Borettslagsmodellen ble ikke skapt for at spekulanter skulle spare skatt

Av: Dato: Boligmarkedet

Den norske borettslagsmodellen ble i utgangspunktet opprettet som en trygg og kollektiv boligform, hvor andelseiere har kontroll over sin egen bolig og fellesarealer. Med lovendringen i 2003 ble det tillatt å kontorstifte borettslag, slik at de kunne stiftes av én juridisk person, som en utbygger, uten at et tilstrekkelig antall andelseiere var på plass.  Dette ble gjort for å forenkle etableringen og gi mer fleksibilitet til utbyggere.

Til tross for de praktiske fordelene dette brakte, har det også åpnet for at enkelte spekulative eiendomsaktører utnytter systemet for å spare skatt. Et aktuelt eksempel er Heimstaden, en stor boligutleier som har valgt denne modellen, for å unngå skatt. Heimstaden skal selge unna veldig mange utleieleiligheter i tiden som kommer.

Det er uhyre viktig at du er klar over premissene hvis du tenker på å kjøpe en slik bolig.

Les denne artikkelen fra NRK:

Kjøpte av boliggiganten – ikke gjør den samme tabben som meg

Organiseringen det er lagt opp til her skaper en ubalanse der de som reelle boligeiere har begrenset innflytelse, siden utleieren eier majoriteten av andelene og dermed kontrollerer beslutningene.

Den opprinnelige intensjonen med borettslagsformen var aldri å redusere skatter for eiendomsaktører, men heller å sikre beboernes felles kontroll og trygghet. Utnyttelsen av kontorstifting for å oppnå skattereduksjon underminerer dette trygghetsaspektet og kan føre til økte kostnader for de faktiske beboerne når for eksempel kostnader til vedlikehold, brannsikring, og pålegg fra bygningsmyndighetene skyves over på dem.

Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at det ikke bare er de skattemessige tilpasninger som er problematiske, men det faktum at useriøse utbyggere frister med pent oppussede leiligheter, men gir dårlig informasjon til kjøperne om den felles bygningsmassen og pålegg fra bygningsetaten. Det ender ofte med store økonomiske forpliktelser og problemer for de fremtidige andelseierne.

Les min erfaring fra et slikt prosjekt:

Kjøperne betaler for useriøse byggherrer

 

Det er viktig at du som boligkjøper er grundig i dine vurderinger av leiligheter i borettslag  som er etablert av slike aktører.  Får du ikke fullstendig klarhet eller det er for mange usikkerhetsmomenter, vil jeg nok råde deg til å holde deg unna.

Eiendomsmeglere som selger disse boligene har et ekstra ansvar.  De bør gi utfyllende informasjon om alle fremtidige kostnader og avtaler som er inngått, samt en realistisk framstilling av når beboerstyrt flertall kan oppnås.  Å dra omsorg for begge parters interesser (inklusive kjøper), og meglers undersøkelsesplikt, bør stå i forgrunnen, ikke forholdet til utbygger.

For å sikre at borettslagsmodellen ikke misbrukes, bør skattehullet som slike aktører drar nytte av lukkes.

Dette er det ikke bare meg som mener.

Les dette innlegget i DN fra to skatteforskere.

Er borettslaget det nye Sveits?

Borettslagsformen er en fin modell for utbyggere å bruke ved etablering og organisering nye boligprosjekter.  Men den må ikke misbrukes som et ledd i skatteplanlegging.

Vi må sørge for at borettslagsloven fortsatt sørger for å beskytte beboernes rettigheter  slik at de har en reell stemme i forvaltningen av sitt eget hjem.

 

Kommentarer (0)

Hvorfor lønner det seg ikke med utleie av sekundærbolig i dag ?

Av: Dato: Boligmarkedet

Media og eiendomsbransjen melder om at sekundærboliger legges ut for salg fordi det ikke lønner seg å leie ut lenger.  Noen mener at det er beskatningen som gjør dette.  Er det riktig, eller er andre faktorer vel så viktige?

Det som har endret seg de siste par årene er verdsettelsen av sekundærboligen i forhold til formueskatt.  Man må nå oppgi 100% av verdien som formue.  Ved hjelp av formueskatt kalkulator har jeg regnet ut hva formueskatten blir hvis du kjøper en sekundærbolig til kr 4.000.000

Den blir:

 

 

 

PR ÅR

 

Skatt på utleien med 22% kommer i tillegg.  Dette er ikke noe nytt, satsen og måten den beregnes på er som tidligere.

Dersom boligen leies ut i Oslo kan vi se for oss følgende utleieregnestykke :

Hvorvidt det ville lønne seg å ha pengene i fond eller lignende(alternativ avkastning etc) har jeg ikke tatt hensyn til.

Regnestykket viser at det er mulig å ha en netto inntektsstrøm på utleien, dersom du ikke har lånekostnader til kjøpet.   Selv med formueskatt på 100% av verdien.  Formueskatten utgjør 12% av inntekten.

Hva hvis du låner til kjøp av sekundærbolig ?

Da blir regnestykket ganske annerledes.

 

Med full lånefinansiering vil du ha en negativ netto inntektsstrøm pr måned på ca NOK 5.000 og det vil være store beløp som må betales i renter og avdrag hver måned.

Økningen i boligprisene har bidratt til økt investeringslyst

I lang tid har de som låner til sekundærboliger, ikke sett særlig høy månedlig profitt fra selve utleien. Likevel har de investert fordi boligprisene har steget så mye at de har tjent på investeringen på bare noen få år.

Nå, med et boligmarked og prisutvikling som er mer usikkert, for eksempel med flat utvikling det siste året (i realiteten nedgang i reelle priser), minsker appetitten fra småinvestorer for å kjøpe sekundærboliger. Dyrtiden kan også ha ført til at de har andre betydelige utgifter å dekke og som  bidrar til at at de velger å selge unna.

Det  finnes ikke spesifikke data om hvor mange investorer for sekundærboliger som har lån på eiendommen, men det er sannsynlig at mange av de mindre private investorene har lånefinansiert.

Vanskelig å finne den perfekte balansen

Økningen i grunnlaget for formuesbeskatning er fordelingsmessige årsaker. I tillegg er det ønskelig å forhindre at alle de mindre boligene i større byer kjøpes opp av investorer. Det er fortsatt et mål i Norge at så mange som mulig skal eie sin egen bolig.

Samtidig er det nødvendig å ha et visst antall boliger for utleie. Færre utleieboliger kan øke presset på leieprisene, noe som er negativt.

På dette området, som ellers i boligmarkedet, er det vanskelig å finne den perfekte balansen.

Uansett må konklusjonen etter min mening, være at rentenivået og dårligere utsikter for større gevinster ved salg fremover,  har størst innvirkning på lysten til å investere i eller beholde sekundærboligen, heller enn skattereglene isolert sett.

 

Kommentarer (0)