Når «krisen» handler om profitt – ikke boligkjøpere

Av: Dato: Boligmarkedet

Når eiendomsaktørene roper krise fordi et skattehull tettes, er det ikke boligkjøperne de kjemper for – men egen bunnlinje. Regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket ved fusjonering av bolig-AS til borettslag handler ikke om å stoppe bygging, men om å rydde opp i en praksis som undergraver tilliten til borettslagsmodellen.

De siste årene har flere utleiegårder i Oslo blitt omdannet fra aksjeselskaper til borettslag. For investorene har det vært en gullgruve – for boligkjøperne et minefelt. Gjennom en fullt lovlig, men kreativ manøver har eierne kunnet selge hele bygårder skattefritt: et utleie-AS fusjoneres inn i et nytt borettslag, som så selger andelene videre uten gevinstbeskatning.

Eiendomsbransjen har protestert kraftig mot at dette fjernes, og fokuserer på hvordan endringen rammer investorer og utbyggere – men sier lite om konsekvensene for boligkjøpere og fremtidige andelseiere. Mange av de omdannede borettslagene styres i praksis av profesjonelle aktører i årevis, inntil alle andelene er solgt. Det betyr at beboerne ofte står igjen uten reell innflytelse, bundet til dårlige avtaler og med et betydelig oppdemmet vedlikeholdsbehov.

Les historien om hun som kjøpte og ble eneste andelseier og flere innspill i denne debatten her

Siden 2023 er minst 156 leiegårder med om lag 5 800 boliger i Oslo klargjort for salg gjennom slike omdanninger. Heimstaden alene har gjort klart 2 000 leiligheter, men har solgt kun 354 av dem så langt. Den såkalte «bølgen» av leieboliger til salgs handler derfor åpenbart ikke kun om formuesskatt, slik bransjen hevder, men om å sikre de siste skattefrie gevinstene før hullet tettes.
Men vi ser, at når den ekstra profitten forsvinner, følger den velkjente klagesangen om dårlige «rammevilkår» og «krise».

Enkelte aktører hevder at boligbyggingen vil stoppe opp som en følge av innstrammingen. Fordi det ikke lenger blir mulig å utløse skattefri gevinst ved å innfusjonere tomteselskaper i borettslag. Det er neppe riktig å si at skattefritaket i seg selv har vært ment som det avgjørende insentivet for boligbygging, eller at boligbyggingen i Norge er avhengig av det. Ifølge NBBL kan riktignok om lag 3.500 boliger enten bli utsatt eller ikke realisert som følge av endringene – av totalt 20.000–25.000 som bygges årlig. Det er derfor mulig å hevde at bruk av denne modellen i nybyggprosjekter kan bidra til noe lavere boligpriser, til fordel for kjøperne. Samtidig vil det være å overdrive å påstå at ordningen er et grunnleggende premiss for at det bygges boliger i Norge.

Ja, det er synd at leieboliger forsvinner. Norge trenger en sterk og trygg leiesektor. Det er en reell utfordring.  Men boligene som selges, forsvinner ikke i løse luften. De blir til selveide boliger – ofte for unge mennesker som endelig får kjøpt seg inn på markedet, i tråd med den norske eiermodellen. Det er faktisk noe å glede seg over. Og at dette samtidig har bidratt til å dempe prispresset i hovedstaden, er heller ikke noe å sørge over – i alle fall ikke for førstegangskjøperne.

Borettslagsmodellen ble laget for å skape juridisk trygghet, bofellesskap og stabile bomiljøer, ikke for skattefrie gevinster. Å tette dette hullet handler ikke om å stoppe boligbygging, men om å bevare tilliten til en modell bygget på fellesskap, ikke spekulasjon.

Jeg har boligkjøperne i mitt hjerte. Derfor heier jeg på en politikk som setter deres interesser, og verdiene i borettslagsmodellen, foran investorers jakt på skattefri profitt.

