Foto: www.fribergfoto.no
En sterk påstand, kanskje, særlig sett i lys av hvor mye eiendomsmeglere sier at de jobber, både på hverdager og i helger. Men la meg forklare.
Hvis du leser gjennom en salgsoppgave for en bolig, vil du finne en masse papirer og vedlegg. De er som regel gjemt bak de blomstrende beskrivelsene av eiendommens gode, og for rettferdighetens skyld, også noen litt dårligere sider.
I henhold til Avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av brukte boliger, har selger en opplysningsplikt. Eiendomsmegleren er i henhold til Eiendomsmeglerloven og oppdragsavtalen med selger, forpliktet til å hjelpe selger med å oppfylle denne plikten. Kjøper, på sin side, har en undersøkelsesplikt og må sette seg inn i alt som er opplyst om eiendommen. Det forutsettes at hen har kunnskap om all informasjonen som er gitt før det gis et bud.
Så langt er alt vel?
Men hva med alt det som står at kjøper har ansvar for å sette seg inn i? Enten ved å kontakte kommunen, boligselskapet eller andre offentlige myndigheter. Eller forhold som er kjøpers ansvar å overta risikoen for? Hvor forståelig og klart er dette lagt frem for kjøper, som for det meste er en alminnelig forbruker?
Det kan være reguleringsplaner, byggeplaner på boligeiendommene, vedlikeholdsplaner i boligselskapet som påvirker fremtidige kostnader eller muligheter for å få godkjent rom som ikke er godkjent for varig opphold. Her er det svært ymse kvalitet på informasjonen. Og spør du megler, har de ofte ikke gjort seg bryet med å sette seg inn i sakene. Det kan virke som om de tenker at når saken er nevnt eller papirer fra offentlig myndighet eller boligselskap er lagt ved, så er jobben gjort.
Det er det ikke. Når forståelige forklaringer på hvordan informasjonen innvirker på den aktuelle eiendommen er utelatt, blir mange kjøpere svært usikre. Så usikre at de nøler med å legge inn et bud. Og usikkerheten blir ikke mindre når de spør megler og han ikke vet svaret. Selvsagt er ikke alt mulig å svare hundre prosent sikkert på, men å signalisere at ting er litt usikkert kan faktisk også være et svar!
Når jeg som boligkjøpsrådgiver går igjennom salgsmaterialet på boliger som mine kunder tenker på å kjøpe, vil jeg ha svar på ALT. Jeg vil gi dem et klart bilde av hvilke risikoer som kan ligge der og om det er noen usikkerhetsfaktorer man kanskje må leve med. Det blir en del gravearbeid, og når jeg ikke får svar fra megler, må jeg kontakte for eksempel kommunen, takstmann, forretningsfører eller styreleder i boligselskapet. Egentlig burde det vært unødvendig, for megler burde ha svar på ALT og ha full oversikt.
Hvorfor er det ikke slik? Er det latskap?
Har boligsalg blitt en samlebåndsaktivitet for meglere, hvor de legger inn dokumentasjon i et salgssystem og regner med at jobben er gjort? Eller ønsker de ikke å svare ut en del ting i redsel for å bli stilt til ansvar senere?
Jeg tror nok at mye må settes på konto for dårlige forberedelser, automatisering av salgsprosessen, kravene til mange og raske omsetninger, og manglende forståelse for kjøpers behov. Og til sist kanskje litt latskap – boligene blir jo solgt uansett!
Jeg aner ikke den fulle sannhet bak dette fenomenet. Men jeg vet i alle fall at jo klarere svar kjøpere får på sine spørsmål om det meste om og rundt boligen, jo større mot har de til å gi bud på boligen.
Og en ting er sikkert: De meglerne som gjør seg flid med opplysningsplikten og kan svare på eller undersøker alle spørsmål som kommer, er de som oppnår størst troverdighet i markedet.
Så kjære eiendomsmeglere, gjør salgsforberedelsene og jobben deres skikkelig.
Kjøperne vil takke dere for det.
4o
Leave a Reply