Endringer i Avhendingsloven med økt fokus på selgers ansvar og tilstandsrapporter styrt av en detaljert forskrift, skulle sikre en trygg bolighandel. Men hvor trygt er det egentlig blitt?
Det har absolutt blitt bedre og mer tydelig, men ikke alltid tydelig nok. Særlig hvis selger, megler og takstmann velger å være mest mulig utydelig i sin kommunikasjon.
Hør bare på denne opplevelsen fra forrige uke:
En tomannsbolig ble annonsert på finn.no. Den var bygget på 2000 tallet, i bakgården av en eldre trehusbebyggelse. Den ble annonsert med hybelleilighet på loft, som ifølge selgers egenerklæring var godkjent. Takstmannen påpekte at det ikke forelå tegninger, men sa ikke noe mer om forholdet. I salgsoppgaven var oppgitt at det forelå ferdigattest, men at denne ikke gjaldt loftet. I plantegningen laget i anledning salget, var den, ifølge selgeren, godkjente hybelen, angitt som disponible rom. Det samme gjaldt et av soverommene med inngang fra svalgang.
Her var det mye motstridende informasjon.
Mer enn nok til at det ringte opp til flere bjeller hos meg da jeg sjekket salgsmaterialet på vegne av min kunde. Hun var også blitt litt forvirret, men hadde så langt ikke fått noe helt klart svar fra megler på hvordan alt hang sammen.
Da forfattet jeg noen spørsmål hvor alle de ulike opplysningene ble satt sammen. Min kunde sendte dette til videre til megler.
Samme kveld, dagen før budrunden skulle finne sted, tikket det inn sms til alle interessenter med beskjed om at loftetasjen ikke var godkjent for varig opphold men registrert som bod hos Plan og Bygningsetaten, at antall soverom var nedjustert til 2 da det ene ikke er godkjent for varig opphold og til sist at det ikke var søkt om bruksendring. Derfor ville det være opp til ny eier å søke om bruksendring.
Der kom det tynn ølet, som moren min pleide å si.
At kjøperne får klare beskjeder om slike viktige forhold, allerede i salgsmaterialet, burde vært en selvfølge. Det burde ikke komme som et resultat av en av kjøperne får profesjonell hjelp til å stille noen inngående spørsmål.
Når kjøperne vet at all risiko for å få en godkjent bolig og en godkjent utleieenhet ligger på dem, vil de naturligvis besinne seg i forhold til å gi bud. Og gir de bud, bør denne informasjonen absolutt gi seg utslag i lavere pris.
Dessuten kan det være både farlig og ulovlig å leie ut en enhet som ikke er godkjent for varig opphold.
Les mer om det her: Er det lurt å kjøpe bolig som mangler godkjenninger
Dagen etter da budrunden skulle vært i gang, tikket det inn en ny melding. Om at det var besluttet å utsette salget da det var “forhold som måtte avklares og presiseres tydeligere”.
Det ble også opplyst at selger sannsynligvis vil sende inn søknad om om bruksendring til Plan og Bygningetaten.
Det siste skulle megler ha rådet selger til å gjøre før de satte i gang salget. Om meglers unnlatelser gikk på faglig uvitenhet eller et ønske om å få til et godt salg raskest mulig, vites ikke. Men dårlig håndverk var det åkke som.
Uten å skryte av egen innsats er det ikke første gangen det har kommet ny informasjon etter at jeg har spurt og gravd litt rundt forhold ved boligen. Eller bedt kundene mine gjøre det. Det har nemlig skjedd relativt ofte.
Derfor, om du forstår eller ikke forstår. Eller kjenner du på en usikkerhet om at informasjon mangler eller er motstridende så er det en ting som gjelder:
Still spørsmål til megler – og aller helst skriftlig.
Lykke til !
Leave a Reply