Det er ikke å skape en boligkrise.
Det er opprydding.

Kommentarer (0)

Moderat prisvekst i Oslo overrasker – og det er slett ikke negativt

Av: Dato: Boligmarkedet

Boligprisene i Oslo har steget med bare 3,9 prosent så langt i år (pr utgangen av september).
Jeg skriver bare fordi det som oftest er Oslo-markedet som leder an i prisoppgangen – og fordi mange eksperter ved årets begynnelse spådde en langt høyere vekst.

At spådommene ikke slo til, har flere forklaringer.

Hvorfor ekspertene bommet

En hovedårsak er at det er lagt ut flere leiligheter for salg i Oslo. Mange som tidligere har leid ut, finner det ikke lenger lønnsomt å drive med utleie, og vil selge seg ut.

Endringen i formuesbeskatning, der man må oppgi 100 prosent av markedsverdien for sekundærboliger, trekkes ofte frem som forklaring. Men for mange har ikke dette reelt utslag, ettersom boligene er lånefinansiert. Den største belastningen er nok heller rentenivået. Med dagens rente er det rett og slett vanskelig å få lønnsomhet i utleie – særlig når prisveksten samtidig er moderat. I tillegg ønsker profesjonelle selskaper som eier utleiegårder og benytte en skattefordel som er varslet vil forsvinne og har lagt ut mange boliger for salg.

Tidligere kunne man regne med svak lønnsomhet i selve utleien, men bli reddet av solid verdistigning – ofte 8–10 prosent i året. Nå, når prisene står mer stille, mister utleieboligen sin glans som investeringsobjekt.

Skatten på sekundærbolig – et politisk virkemiddel

Skattleggingen av sekundærboliger har blant annet som mål å hindre at investorer presser ut førstegangskjøpere. For noen år siden ble én av fire småleiligheter i Oslo kjøpt som utleieobjekt. Det førte til hetere budrunder og høyere priser, og mange vanlige kjøpere sto igjen på sidelinjen.

Nå har balansen endret seg – og det er egentlig positivt. Men samtidig får vi en annen utfordring: færre utleieboliger. Det betyr høyere leiepriser, særlig fordi korttidsutleie til turister også tar unna deler av markedet.

Når markedskreftene drar i ulike retninger

Dette viser hvor sammensatt boligmarkedet er. Det som er negativt for noen, kan være positivt for andre.  Derfor finnes det heller ikke enkle svar.

Når utleieboliger legges ut for salg, øker tilbudet – og flere førstegangskjøpere får sjansen til å skaffe seg sin egen bolig. Og nettopp det ser vi nå: en rekordhøy økning i antall førstegangskjøpere.

Foreldrebanken og ulikheten

Den norske boligmodellen bygger på at folk skal eie sin egen bolig. Men for unge i Oslo er det vanskelig å komme inn på markedet uten hjelp.  Over 60 prosent får støtte fra foreldrene – den såkalte  foreldrebanken. Flott for de som har muligheten, men urettferdig for de som må klare seg selv. For dem blir leiemarkedet eneste løsning – og der er som nevnt prisene på vei opp.

Nybygg, nyansene og det store bildet

Mange hadde trodd at svakt salg av nye boliger ville presse opp prisene på brukte boliger. Men så langt har vi ikke sett den effekten. Kanskje har det ikke slått helt ut ennå, eller kanskje betyr det rett og slett litt mindre enn eiendomsbransjen liker å hevde – så lenge det finnes et greit utvalg av bruktboliger på markedet.

En mer balansert utvikling – og et glimt av håp

Selv om økte leiepriser pg færre uteieboliger er en samfunnsutfordring, er det grunn til å glede seg over at prisveksten i Oslo er moderat. Det gir flere mulighet til å kjøpe egen bolig – og det er i tråd med den norske modellen og drømmen om å eie sin egen bolig.

Personlig gleder jeg meg over hver eneste førstegangskjøper som lykkes i å skape seg en trygg og stabil bosituasjon i byen vår.

