Når «krisen» handler om profitt – ikke boligkjøpere

Av: Dato: Boligmarkedet

Når eiendomsaktørene roper krise fordi et skattehull tettes, er det ikke boligkjøperne de kjemper for – men egen bunnlinje. Regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket ved fusjonering av bolig-AS til borettslag handler ikke om å stoppe bygging, men om å rydde opp i en praksis som undergraver tilliten til borettslagsmodellen.

De siste årene har flere utleiegårder i Oslo blitt omdannet fra aksjeselskaper til borettslag. For investorene har det vært en gullgruve – for boligkjøperne et minefelt. Gjennom en fullt lovlig, men kreativ manøver har eierne kunnet selge hele bygårder skattefritt: et utleie-AS fusjoneres inn i et nytt borettslag, som så selger andelene videre uten gevinstbeskatning.

Eiendomsbransjen har protestert kraftig mot at dette fjernes, og fokuserer på hvordan endringen rammer investorer og utbyggere – men sier lite om konsekvensene for boligkjøpere og fremtidige andelseiere. Mange av de omdannede borettslagene styres i praksis av profesjonelle aktører i årevis, inntil alle andelene er solgt. Det betyr at beboerne ofte står igjen uten reell innflytelse, bundet til dårlige avtaler og med et betydelig oppdemmet vedlikeholdsbehov.

Les historien om hun som kjøpte og ble eneste andelseier og flere innspill i denne debatten her

Siden 2023 er minst 156 leiegårder med om lag 5 800 boliger i Oslo klargjort for salg gjennom slike omdanninger. Heimstaden alene har gjort klart 2 000 leiligheter, men har solgt kun 354 av dem så langt. Den såkalte «bølgen» av leieboliger til salgs handler derfor åpenbart ikke kun om formuesskatt, slik bransjen hevder, men om å sikre de siste skattefrie gevinstene før hullet tettes.
Men vi ser, at når den ekstra profitten forsvinner, følger den velkjente klagesangen om dårlige «rammevilkår» og «krise».

Enkelte aktører hevder at boligbyggingen vil stoppe opp som en følge av innstrammingen. Fordi det ikke lenger blir mulig å utløse skattefri gevinst ved å innfusjonere tomteselskaper i borettslag. Det er neppe riktig å si at skattefritaket i seg selv har vært ment som det avgjørende insentivet for boligbygging, eller at boligbyggingen i Norge er avhengig av det. Ifølge NBBL kan riktignok om lag 3.500 boliger enten bli utsatt eller ikke realisert som følge av endringene – av totalt 20.000–25.000 som bygges årlig. Det er derfor mulig å hevde at bruk av denne modellen i nybyggprosjekter kan bidra til noe lavere boligpriser, til fordel for kjøperne. Samtidig vil det være å overdrive å påstå at ordningen er et grunnleggende premiss for at det bygges boliger i Norge.

Ja, det er synd at leieboliger forsvinner. Norge trenger en sterk og trygg leiesektor. Det er en reell utfordring.  Men boligene som selges, forsvinner ikke i løse luften. De blir til selveide boliger – ofte for unge mennesker som endelig får kjøpt seg inn på markedet, i tråd med den norske eiermodellen. Det er faktisk noe å glede seg over. Og at dette samtidig har bidratt til å dempe prispresset i hovedstaden, er heller ikke noe å sørge over – i alle fall ikke for førstegangskjøperne.

Borettslagsmodellen ble laget for å skape juridisk trygghet, bofellesskap og stabile bomiljøer, ikke for skattefrie gevinster. Å tette dette hullet handler ikke om å stoppe boligbygging, men om å bevare tilliten til en modell bygget på fellesskap, ikke spekulasjon.

Jeg har boligkjøperne i mitt hjerte. Derfor heier jeg på en politikk som setter deres interesser, og verdiene i borettslagsmodellen, foran investorers jakt på skattefri profitt.

