Når banken prøver å selge deg forsikring sammen med boliglånet.

Av: Dato: Rådgivning

Det er ikke lov for en bank å stille som vilkår at du må kjøpe bestemte forsikringer for å få boliglån.
Dette følger tydelig av forsikringsavtaleloven § 1b-4.

Det eneste banken kan kreve er at boligen du kjøper er forsikret – fordi den er sikkerheten for lånet.
Men *hvilket* forsikringsselskap du velger, er alltid opp til deg.

En tvilsom praksis

Likevel opplever mange boligkjøpere at de nærmest blir presset til å si ja til en uføreforsikring i det samme øyeblikket som lånesøknaden behandles.
Dette gjelder særlig førstegangskjøpere og innvandrere som ikke er godt kjent med regelverket.

Bildet er ofte det samme:

* Lånekonsulenten presenterer på et tidlig tidspunkt forsikringen som en “naturlig del” av søknaden.
* Kunden får inntrykk av at denne må godkjennes for at lånet skal innvilges.
* Plutselig dukker det opp en melding: «Takk for at du kjøpte forsikringen»*
– og en ny utgiftspost på 3–4.000 kroner i måneden.

Dette grenser til ulovlig koblingssalg.

Hva sier tilsynsmyndighetene?

Finanstilsynet kjenner til at bankene driver med dette, men påpeker at praksisen skjer i grenseland som er vanskelig å slå ned på. De oppfordrer likevel alle som opplever utilbørlig press på dette  å om  sende inn en melding.

Du finner varslingsportalen her:

Varsling til Finanstilsynet

Viktig å vite

* Uføreforsikring og andre tilleggsforsikringer er alltid valgfrie.
* Du kan si dem opp når som helst.
* Om en bank faktisk avslår lån fordi du sier nei til en slik forsikring, er det et grovt lovbrudd.
* Frarådingsplikten ble opphevet i 2023 – bankene kan altså ikke bruke den som argument for å selge
deg ekstra forsikringer.

Min oppfordring til bankene

Uføreforsikringer kan være nyttige for mange – men de bør aldri pakkes inn som en skjult betingelse for boliglån.  Vil dere selge slike produkter, så gjør det på en ryddig måte etter at lånet er i boks!

 

Kommentarer (0)

Redd for å gi bud på grunn av høye felleskostnader? Slik tenker du smart

Av: Dato: Rådgivning

Jeg sjekket nylig en leilighet for en kunde der felleskostnadene lå på ca. 121 kr/m² per måned – selv etter at vi trakk fra renter og avdrag på fellesgjelden. Det er et uvanlig høyt nivå. Verken regnskapet eller megler kunne gi en god forklaring.

I slike tilfeller bør du være både nysgjerrig og på vakt – men det betyr ikke at du skal droppe boligen umiddelbart.

Slik gjør du kloke vurderinger:

  • Sjekk hva som faktisk er inkludert. Varme, varmtvann, internett, forsikring, vaktmester – dette kan gjøre høyere kostnader mer akseptable.

  • Be om forklaring fra styret eller forretningsfører. Er nivået uvanlig, bør du få dokumentasjon før du vurderer bud.

  • Sammenlign med tilsvarende bygg i området. Gir deg en realistisk referanse.

  • Regn på din egen likviditet. Er du komfortabel med å betale dette hver måned uten at økonomien blir presset?

  • Tenk videresalg. Høye kostnader kan skremme bort enkelte kjøpere i fremtiden.

Hvorfor høye felleskostnader ikke alltid er et rødt flagg

Noen ganger skyldes høye månedlige kostnader at sameiet eller borettslaget er i forkant med vedlikehold, eller har en bevisst spareplan til fremtidige prosjekter. Dette kan faktisk være en fordel for verdien på lang sikt. Men hvis kostnadene er høye og det ikke finnes noen tydelig grunn, bør du være ekstra oppmerksom.

Ekstra tips

Sjekk vedlikeholdsplan og oppsparte midler i sameiet/borettslaget. En solid plan betyr færre ubehagelige økonomiske overraskelser senere – en svak plan kombinert med høye kostnader er et faresignal.

Sjekk også hvem som er forretningsfører og hvor mange enheter det er i sameiet eller borettslaget, få enheter betyr færre å fordele kostnadene på og i noen tilfeller dårlig styring.

Er du usikker på om felleskostnadene for en bolig du vurderer er rimelige? Send meg en DM – jeg gir deg gjerne en second opinion før du legger inn bud.

Kommentarer (0)

Hvorfor kan det lønne seg å være tidlig ute med boligkjøpet i høst ?

Av: Dato: Rådgivning

Sommermånedene er alltid rolige i boligmarkedet, og juli er intet unntak. Mange meglere har ferie, få nye boliger legges ut, og lageret av usolgte boliger har sunket. Men – det er i ferd med å snu. For hver dag som går, dukker det opp flere og flere nye objekter, og i midten av august kan vi forvente et mye bedre utvalg av boliger til salgs.

Hvor stort utvalget blir i høst, er for tidlig å si.Kanskje blir det like bra som i vår – kanskje ikke. Men en ting er sikkert:

Jo flere boliger som er til salgs, jo mindre press er det på hver enkelt bolig.For deg som kjøper betyr det flere alternativer, roligere budrunder og bedre forhandlingsmuligheter.

Lavere rente – mer konkurranse

Norges Bank har nylig kuttet renten litt, og flere tror dette kan være starten på den varslede rentenedgangen.

