken tar med fellesgjelden i rammen for din finansiering og du vil ha kr 432.000 for lite til å kunne finansiere denne boligen.

Hvorfor er banken så “kjip” og tar med fellesgjelden

Jo fordi banken tar utgangspunkt i totalprisen inklusive fellegjeld når de beregner sin sikkerhet.  De må også vite at du klarer å oppfylle de månedlige forpliktelsene.  Med en fellesgjeld på kr 1.932.000 som i dette tilfellet, vil felleskostnadene bli kr 9.444 pr mnd inklusive renter og avdrag på fellesgjelden.  I tillegg skal du dekke renter og avdrag på ditt private lån.

Regn deg bakover fra finansieringsrammen

Den enkleste måten å beregne dette på når du lurer på hvor mye du kan by, kan være å legge sammen egenkapital og lånetilsagn i bank og deretter regne bakover ved å trekke fra den oppgitte fellesgjelden.  Da står du igjen med maks beløp som du kan by på boligen.

Med utgangspunkt i eksempelet over:
Egenkapital er kr 700.000 , lånetilsagn er kr 3.800.000, det vil si samlet finansieringsramme er kr 4.500.000.
Kr 4.500.000 minus 1.932.000 (andel fellesgjeld) = kr 2.568.000, dvs at ditt maks bud ikke kan være høyere enn kr 2.568.000 som er kr 68.000 over prisantydningen.

Husk også at du skal dekke omkostningene ved salget. I de fleste lånetilsagn er det forutsatt at omkostningene skal dekkes innenfor lånetilsagnet, men i noen tilfeller står det + omkostninger.  Eller det forutsettes at omkostninger skal dekkes av din egenkapital.  I eksemplet over forutsetter jeg at du har penger til omkostninger utenom.

Omkostningene er lave for borettslagsboliger og svært høye, 2,5% av kjøpesum for selveierleiligheter.

Klart som blekk?

Antagelig.   Ikke lett dette her.

Skulle du ha noen flere spørsmål er det bare å kontakte meg .

 

Kommentarer (5)

Forteller salgsoppgaven deg alt om boligen?

Av: Dato: Rådgivning

Dere som er på aktiv boligjakt har sikkert oppdaget at annonsene på finn.no har endret seg.  De er nå mye mer kortfattet og mindre selgende enn tidligere. Hva kan det bety for deg som kjøper?

Ved siden av de grunnleggende opplysningene om boligen og noen få setninger med beskrivelse av boligen er det dette du får opp på finn annonsen:

Hensikten er å få potensielle kjøpere ledet inn på salgsoppgaven slik at de raskt kan få mulighet til å tilegne seg alle opplysninger som gis i forbindelse med salget.  Forbrukertilsynet har påpekt at de tidligere fyldige og selgende annonsene var i strid med markedsføringsloven gjennom at de ikke ga komplett informasjon om boligen.  Løsningen er da, etter initiativ fra Eiendom Norge, å lage en kortfattet annonse med direkte adresse til salgsoppgaven.

Bra tiltak for tryggere bolighandel

Med tanke på en tryggere bolighandel er nok dette et bra tiltak.  Noen av dere som er på boligjakt vil nok savne fyldige annonser som er enkle å lese gjennom før dere bestemmer dere for å gå på en visning.  Samtidig vet jeg at mange ble skuffet når de gikk på en visning kun med utgangspunkt i den “gamle” annonsen. Rett og slett fordi viktige negative ting om boligen ikke fremkom av annonsen.

Nå må du kanskje bruke litt mer tid på å orientere deg før du går på visning, men samtidig vil du ha et bedre grunnlag for å velge ut aktuelle boliger. Og jo bedre forberedt du er på visningen, jo større mulighet har du til å avdekke forhold som kan ha betydning for eventuelt kjøp og budgivning senere.

Det er viktig å huske på at det kan være forhold som er vanskelig å avdekke selv om fokuset nå er rettet mot salgsoppgaven og ikke en annonse.  Det vil fremdeles være negative forhold som blir underkommunisert og positive forhold som blir oversolgt i salgsoppgaven.  I tillegg til mange tekniske formuleringer som kan være vanskelig å forstå.  Men kravene til etterrettelighet  i salgsoppgaven er mye høyere enn for en annonse.

