Se opp ! KI gjør boligannonser penere enn virkeligheten

Av: Dato: Rådgivning

Kunstig intelligens er i ferd med å gjøre sitt inntog i boligannonser. Bilder kan nå forbedres, endres og til og med delvis rekonstrueres ved hjelp av KI. Hensikten er ofte å gjøre presentasjonen mer attraktiv – men utviklingen gjør at du som er boligkjøper må være mer på vakt.

Tidligere handlet boligannonser mest om styling, gode kameravinkler og riktig lys. Nå kan teknologien gå mye lenger. KI kan for eksempel gjøre gresset grønnere, himmelen blåere eller endre detaljer i omgivelsene slik at boligen fremstår mer innbydende enn den egentlig er.

Det kan virke uskyldig. Men konsekvensen er at mer ansvar i praksis flyttes over på deg som kjøper.

Når boligbildene ikke lenger viser virkeligheten

Boligannonser har alltid blitt “sminket” litt. Det er ikke nytt. Forskjellen nå er at teknologien gjør det mulig å endre mer enn bare lys og farger.

I dag kan:

  • Omgivelser forskjønnes digitalt
  • Hagen fremstå mer velstelt enn den er
  • Små mangler tones ned eller fjernes visuelt

Resultatet er at boligen kan fremstå bedre enn den faktisk er.

Det betyr at flere kan bli lokket på visning av boliger de ellers ikke ville vurdert.

Mer ansvar på kjøper

Når presentasjonen kan manipuleres mer, må du også være mer kritisk.

Du må kontrollere mer, stille flere spørsmål og ikke ta bildene i annonsen for god fisk.

Hvor går grensen?

Per i dag er grensene for bruk av KI i boligannonser uklare.

Et mulig unntak kan være tydelig merket visualisering av oppussing eller potensiale – for eksempel hvordan boligen kan se ut etter oppgradering.

Problemet oppstår når endringer ikke opplyses om.

Mitt råd

Bruk boligannonsen som en invitasjon til å undersøke – ikke som et bevis på hvordan boligen faktisk er.

Når KI gjør det lettere å pynte på virkeligheten, må du også bli mer kritisk til det du ser.

 

Kommentarer (0)

Startlån – men bare hvis du kjøper i Oslo

Av: Dato: Rådgivning

Jeg har hjulpet mange boligkjøpere med startlån fra Oslo kommune inn i boligmarkedet. Det er ofte krevende – ikke fordi de mangler vilje, men fordi rammene er så trange.  Lånerammen er begrenset, og i Oslo betyr det ofte at boligene som er aktuelle har lav standard: TG3 på bygningsdeler, bad med renoveringsbehov og generelt stort oppussingsbehov. Samtidig ønsker kommunen helst at boligene ikke skal ha for store oppgraderingskostnader – fordi det kan bli dyrt for kjøper.Da blir utvalget enda mindre.

Samtidig gjelder en regel:
Har du startlån fra Oslo kommune, må du kjøpe bolig i Oslo.

Pengene kommer fra staten gjennom Husbanken, men forvaltes av kommunen. Det betyr at du ikke kan bruke lånet til å kjøpe i en nabokommune – selv om boligene der ofte er billigere og mer egnet.

Resultatet?
Boligkjøpere med startlån har mindre valgfrihet enn andre førstegangskjøpere, som ofte løser situasjonen nettopp ved å kjøpe litt utenfor byen.

Jeg tok dette opp i en kronikk i Avisa Oslo og spurte byrådet om reglene burde endres. Svaret var at de skulle se på det. Så langt har ingenting skjedd.

Nylig opplevde jeg noe for første gang:
En kunde valgte å gi fra seg startlånet. Hun vil heller spare noen år til og kjøpe på egen hånd senere. Kanskje ikke økonomisk optimalt – startlån er jo et gunstig lån – men fullt forståelig når vi ikke finner en bolig hun faktisk ønsker å bo i.

I andre saker har det gått i boks, men da etter mye arbeid og stor kompromissvilje fra kjøper.

Det får meg til å lure:
Hvis målet er å få flest mulig inn i egen bolig – hvorfor låse ordningen til kommunegrensen?
Boligmarkedet stopper ikke ved byskiltet.

Noen ganger føles det som helheten taper for kommunal regelstyring.

Jeg la ut min oppfatning av dette på instagram.  Noen boligkjøpere var enig, kommunale byråkrater mente at det måtte være slik fordi kommunen innvilget søkte staten om pengene og innvilget lånesøknaden.
Hva tenker du – burde startlån kunne brukes i nabokommuner?

Les mitt innlegg i Avisa Oslo fra tidligere om samme tema:

Hvorfor har ikke de som mottar Startlån samme valgfrihet som øvrige boligkjøpere?

Kommentarer (0)

Når drømmen blir en dyr hobby

Av: Dato: Rådgivning

Etter nesten ti år som grûnder med blant annet jobbing på Instagram må jeg innrømme noe:
Jeg begynner å bli ganske lei.

Lei av annonser for kurs som lover at du kan:

  • skape din egen jobb

  • tjene penger mens du sover

  • og jobbe fra en strand på Bali halve året.

Drømmen selges elegant inn.  Frihet. Passiv inntekt. Uavhengighet.Men ofte er det nettopp det den forblir:  en fjern drøm.

Dagens Næringsliv hadde nylig en stor reportasje med tittelen
 «De selger drømmen om rikdom og frihet». Den traff en nerve hos meg.

