Når «krisen» handler om profitt – ikke boligkjøpere

Av: Dato: Boligmarkedet

Når eiendomsaktørene roper krise fordi et skattehull tettes, er det ikke boligkjøperne de kjemper for – men egen bunnlinje. Regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket ved fusjonering av bolig-AS til borettslag handler ikke om å stoppe bygging, men om å rydde opp i en praksis som undergraver tilliten til borettslagsmodellen.

De siste årene har flere utleiegårder i Oslo blitt omdannet fra aksjeselskaper til borettslag. For investorene har det vært en gullgruve – for boligkjøperne et minefelt. Gjennom en fullt lovlig, men kreativ manøver har eierne kunnet selge hele bygårder skattefritt: et utleie-AS fusjoneres inn i et nytt borettslag, som så selger andelene videre uten gevinstbeskatning.

Eiendomsbransjen har protestert kraftig mot at dette fjernes, og fokuserer på hvordan endringen rammer investorer og utbyggere – men sier lite om konsekvensene for boligkjøpere og fremtidige andelseiere. Mange av de omdannede borettslagene styres i praksis av profesjonelle aktører i årevis, inntil alle andelene er solgt. Det betyr at beboerne ofte står igjen uten reell innflytelse, bundet til dårlige avtaler og med et betydelig oppdemmet vedlikeholdsbehov.

Les historien om hun som kjøpte og ble eneste andelseier og flere innspill i denne debatten her

Siden 2023 er minst 156 leiegårder med om lag 5 800 boliger i Oslo klargjort for salg gjennom slike omdanninger. Heimstaden alene har gjort klart 2 000 leiligheter, men har solgt kun 354 av dem så langt. Den såkalte «bølgen» av leieboliger til salgs handler derfor åpenbart ikke kun om formuesskatt, slik bransjen hevder, men om å sikre de siste skattefrie gevinstene før hullet tettes.
Men vi ser, at når den ekstra profitten forsvinner, følger den velkjente klagesangen om dårlige «rammevilkår» og «krise».

Enkelte aktører hevder at boligbyggingen vil stoppe opp som en følge av innstrammingen. Fordi det ikke lenger blir mulig å utløse skattefri gevinst ved å innfusjonere tomteselskaper i borettslag. Det er neppe riktig å si at skattefritaket i seg selv har vært ment som det avgjørende insentivet for boligbygging, eller at boligbyggingen i Norge er avhengig av det. Ifølge NBBL kan riktignok om lag 3.500 boliger enten bli utsatt eller ikke realisert som følge av endringene – av totalt 20.000–25.000 som bygges årlig. Det er derfor mulig å hevde at bruk av denne modellen i nybyggprosjekter kan bidra til noe lavere boligpriser, til fordel for kjøperne. Samtidig vil det være å overdrive å påstå at ordningen er et grunnleggende premiss for at det bygges boliger i Norge.

Ja, det er synd at leieboliger forsvinner. Norge trenger en sterk og trygg leiesektor. Det er en reell utfordring.  Men boligene som selges, forsvinner ikke i løse luften. De blir til selveide boliger – ofte for unge mennesker som endelig får kjøpt seg inn på markedet, i tråd med den norske eiermodellen. Det er faktisk noe å glede seg over. Og at dette samtidig har bidratt til å dempe prispresset i hovedstaden, er heller ikke noe å sørge over – i alle fall ikke for førstegangskjøperne.

Borettslagsmodellen ble laget for å skape juridisk trygghet, bofellesskap og stabile bomiljøer, ikke for skattefrie gevinster. Å tette dette hullet handler ikke om å stoppe boligbygging, men om å bevare tilliten til en modell bygget på fellesskap, ikke spekulasjon.

Jeg har boligkjøperne i mitt hjerte. Derfor heier jeg på en politikk som setter deres interesser, og verdiene i borettslagsmodellen, foran investorers jakt på skattefri profitt.

Det er ikke å skape en boligkrise.
Det er opprydding.