Last ned salgsoppgaven

Når du klikker deg inn på “Se komplett salgsoppgave” blir du ledet inn på boligannonse siden hos de ulike meglerkjedene.  De har satt opp sine sider på ulike måter og det kan derfor være litt mer komplisert å orientere seg.  Jeg laster derfor ned komplett salgsoppgave med en gang isteden for å klikke meg gjennom de ulike informasjonsdelene på nettsiden.  Da får du alt samlet i ett dokument og er mer sikker på at ikke noe blir uteglemt.

Det kan være individuelt hva du foretrekker her; det viktigste er at du tar deg tid til å lese gjennom salgsoppgaven før du beslutter om du vil gå på visning.

Lykke til med boligjakten!

Les også:       Derfor lønner det seg å redusere usikkerhet

 

 

Kommentarer (0)

Hvorfor går noen boliger langt over prisantydning?

Av: Dato: Rådgivning

For tiden har vi et relativt rolig boligmarked hva gjelder prisøkning, også i de store byene som Oslo.  Det er forventet en moderat prisøkning, ja endatil utflating utover høsten.  Hvorfor opplever vi da at en del boliger blir solgt til langt over prisantydning?

Jeg har ikke statistikk på hvor utbredt dette er akkurat nå, men opplever at de kunder jeg har hjulpet frem til boligkjøp de siste par ukene har endt på en god del over prisantydning.  Flere hundre tusen kroner eller rundt 10-11%.  De har alle gått for gode og relativt attraktive boliger, men ingen spesielt spektakulære og sjeldne.

Prisantydning og reell markedsverdi

Som boligkjøpsrådgiver bruker jeg min markedskunnskap til å hjelpe kjøpere med tanke på hva som er riktig markedsverdi i en budrunde. Så også i forhold til de kjøperne jeg referer til ovenfor.  Jeg fant relativt enkelt ut ved en sjekk på Eiendomsverdi, at prisantydningene var for lave og at mine kjøpere måtte være forberedt på å heve seg i budrunden for å få tak i boligen.  Markedsprisen sammenlignet med andre solgte boliger av samme type og kvalitet var høyere enn prisantydningen.  Og som vi alle vet: du får sjelden kjøpt en bolig til under markedspris.  Jeg varslet dem om gapet mellom prisantydning og markedspris og hvor langt jeg mente det var forsvarlig å strekke seg.  Når de var forberedt på dette fikk de mot og trygghet til å by det som var nødvendig for å få tilslaget.

Salgstaktiske hensyn

Vi har nå et marked med stort tilbud men også veldig variert i forhold til hvilke boliger som oppleves som attraktive.  Det ser ut til at en del meglere i denne situasjonen psyker ned selgernes forventninger og tar sjansen på å legge prisantydning noe lavere enn markedsprisen.  Hensikten er å få flest mulig på visning og budrundene i gang.  Da ender det hele godt for selger med et salg som ligger nær eller noe over den egentlige markedsprisen, og betydelig over prisantydning.

Det ligger altså i mange tilfeller salgtaktiske hensyn bak fastsettelsen av prisantydningen.  Dette finnes det regler mot i markedsføringsloven, men dette kommer kun til anvendelse hvis selger nekter å selge til prisantydning og da med relativt små sanksjonsmuligheter.

Jeg vil ikke bli lurt

Kjøpere ønsker ikke å bli lurt.  Med det menes at de ikke ønsker å betale over gjeldende markedspris.  Denne usikkerheten kan gjøre at de velger å hoppe av budrunden eller at tilliten til megler og boligmarkedet svekkes ytterligere.  Derfor tror jeg at meglerbransjen har alt å tjene på å være mer ærlig i prisingen og legge prisantydning så nær markedspris som mulig.  Det har alle salgsmeglere i landet både kunnskap og verktøy til å få til.

Ta gjerne kontakt med meg hvis du er usikker på hva som er forsvarlig å by for en bolig.

