Borettslagsmodellen ble ikke skapt for at spekulanter skulle spare skatt

Av: Dato: Boligmarkedet

Den norske borettslagsmodellen ble i utgangspunktet opprettet som en trygg og kollektiv boligform, hvor andelseiere har kontroll over sin egen bolig og fellesarealer. Med lovendringen i 2003 ble det tillatt å kontorstifte borettslag, slik at de kunne stiftes av én juridisk person, som en utbygger, uten at et tilstrekkelig antall andelseiere var på plass.  Dette ble gjort for å forenkle etableringen og gi mer fleksibilitet til utbyggere.

Til tross for de praktiske fordelene dette brakte, har det også åpnet for at enkelte spekulative eiendomsaktører utnytter systemet for å spare skatt. Et aktuelt eksempel er Heimstaden, en stor boligutleier som har valgt denne modellen, for å unngå skatt. Heimstaden skal selge unna veldig mange utleieleiligheter i tiden som kommer.

Det er uhyre viktig at du er klar over premissene hvis du tenker på å kjøpe en slik bolig.

Les denne artikkelen fra NRK:

Kjøpte av boliggiganten – ikke gjør den samme tabben som meg

Organiseringen det er lagt opp til her skaper en ubalanse der de som reelle boligeiere har begrenset innflytelse, siden utleieren eier majoriteten av andelene og dermed kontrollerer beslutningene.

Den opprinnelige intensjonen med borettslagsformen var aldri å redusere skatter for eiendomsaktører, men heller å sikre beboernes felles kontroll og trygghet. Utnyttelsen av kontorstifting for å oppnå skattereduksjon underminerer dette trygghetsaspektet og kan føre til økte kostnader for de faktiske beboerne når for eksempel kostnader til vedlikehold, brannsikring, og pålegg fra bygningsmyndighetene skyves over på dem.

Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at det ikke bare er de skattemessige tilpasninger som er problematiske, men det faktum at useriøse utbyggere frister med pent oppussede leiligheter, men gir dårlig informasjon til kjøperne om den felles bygningsmassen og pålegg fra bygningsetaten. Det ender ofte med store økonomiske forpliktelser og problemer for de fremtidige andelseierne.

Les min erfaring fra et slikt prosjekt:

Kjøperne betaler for useriøse byggherrer

 

Det er viktig at du som boligkjøper er grundig i dine vurderinger av leiligheter i borettslag  som er etablert av slike aktører.  Får du ikke fullstendig klarhet eller det er for mange usikkerhetsmomenter, vil jeg nok råde deg til å holde deg unna.

Eiendomsmeglere som selger disse boligene har et ekstra ansvar.  De bør gi utfyllende informasjon om alle fremtidige kostnader og avtaler som er inngått, samt en realistisk framstilling av når beboerstyrt flertall kan oppnås.  Å dra omsorg for begge parters interesser (inklusive kjøper), og meglers undersøkelsesplikt, bør stå i forgrunnen, ikke forholdet til utbygger.

For å sikre at borettslagsmodellen ikke misbrukes, bør skattehullet som slike aktører drar nytte av lukkes.

Dette er det ikke bare meg som mener.

Les dette innlegget i DN fra to skatteforskere.

Er borettslaget det nye Sveits?

Borettslagsformen er en fin modell for utbyggere å bruke ved etablering og organisering nye boligprosjekter.  Men den må ikke misbrukes som et ledd i skatteplanlegging.

Vi må sørge for at borettslagsloven fortsatt sørger for å beskytte beboernes rettigheter  slik at de har en reell stemme i forvaltningen av sitt eget hjem.

 

Kommentarer (0)

Hvorfor kuttes ikke prisene på nye boliger?

Av: Dato: Boligmarkedet

Aftenposten melder at utbyggerne avviser priskutt på nye boliger til tross for lavere boligpriser og overskudd av nye boliger til salgs.  Hvorfor gjør de dette og er det egentlig riktig når bruktboligselgere tilpasser sine priser til markedet?

Svært god lønnsomhet

I de siste par årene har vi lest om rekordsalg av nye boliger og svært gode lønnsomhetsmarginer for utbyggerne.  Derfor har de råd til å ha is i magen og sitte på mange usolgte boliger i en lang periode.  Slik luksus kan de fleste privatpersoner som er avhengig av å selge sin brukte bolig som regel ikke unne seg. Å sitte med to boliger vil være for kostnadskrevende for de fleste.   Dessuten ser de fornuften av å tilpasse sitt prisforlangende til markedet.  De erfarer at å insistere på en ønsket pris som markedet ikke er villig til å betale ikke fører frem.

Slik mekanisme gjelder tydeligvis ikke for nyboligmarkedet.   Vi har sett det tidligere, utbyggerne tviholder på sine priser og søker andre løsninger som for eksempel å leie ut eller la boligene rett og slett stå tomme. Kan hende settes prisene ned på noen få boliger hvis det er få igjen i prosjektet eller de åpenbart er priset for høyt i utgangspunktet.  Så sier de riktignok at de vil de justere prisene på nye prosjekter som legges ut, men her varsles det om at nye prosjekter muligens vil bli utsatt til markedet tar seg  opp eller de har fått solgt unna flere av de overprisede boligene.

Ubalanse

Det er åpenbart ikke sunt for dynamikken i boligmarkedet at lageret av nye boliger hoper seg opp fordi folk ikke tar seg råd til å kjøpe dem.  I tillegg til at prisen føles eller faktisk er for høy har vi usikkerheten omkring hvordan bruktboligmarkedet vil utvikle seg fremover.  Kjøper du en ny bolig som er ferdig om to år er du som regel avhengig av en god og relativ forutsigbar pris på den boligen du flytter fra.

Vær varsom med å kjøpe nybolig nå

Tatt i betraktning av at nyboligprisene ikke ser ut til å følge med på nedgangen i bruktboligprisene, er vi som boligkjøpsrådgivere svært tilbakeholdne med å råde folk til å kjøpe en ny bolig hvor prisen ble satt mens prisene var på topp og som i tillegg har kalkulert med at bruktboligprisene skal stige de nærmeste to år.

Ser vi at nyboligprisene også justerer seg etter markedet, blir saken en annen.
Den som lever får se – det blir spennende å følge med 🙂

 

 

Kommentarer (0)