Budrunden er nok den delen av bolighandelen hvor både kjøper og selger føler seg mest stresset og nervøs. Selger må som regel bare sitte å vente på informasjon fra megler mens som kjøper står du med beina midt oppi det hele og må ta raske beslutninger. Hvem og hva er det lurt å lytte til da?
Start med en offensiv holdning
Det forutsettes at du i forkant av budrunden har fulgt alle gode råd i forhold til å sette en øvre grense for hvor høyt du vil by for boligen du har lyst på, og at denne er i tråd med gjeldende markedsverdi for boligen. Og at du har virkelig lyst til å kjøpe den aktuelle boligen. Det siste er viktig – gå ikke halvlunken inn i en budrunde. Om du velger å hoppe av underveis er helt greit, men ikke start med en defensiv holdning.
Velmente råd
Noen venner eller familiemedlemmer som har fått tak i lysten og iveren din, er ofte raskt ute med gode råd. Prøv å kuppe før visning, gå ut høyt, gå ut lavt, sett korte frister eller sitt helt stille til slutten av budrunden kan være noe som nevnes. Rådene gis kanskje ut i fra personlige erfaringer men som oftest er det basert på noen “triks” som er snappet opp fra media eller bekjente.
Som boligkjøpsrådgiver må jeg ofte forholde meg til slike velmente råd fra mine kunders omgangskrets Da må jeg bare si hva jeg mener er det er best å gjøre ut ifra situasjonen, min faglige innsikt og brede erfaring med å hjelpe boligkjøpere. Noen fasitsvar har jeg sjelden. Nesten situasjoner er like og det er kul umulig å vite hva eventuelle andre interessenter for den samme boligen tenker og føler.
Men, er du i kjøpssituasjon er det noen ting som kan være lurt å tenke på så du ikke bidrar til å trigge budrunden unødig eller ender opp med å by mot deg selv.
- Ikke legg inn bud før siste visning for å vise interesse for boligen. Dette blir brukt av megler på visningen for å få enda flere til å by på boligen.
- Ikke tro at å kuppe boligen før visningen er en lett vei til å få tak i boligen. Du må i så fall by et stykke over prisantydning for å få tilslaget, og risikerer å betale overpris i forhold til markedet. Slike løsninger bør velges kun i unntakstilfeller.
- Ikke gi skambud selv om du er eneste budgiver. Som eneste budgiver har du en enestående forhandlingssituasjon og du må derfor benytte anledningen til å skape et godt forhandlingsklima helt fra starten. Men det kan være ulike oppfatninger om hva som er skambud, så start med det beløpet du mener er mest riktig.
- Ikke forvent å få motbud dersom avstanden opp til markedsverdien og prisantydning er for stor. Da vil nok selger og megler ha is i magen og avvise budet ditt. Du har selvsagt anledning til å komme tilbake med et nytt bud på et senere tidspunkt, men det betyr at forhandlingene starter på nytt og situasjonen kan ha forandret seg. Ønsker du å komme i havn er det lurt å skape et godt utgangspunkt og “smi mens jernet er varmt”. Møter du blank avvisning på dine fremstøt kan det lønne seg å ha is i magen og trekke deg tilbake for en stund.
- Når du snakker med megler i en budrunde, sørg for å vite hvor mange som fremdeles henger med og hvor mange som har falt av. Men får du konkrete råd om å legge på 50.000 eller 100.000 til bør du ha i mente at meglers hovedoppgave er å oppnå høyest mulig pris for selger. Så her må du ta selvstendige vurderinger.
- Hvis du har høyeste bud, ikke øk ditt eget bud for å unngå forkjøpsrett. Da må det være en svært attraktiv bolig som du har ekstremt lyst på.
Noen vil helt sikkert være uenig med meg rådene ovenfor. Det er i så fall ikke merkelig, da dette ikke dreier seg om eksakt vitenskap men psykologi og menneskelig adferd. Men mine tips er i alle fall basert på erfaringer jeg har gjort gjennom å stå i veldig mange budsituasjoner sammen med kunder. Således kan de være verdt å lytte til.
Lykke til med budgivningen!