Og generelt er moderate priser og et mer balansert marked faktisk gode nyheter for de fleste av oss.

Kommentarer (0)

Endrede budregler gjør at hemmelige bud er blitt forbudt.

Av: Dato: Boligmarkedet

Fra 1. juli 2025 har Eiendomsmeglerloven har fått en aldri så liten oppdatering – ikke en revolusjon, men et par nye regler som nok vil merkes i enkelte situasjoner. Og én endring i særdeleshet får eiendomsmeglerne til å bli ekstra glade:

Hemmelige eller lukkede bud er nå offisielt forbudt.

 Hemmelig bud: En saga blott

La oss starte med det som har vakt mest jubel i meglerkretser. Tidligere kunne en kjøper gi et bud direkte til selger gjennom megler – med forbehold om at ingen andre fikk vite om det. Det ga en unik forhandlingsposisjon og kunne i enkelte tilfeller være et strategisk smart trekk for kjøper. Jeg har selv, med hell, hjulpet en håndfull kunder med dette.

Men meglerne har ikke vært spesielt begeistret. De vil ikke “lyve”, har de uttalt – jeg vil heller si “holde tilbake informasjon”. Uansett, det har føltes ubehagelig for mange meglere, og nå slipper de hele problemstillingen. Fra 1. juli 2025 er det altså bare åpne budrunder som gjelder, noe som definitivt styrker konkurransen – og i forlengelsen: salgsprisen.

Forbudet vil neppe endre boligmarkedet drastisk. De aller fleste budrunder har vært åpne uansett. Men det fjerner et av de få verktøyene kjøperne har hatt i bakhånd for å forhandle med selger og megler i ro og mak.

Kupping – fortsatt lov, men nå med en liten fotnote

Kupping – altså når en kjøper prøver å sikre seg boligen før visning ved å gi et direkte bud til selger – er fortsatt lovlig.

Men!  Den nye loven sier nå klart at megler skal:

Oppfordre selger til å ikke inngå avtale direkte, men heller henvise budgiveren til megler.
Oppfordre selger til å konferere med megler før de eventuelt tar en avgjørelse.

Det høres kanskje ut som en dramatisk endring, men i praksis har dette vært normalen i lang tid. En selger som får en SMS med et bud over prisantydning, ringer uansett megleren og spør om hans mening. Så hvor mye denne lovparagrafen egentlig vil endre, er usikkert.

Det interessante blir heller: Hva sier megleren når det direkte budet faktisk er veldig bra? Er det prinsipielle hensyn som vinner frem – eller er det kontantene på bordet som teller?

Jeg heller mot det siste. “Money talks”

Et lite nikk til avtalefriheten – og et lite farvel

Til syvende og sist er konklusjonen denne: Kjøperne har mistet en (om enn sjelden brukt) mulighet til å lande boligen gjennom en diskret manøver. Og avtalefriheten – som vi setter så høyt i norsk rett – har fått seg et lite skudd for baugen.

Men ellers? Det meste fortsetter som tidligere. Visningene vil fortsatt være fulle av småprat, budrundene hektiske, og boligmarkedet like uforutsigbart som alltid.

Men én ting er sikkert: Nå skal det meste skje i full åpenhet. I alle fall på papiret.

Kommentarer (0)

Boligsalg: Hvem tar egentlig ansvaret – og hvem tjener på tvistene?

Av: Dato: Boligmarkedet

Boligkjøpere er også ofte selgere, så i dag engasjerer jeg meg i en sak som angår salg av bolig.

De fleste som selger bolig i dag, blir anbefalt å tegne boligselgerforsikring – også kalt eierskifteforsikring. Dette har blitt spesielt vanlig etter innskjerpingene i Avhendingsloven, som gjør selger ansvarlig for skjulte feil og mangler over kr 10.000, i inntil fem år etter overtakelse.

