Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen. Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete. Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.
Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår. I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis. Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger. Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”. Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.
Kartet stemmer ikke med terrenget
Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende. Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer med terrenget. Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter. Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover. Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i. Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk. Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda. Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.
Les også: Derfor må dagens seniorer klare seg selv
En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser. Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag. De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen. I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.
Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien. Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte. De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.
Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.
Fortidens “synder” innhenter oss
Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus? Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.
Samtidig lurer jeg på:
Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester? Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?
Leave a Reply