Foto: www.friberg.no
En overveldende erfaring i budrunden
I dag deltok jeg for første gang i en budrunde for en bolig under 20 m². Tidligere har jeg jobbet med litt større boliger, men jeg har selvfølgelig hørt om de vanvittige kvadratmeterprisene på disse små enhetene. Nå fikk jeg virkelig erfare det. Etter at min kunde måtte trekke seg, satt jeg igjen med en dårlig følelse.
Det hele føles helt vilt. 3.250.000 kroner for en leilighet på 16 m² – det vil si over 203.000 kroner per kvadratmeter. Er den virkelig verdt denne prisen? Mantraet er at det kan man si den er, så lenge det er flere budgivere som er villige til å betale den.
Hvorfor er prisene på små leiligheter i Oslo så høye?
De høye prisene skyldes sannsynligvis flere faktorer, blant annet at unge kjøpere, ofte med støtte fra “foreldrebanken”, har fått rundt 3 millioner kroner i finansiering fra banken. De tenker på enhetspris – hva har jeg råd til – og ikke kvadratmeterpris og makser budet sitt etter det. De er også villige til å bo trangt så lenge boligen ligger i et område de føler er attraktivt.
Enhetsprisen for en bolig noen hakk opp i størrelse blir for høy i forhold til innvilget finansiering for veldig mange.
Gjennomsnittspriser i Oslo
En rask sjekk på Eiendomsverdi viser at gjennomsnittsprisen per kvadratmeter for boliger opptil 30 m² i hele Oslo er 145.172 kroner.
Omregnet i enhetspris er det 4,3 millioner kroner for 30 m².
For boliger fra 30 til 60 m² er gjennomsnittet per kvadratmeter 103.241 kroner.
Det vil si enhetspriser på 4,1 millioner for 40 m² og 5,2 millioner for 50 m².
Dette krever med andre ord mye høyere finansiering å komme opp i en størrelse som gir bedre bokvalitet og som folk orker å bo i over lengre tid.
Er de små boligene verdt investeringen?
Prisene på de bittesmå boligene vil sannsynligvis holde seg stabile selv i skiftende markeder, nettopp fordi det er så få av dem, og fordi finansieringen for mange unge ikke strekker til for å kjøpe litt større enheter. På denne måten er det kanskje ikke en stor risiko å kjøpe en slik leilighet.
Allikevel er det ikke noe jeg med lett hjerte vil anbefale noen å gjøre. Det er bare for dyrt for altfor dårlig bokvalitet, uansett hva markedet sier!
Hva er alternativet?
Skal man virkelig velge mellom å betale vanvittige summer for dårlige boliger for å komme inn på boligmarkedet?
Jeg vet ikke svaret, men jeg tenker at andre løsninger kan være bedre over tid:
- Spare mer og om mulig få enda mer hjelp fra foreldre.
- Kjøpe ny bolig med deleie eller andre modeller som gjør at du vil kunne eie hele boligen over tid.
- Kjøpe sammen med en venn eller la foreldrene eie halvparten av boligen inntil du har råd til å kjøpe dem ut.
- Kjøpe i områder som har rimeligere priser, selv om det kan være vanskelig å finne en 2-roms av rimelig størrelse til 3 millioner kroner i Oslo.
Utbyggerne maser om å få bygge flere små boliger i Oslo.
Det hadde vært spennende å høre hvilket prisnivå de vil legge seg på for en 25 m² leilighet. Jeg tipper at de vil legge seg tett opp til maks finansieringsbudsjett til kjøperne, eller hva det har vært vilje til å betale for små leiligheter i markedet så langt, påplusset en nyboligpremie. Denne prisingen vil skje uansett byggekostnader, fordi de styrer etter betalingsviljen og evnen til kjøperne i markedet. Eventuelle besparelser i forhold til lavere byggekostnader vil trolig gå i utbyggernes lommer.
Flere vil kunne få seg et eget krypinn, men til hvilken pris?
Som boligkjøpsrådgiver er jeg nødt til å tilpasse meg markedet og realitetsorientere kundene i forhold til rådende markedsbetingelser. Det er en dyd av nødvendighet. Men når det gjelder at unge folk betaler blodpris for bittesmå boliger i Oslo har jeg som sagt en veldig dårlig følelse.
Leave a Reply