Det er ikke å skape en boligkrise.
Det er opprydding.

Kommentarer (0)

Derfor holder det at du følger med på FINN hvis du er boligkjøper – enn så lenge!

Av: Dato: Rådgivning

Etter å ha fulgt utviklingen mellom FINN og Hjem.no er mitt råd til boligkjøpere enkelt: Hold deg til FINN – det er der du finner hele markedet. Hjem.no er fortsatt for lite utbredt og fragmentert, og risikoen hvis du bare følger med på hjem.no er at du kan gå glipp av boliger.

Bakgrunn

Hjem.no ble startet av flere store meglerkjeder for å utfordre FINNs monopol og senke annonsekostnader. Så langt har effekten blitt motsatt: pakker selges på begge portaler, ofte med en liten annonse på FINN og en stor på Hjem. Dette gir økte kostnader for selgere – rundt 4 000 kroner mer enn tidligere.

  • Ikke alle kjeder er med i Hjem-satsingen. Søker du kun på Hjem.no, kan du gå glipp av boliger.
  • Trafikken på FINN er fortsatt overlegent høyest, og det er der kjøperne er.

Kritikk fra jurister og myndigheter

Pressen har skrevet om at opprettelsen av Hjem.no har reist alvorlige spørsmål omkring uavhengighet og konkurranse:

  • Flere meglertopper har fått kjøpe aksjer i Hjem.no.
  • Jurister peker på at avtaler mellom kjedene om annonsevolum kan stride mot både Eiendomsmeglerloven og Konkurranseloven.
  • Konstruk­sjonen kan være på kanten av loven og svekke inntrykket av meglernes uavhengighet.
  • Det er varslet at både Finanstilsynet og Konkurransetilsynet kan komme til å se nærmere på saken.

Dette er ikke bare en formalitet – det går rett til kjernen av tillit og etikk i eiendomsmegling. Når bransjen selv eier en annonsekanal de også selger inn til kundene, kan det oppfattes som dobbeltroller og egeninteresse fremfor å ha omsorg for kundens beste.

Hva betyr dette for deg som kjøper?

Som kjøper er jobben din å fange opp alle boliger på markedet. Det gjør du best ved å følge FINN. Der finner du det brede utvalget, og det er fortsatt den plattformen folk flest bruker.

Hjem.no kan være et supplement, men er ikke nødvendig i daglig oppfølging.

Oppsummert

Kjøper: Følg med på FINN. Du risikerer ellers å overse boliger.

Selger: Vær bevisst på kostnader og spør megler hva du faktisk får igjen for dobbel annonsering.

Bransjen: Bør ta uavhengighet og konkurranse på alvor – tillit bygges ikke av å sitte på begge sider av
bordet.

Kommentarer (0)

Hvorfor kan det lønne seg å være tidlig ute med boligkjøpet i høst ?

Av: Dato: Rådgivning

Sommermånedene er alltid rolige i boligmarkedet, og juli er intet unntak. Mange meglere har ferie, få nye boliger legges ut, og lageret av usolgte boliger har sunket. Men – det er i ferd med å snu. For hver dag som går, dukker det opp flere og flere nye objekter, og i midten av august kan vi forvente et mye bedre utvalg av boliger til salgs.

Hvor stort utvalget blir i høst, er for tidlig å si.Kanskje blir det like bra som i vår – kanskje ikke. Men en ting er sikkert:

Jo flere boliger som er til salgs, jo mindre press er det på hver enkelt bolig.For deg som kjøper betyr det flere alternativer, roligere budrunder og bedre forhandlingsmuligheter.

Lavere rente – mer konkurranse

Norges Bank har nylig kuttet renten litt, og flere tror dette kan være starten på den varslede rentenedgangen.

Hva betyr det for deg?

* Lavere rente = flere kjøpere på banen.
* Flere kjøpere = mer konkurranse og høyere prispress.