Men hva betyr egentlig denne forsikringen for deg som selger – og hvor blir det av eiendomsmeglerens ansvar i prosessen?

Boligselgerforsikring: En trygghet eller et ansvar på avveie?

En boligselgerforsikring dekker selgers erstatningsansvar hvis det oppdages feil og mangler i boligen etter salget. På papiret høres dette betryggende ut – men prisen er høy: For eneboliger betaler du gjerne rundt 4,5 promille av salgssummen, med en minimumspris på 9000 kroner. Leiligheter ligger noe lavere, men kostnaden er fortsatt betydelig.

Beløpet trekkes direkte fra oppgjøret og kan utgjøre mellom 20.000 og 70.000 kroner, avhengig av boligtype.

Men her er det verdt å stille spørsmålet: Hvem har egentlig ansvaret for salget – deg, megleren, eller forsikringsselskapet?

Meglerens undersøkelsesplikt – en viktig sikkerhet for deg som selger

Lov om eiendomsmegling gir eiendomsmegleren en klar undersøkelsesplikt:

  • 3-7: “Megleren skal så langt det synes rimelig, innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Har megleren ikke foretatt dette, skal kjøperen før handel sluttes, gis skriftlig orientering om grunnen.”

Dette betyr at en profesjonell megler skal hjelpe deg med å sørge for at alle vesentlige opplysninger om boligen kommer frem – og gjøre deg bedre rustet til å oppfylle din opplysningsplikt. Bryter megler dette ansvaret, kan han eller hun faktisk holdes erstatningsansvarlig.

Med andre ord: Du deler ansvaret med en profesjonell aktør.  Akkurat dette skal være en av de viktigste fordelene ved å selge gjennom megler.

Men hva skjer når en boligselgerforsikring kommer inn i bildet?

Forsikringsselskapet tar over – og megleren trekker seg tilbake

I praksis ser vi ofte at reklamasjoner etter salget blir skjøvet videre til forsikringsselskapet. Megleren, som opprinnelig hadde ansvar for å kontrollere og kvalitetssikre informasjonen, henviser klager og henvendelser til forsikringsselskapet og involverer seg i liten grad.

Som en tidligere meglervenn sa det:

“Hva skal vi egentlig med en megler, hvis ansvaret uansett skal settes bort til et forsikringsselskap?”

Det er et godt spørsmål.

Er vi i ferd med å gjøre bolighandelen dyrere og mer komplisert?

Med både boligselger- og boligkjøperforsikringer i spill, og i tillegg advokater på begge sider klare til å føre saken hvis partene ikke når fram på egen hånd, er det mange som tjene penger på konflikter og potensielle tvister.

Mange aktører har en økonomisk interesse i at det oppstår uenigheter i etterkant av salget. Forsikringsselskapene selger dyre forsikringer, advokater tar saker på vegne av misfornøyde kjøpere eller selgere. I det ligger en latent fare for at konfliktnivået øker.

Mitt råd: Selg gjennom eiendomsmegler – men vær bevisst på rollen og ansvaret

Boligsalg er komplekst, og det er fortsatt mange gode grunner til å bruke eiendomsmegler. Ikke minst fordi megleren har lovpålagt ansvar for å undersøke og opplyse om eiendommens tilstand.

Men la deg ikke automatisk blende av salgsargumenter for dyre forsikringer.
Spør deg selv: Hvem tjener på dette? Såvidt  jeg kjenner til får meglerselskapet kick back eller en godtgjørelse for hver forsikring de selger….

Og sist men ikke minst, hvem står faktisk med ansvaret den dagen noe går galt?

Kanskje kan du velge en megler som tar sitt ansvar på alvor – og ikke en som automatisk skyver det over på et forsikringsselskap.

Som nevnt er det mange profesjonelle aktører som vil tjene på mulige eller konkrete tvistesaker. Resultatet?

Bolighandelen blir ikke nødvendigvis tryggere – men definitivt dyrere.

 

Kommentarer (0)