Hva betyr det for deg?

* Lavere rente = flere kjøpere på banen.
* Flere kjøpere = mer konkurranse og høyere prispress.

Men her er trikset:

Det tar tid før folk faktisk merker renteendringer og begynner å handle.Derfor kan du som er tidlig ute i høst, gjøre et bra kjøp før markedet våkner helt.

Klar for høstjakta?

Hvis du vet at du skal kjøpe bolig i år, er det lurt å starte planleggingen nå. Ja, selv om du fortsatt er i feriemodus med tærne i sanden og iskaffen i hånda.  Eller nettopp kommet tilbake fra jobb og tenker at du har nok av annet å tenke på.

Her er det du bør gjøre først:

1. Fiks finansieringsbeviset!
Du kommer ikke langt uten det. Ingen selgere godtar forbehold om finansiering lenger. Låneprosessen kan ta tid, så kom i gang – gjerne sjekk flere banker for å sikre deg best mulig tilbud.

2. Lag en liste med MÅ HA og KJEKT Å HA.
Hva er viktigst for deg? Balkong? Kort vei til jobb? Godt med lagringsplass? Skriv det ned, og vær ærlig med deg selv – og budsjettet ditt.

3. Få en realitetssjekk.
Kanskje har du større eller mindre handlingsrom enn du tror. “Money talks” – det er økonomien som avgjør hva du faktisk kan kjøpe.

Jeg hjelper deg igang – helt uforpliktende!

Er du usikker på hva du har råd til eller hvor du bør lete? Jeg tilbyr rask og uforpliktende rådgivning med oppdaterte tall for markedet og boligdatabasen Eiendomsverdi– over hele landet. Du får en ærlig oversikt over mulighetene dine – og kanskje noen tips om hvordan du kan styrke kjøpekraften din.

Er du klar for å gjøre et smart kjøp i høst?

Ikke vent til budrundene blir kaotiske og prisene begynner å løpe fra deg.

Book et uforpliktende, digitalt møte med meg allerede i dag – eller send meg en e-post.

Jeg er her for å hjelpe deg !

Vennlig  hilsen
Boligdama
Trude Larsen
Boligkjøpsrådgiver
trude@boligdama  – 950 37 330

 

Kommentarer (0)

Endrede budregler gjør at hemmelige bud er blitt forbudt.

Av: Dato: Boligmarkedet

Fra 1. juli 2025 har Eiendomsmeglerloven har fått en aldri så liten oppdatering – ikke en revolusjon, men et par nye regler som nok vil merkes i enkelte situasjoner. Og én endring i særdeleshet får eiendomsmeglerne til å bli ekstra glade:

Hemmelige eller lukkede bud er nå offisielt forbudt.

 Hemmelig bud: En saga blott

La oss starte med det som har vakt mest jubel i meglerkretser. Tidligere kunne en kjøper gi et bud direkte til selger gjennom megler – med forbehold om at ingen andre fikk vite om det. Det ga en unik forhandlingsposisjon og kunne i enkelte tilfeller være et strategisk smart trekk for kjøper. Jeg har selv, med hell, hjulpet en håndfull kunder med dette.

Men meglerne har ikke vært spesielt begeistret. De vil ikke “lyve”, har de uttalt – jeg vil heller si “holde tilbake informasjon”. Uansett, det har føltes ubehagelig for mange meglere, og nå slipper de hele problemstillingen. Fra 1. juli 2025 er det altså bare åpne budrunder som gjelder, noe som definitivt styrker konkurransen – og i forlengelsen: salgsprisen.

Forbudet vil neppe endre boligmarkedet drastisk. De aller fleste budrunder har vært åpne uansett. Men det fjerner et av de få verktøyene kjøperne har hatt i bakhånd for å forhandle med selger og megler i ro og mak.

Kupping – fortsatt lov, men nå med en liten fotnote

Kupping – altså når en kjøper prøver å sikre seg boligen før visning ved å gi et direkte bud til selger – er fortsatt lovlig.

Men!  Den nye loven sier nå klart at megler skal:

Oppfordre selger til å ikke inngå avtale direkte, men heller henvise budgiveren til megler.
Oppfordre selger til å konferere med megler før de eventuelt tar en avgjørelse.

Det høres kanskje ut som en dramatisk endring, men i praksis har dette vært normalen i lang tid. En selger som får en SMS med et bud over prisantydning, ringer uansett megleren og spør om hans mening. Så hvor mye denne lovparagrafen egentlig vil endre, er usikkert.

Det interessante blir heller: Hva sier megleren når det direkte budet faktisk er veldig bra? Er det prinsipielle hensyn som vinner frem – eller er det kontantene på bordet som teller?

Jeg heller mot det siste. “Money talks”

Et lite nikk til avtalefriheten – og et lite farvel

Til syvende og sist er konklusjonen denne: Kjøperne har mistet en (om enn sjelden brukt) mulighet til å lande boligen gjennom en diskret manøver. Og avtalefriheten – som vi setter så høyt i norsk rett – har fått seg et lite skudd for baugen.

Men ellers? Det meste fortsetter som tidligere. Visningene vil fortsatt være fulle av småprat, budrundene hektiske, og boligmarkedet like uforutsigbart som alltid.

Men én ting er sikkert: Nå skal det meste skje i full åpenhet. I alle fall på papiret.

Kommentarer (0)