Men her er trikset:

Det tar tid før folk faktisk merker renteendringer og begynner å handle.Derfor kan du som er tidlig ute i høst, gjøre et bra kjøp før markedet våkner helt.

Klar for høstjakta?

Hvis du vet at du skal kjøpe bolig i år, er det lurt å starte planleggingen nå. Ja, selv om du fortsatt er i feriemodus med tærne i sanden og iskaffen i hånda.  Eller nettopp kommet tilbake fra jobb og tenker at du har nok av annet å tenke på.

Her er det du bør gjøre først:

1. Fiks finansieringsbeviset!
Du kommer ikke langt uten det. Ingen selgere godtar forbehold om finansiering lenger. Låneprosessen kan ta tid, så kom i gang – gjerne sjekk flere banker for å sikre deg best mulig tilbud.

2. Lag en liste med MÅ HA og KJEKT Å HA.
Hva er viktigst for deg? Balkong? Kort vei til jobb? Godt med lagringsplass? Skriv det ned, og vær ærlig med deg selv – og budsjettet ditt.

3. Få en realitetssjekk.
Kanskje har du større eller mindre handlingsrom enn du tror. “Money talks” – det er økonomien som avgjør hva du faktisk kan kjøpe.

Jeg hjelper deg igang – helt uforpliktende!

Er du usikker på hva du har råd til eller hvor du bør lete? Jeg tilbyr rask og uforpliktende rådgivning med oppdaterte tall for markedet og boligdatabasen Eiendomsverdi– over hele landet. Du får en ærlig oversikt over mulighetene dine – og kanskje noen tips om hvordan du kan styrke kjøpekraften din.

Er du klar for å gjøre et smart kjøp i høst?

Ikke vent til budrundene blir kaotiske og prisene begynner å løpe fra deg.

Book et uforpliktende, digitalt møte med meg allerede i dag – eller send meg en e-post.

Jeg er her for å hjelpe deg !

Vennlig  hilsen
Boligdama
Trude Larsen
Boligkjøpsrådgiver
trude@boligdama  – 950 37 330

 

Kommentarer (0)

12. desember. Derfor er det lurt å spørre om antall budgivere i budrunden.

Av: Dato: Rådgivning

Dagens julekalendertips:

Spør om antall budgivere i budrunden!

Visste du at det er både lov og lurt å spørre megleren hvor mange budgivere som er med i en budrunde? Det kan gi deg en verdifull fordel i planleggingen av ditt neste trekk!
I Norge selges boliger etter auksjonsprinsippet, der budgivere byr mot hverandre med megler som mellommann. Høyeste bud vinner vanligvis, selv om selger i teorien kan godkjenne et lavere bud (men det skjer sjelden).
Det betyr at du konkurrerer mot ukjente budgivere, og i en attraktiv budrunde kan nye bud komme inn lynraskt – noe som gjør det viktig å holde hodet kaldt.
Hvorfor spørre om antall budgivere?
👉 Bedre oversikt: Ved å vite hvor mange som deltar, kan du bedre forstå hvor sterk konkurransen er.
👉 Strategisk fordel: Få deltakere kan bety mindre press og rom for forhandling, mens mange budgivere kan kreve en mer taktisk tilnærming.
👉 Realitetsorientering: Det hjelper deg å vurdere hvor langt du er villig til å strekke deg økonomisk.
Husk at megler ikke kan vite om flere vil komme på banen, men de kan opplyse hvor mange som er med akkurat nå eller tidligere har vært det.
Tips fra min erfaring etter hundrevis av budrunder: 
Budrunder er nervepirrende og uforutsigbare – et skikkelig spill der alle holder kortene tett til brystet. Selv uten en fasit kan god informasjon gi deg en bedre sjanse!
Så neste gang: Ikke nøl med å spørre megleren.
Lykke til i budrunden – og husk å holde hodet kaldt!
Kommentarer (0)