Kommentarer (0)

Hva må bankene ta hensyn til ved lån til bolig?

Av: Dato: Rådgivning

Da har Finansdepartementet vedtatt ny boliglånsforskrift.  Denne skal gjelde ut året og i hele 2019.  Reglene fra tidligere videreføres med noen unntak.  Som boligkjøper kan det være greit å vite hva bankene må ta hensyn til når de vurderer hva som skal til for å gi deg lån med pant i bolig.  Her kommer en kortversjon.

Gjelder for lån med pant i bolig

Forskriften gjelder for alle typer lån med pant i bolig med unntak av såkalte kapitalfrigjøringskreditter, eller nærmere bestemt seniorlån. Unntaket er nytt i årets forskrift da tidligere regler ikke var tilpasset denne type lån.

Betjeningsevne og gjeldsgrad

Med betjeningsevne menes dine økonomiske muligheter til å betale de løpende utgifter til lånet både med dagens rente og en rente på 5%.  Kostnadene sammenholdes med din inntekt og banken skal dokumentere at det er nok penger igjen til andre faste utgifter og livsopphold etter at utgiftene til lånet er betalt.

Med gjeldsgrad menes  gjeldens størrelse sammenlignet med din inntekt.  Gjelden skal ikke overstige 5 ganger inntekten.  Nytt i årets forskrift er at bankene kan ta med med ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt.

Merk at det er total gjeld som gjelder når gjeldsgrad beregnes.  Det vil si at for eksempel studielån tas med i beregningen.

Belåningsgrad eller krav til egenkapital

Lån med pant i bolig skal ikke overstige mer enn 85% av verdien på boligen.  Eller sagt på en annen måte det kreves minst 15% egenkapital.  For lån til sekundærboliger i Oslo kreves det 40% egenkapital.

Tilleggsikkerhet

Som tidligere kan tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom, kausjon eller garanti gjelde erstatte manglende egenkapital.  Dette benyttes i stor grad av unge som skal inn på boligmarkedet ved at de får hjelp fra sine foreldre.

Nytt i årets forskrift er at bankene skal kunne medregne innestående midler på BSU konto som egenkapital.  Det betyr at de som har BSU konto kan låne det innestående beløpet selv om belåningen da vil overstige 85%.  De kan fortsette å spare på BSU til aldersgrensen på 34 år.  Dette kan stimulere til økt BSU sparing men gjør det ikke enklere for unge med for liten egenkapital eller BSU konto å få lån til bolig.

Krav til avdragsbetaling

Dersom lånet overstiger mer enn 60% av boligens verdi må det betales avdrag. Avdragsutsettelse kan gis i midlertidige perioder som tidligere.

Unntak fra reglene

Bankene kan vise en viss fleksibilitet ved å gjøre unntak fra reglene i 10% av samlet låneportefølje pr kvartal.  I Oslo kan det kun gjøres unntak med 8%.

Ingen endring for unge boligkjøpere

Ifølge finansministeren bruker bankene fleksibiliteten i første rekke til å hjelpe unge som skal låne til sin første bolig, men så langt jeg vet finnes det ingen nøyaktig statistikk på dette.

Vi kan fastslå at nåløyet for unge boligkjøpere ikke er blitt lettere med denne boliglånsforskriften, og erfaringsmessig er det bestemmelsen om at samlet gjeld ikke må overstige 5 ganger inntekt som er den største bøygen.

Når det gjelder kravet til egenkapital vil jeg oppfordre til å begynne med eller øke BSU sparingen både for å spare opp til tilstrekkelig egenkapital og dra nytte av skattefradraget.

Virkninger for boligmarkedet

Siden de nye reglene stort sett er i tråd med tidligere regler er det ingen grunn til å forvente endring i boligprisene som følge av ny forskrift.  I alle fall ikke på bruktboligmarkedet.  Utbyggere og leverandører av helt nye boliger ønsket seg nok noen lettelser da markedet her har gått litt i stå.  De bør heller kanskje se på sin egen prising for å få fart i salget?

Her kan du lese boliglånsforskriften

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)