For etter å ha fulgt med på disse fenomenene i mange år har jeg sett dette at  kurs- og coachingsirkuset for mange er blitt akkurat det motsatte av økonomisk frihet.  Det er blitt en en dyr hobby.

En industri av drømmer

Jeg har selv stukket hodet så vidt innom noen av disse gründer- og kvinnenettverkene.
Er det inspirende mennesker der?  Absolutt.Men også en kultur der mange selger råd om hvordan man skal lykkes – uten nødvendigvis å ha oppnådd så mye selv.  Ganske raskt skjønte jeg at dette ikke var min vei og ikke verdt pengene.

Det samme fenomenet ser vi også tendenser til i eiendomsbransjen.

I dag finnes det et helt marked av kurs om utleie, flipping og “bli rik på bolig”.

Det snakkes gjerne om gevinster og frihet.
Sjeldnere om realitetene:

  • startkapitalen som kreves

  • risikoen som følger med

  • arbeidet som faktisk må legges ned

  • og fagkunnskapen som trengs for å unngå dyre feil.

Jeg får nå og da henvendelser fra unge menn som vil bli raskt rike på eiendom.  Problemet er bare at mange mangler både kapitalen og kunnskapen som skal til.  Jeg liker ikke å knuse drømmer, men må allikevel fortelle hva som kreves.

Men, når sant skal sies er det faktisk flere som lykkes med eiendom enn med luftige nettdrømmer uten substans.

Men heller ikke der finnes det noen quick fix.

Jeg tror fortsatt på gründerskap

Misforstå meg rett.

Jeg tror på gründerskap.  Jeg tror på mennesker som tør å skape noe nytt.Men jeg tror på ideer som løser et reelt behov hos mennesker.  Ikke på ideer som først og fremst handler om å selge drømmen om å bli rik.

Min vei

Kanskje er det nettopp derfor jeg valgte en helt annen retning.  Med min bakgrunn fra eiendomsbransjen begynte jeg å satse på boligkjøpsrådgivning.

Ikke spesielt glamorøst.  Og definitivt ikke en business som gjør deg rik over natten.  Men det har heller ikke blitt en dyr hobby.

Det viktigste for meg har vært noe annet:

Å hjelpe mennesker trygt gjennom en av livets største beslutninger:
å kjøpe rett bolig til riktig pris.  Det handler om økonomi, trygghet og fremtid.

Og når folk etterpå sier:

“Takk – dette gjorde at vi turte å ta beslutningen.”

Da vet jeg at arbeidet mitt skaper ekte verdi.

Takknemligheten jeg har møtt gjennom dette arbeidet har vært en stor inspirasjon.For meg har dette blitt en meningsfull reise på tampen av en lang karriere i eiendomsbransjen.

Jeg håper vi får flere journalistiske saker som tør å stille spørsmål ved salget av urealistiske drømmer.

For sannheten er ganske enkel:
Ekte verdiskaping skjer nemlig ikke mens du sover.

Kommentarer (0)

Derfor er hyttemarkedet på kjøpers side om dagen

Av: Dato: Rådgivning

E24 melder at hytter i 2025 i snitt ble solgt 4,1 % under prisantydning i 2025. Det er det største avviket mellom salgspris og prisforlangende på over et tiår.  Det betyr at du som kjøper har mer forhandlingsrom enn på lenge. Selgere setter ofte prisantydningen ut fra hva de håper å få – ikke nødvendigvis hva markedet faktisk er villig til å betale. Statistikken viser at det som regel ender med en lavere sluttpris.

Det betyr likevel ikke at jeg sier «løp og kjøp». Et hyttekjøp kan innebære større økonomisk risiko, i alle fall på kort sikt, enn de fleste boligkjøp.

Hvorfor går markedet tregt?

Det er flere grunner til at markedet går saktere og at prisene blir lavere enn forventet:

  • Rentene er høye – det demper mange husholdningers kjøpekraft og gjør kjøp mer kostbart.

  • Prisene har stått nærmest stille siden 2022, og justert for inflasjon er de faktisk lavere enn for noen år siden. Under pandemien var hyttemarkedet sannsynligvis priset litt for høyt, og etterdønningene merkes fortsatt.

  • Flere hytter ligger ute for salg, uten at de blir solgt. Det gir stort tilbud og økt konkurranse mellom selgerne.

For deg som kjøper betyr dette ofte bedre tid til å finne drømmehytta – uten å måtte kaste deg inn i budrunder før du er klar.

Utnytt mulighetene som kjøper

Still krav. Ikke la prisantydningen styre deg. Forsøk å finne faktiske salgspriser – eller spør meg, jeg har statistikk for hele landet.

Vær tålmodig. Et stort tilbud betyr mindre kamp om objektene og ofte færre intense budrunder.

Vurder totaløkonomien. I tillegg til lånekostnader koster det å eie og vedlikeholde en hytte. Du er heller ikke garantert gevinst dersom du selger etter noen få år. Her bør du tenke livskvalitet og nytte for deg og familien – ikke kortsiktig investering.

De kundene jeg har hjulpet med hyttekjøp har gjort en grundig vurdering i forkant. De har vært sikre på at de ønsker å bli hytteeiere og vært bevisste på både risiko og kostnader. Sammen har vi brukt god tid på å finne de beste alternativene til riktig markedspris.

Lurer du på noe rundt et hyttekjøp? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Kommentarer (0)