Kommentarer (0)

Redd for å gi bud på grunn av høye felleskostnader? Slik tenker du smart

Av: Dato: Rådgivning

Jeg sjekket nylig en leilighet for en kunde der felleskostnadene lå på ca. 121 kr/m² per måned – selv etter at vi trakk fra renter og avdrag på fellesgjelden. Det er et uvanlig høyt nivå. Verken regnskapet eller megler kunne gi en god forklaring.

I slike tilfeller bør du være både nysgjerrig og på vakt – men det betyr ikke at du skal droppe boligen umiddelbart.

Slik gjør du kloke vurderinger:

  • Sjekk hva som faktisk er inkludert. Varme, varmtvann, internett, forsikring, vaktmester – dette kan gjøre høyere kostnader mer akseptable.

  • Be om forklaring fra styret eller forretningsfører. Er nivået uvanlig, bør du få dokumentasjon før du vurderer bud.

  • Sammenlign med tilsvarende bygg i området. Gir deg en realistisk referanse.

  • Regn på din egen likviditet. Er du komfortabel med å betale dette hver måned uten at økonomien blir presset?

  • Tenk videresalg. Høye kostnader kan skremme bort enkelte kjøpere i fremtiden.

Hvorfor høye felleskostnader ikke alltid er et rødt flagg

Noen ganger skyldes høye månedlige kostnader at sameiet eller borettslaget er i forkant med vedlikehold, eller har en bevisst spareplan til fremtidige prosjekter. Dette kan faktisk være en fordel for verdien på lang sikt. Men hvis kostnadene er høye og det ikke finnes noen tydelig grunn, bør du være ekstra oppmerksom.

Ekstra tips

Sjekk vedlikeholdsplan og oppsparte midler i sameiet/borettslaget. En solid plan betyr færre ubehagelige økonomiske overraskelser senere – en svak plan kombinert med høye kostnader er et faresignal.

Sjekk også hvem som er forretningsfører og hvor mange enheter det er i sameiet eller borettslaget, få enheter betyr færre å fordele kostnadene på og i noen tilfeller dårlig styring.

Er du usikker på om felleskostnadene for en bolig du vurderer er rimelige? Send meg en DM – jeg gir deg gjerne en second opinion før du legger inn bud.

Kommentarer (0)

Borettslagsmodellen ble ikke skapt for at spekulanter skulle spare skatt

Av: Dato: Boligmarkedet

Den norske borettslagsmodellen ble i utgangspunktet opprettet som en trygg og kollektiv boligform, hvor andelseiere har kontroll over sin egen bolig og fellesarealer. Med lovendringen i 2003 ble det tillatt å kontorstifte borettslag, slik at de kunne stiftes av én juridisk person, som en utbygger, uten at et tilstrekkelig antall andelseiere var på plass.  Dette ble gjort for å forenkle etableringen og gi mer fleksibilitet til utbyggere.

Til tross for de praktiske fordelene dette brakte, har det også åpnet for at enkelte spekulative eiendomsaktører utnytter systemet for å spare skatt. Et aktuelt eksempel er Heimstaden, en stor boligutleier som har valgt denne modellen, for å unngå skatt. Heimstaden skal selge unna veldig mange utleieleiligheter i tiden som kommer.

Det er uhyre viktig at du er klar over premissene hvis du tenker på å kjøpe en slik bolig.

Les denne artikkelen fra NRK:

Kjøpte av boliggiganten – ikke gjør den samme tabben som meg

Organiseringen det er lagt opp til her skaper en ubalanse der de som reelle boligeiere har begrenset innflytelse, siden utleieren eier majoriteten av andelene og dermed kontrollerer beslutningene.

Den opprinnelige intensjonen med borettslagsformen var aldri å redusere skatter for eiendomsaktører, men heller å sikre beboernes felles kontroll og trygghet. Utnyttelsen av kontorstifting for å oppnå skattereduksjon underminerer dette trygghetsaspektet og kan føre til økte kostnader for de faktiske beboerne når for eksempel kostnader til vedlikehold, brannsikring, og pålegg fra bygningsmyndighetene skyves over på dem.

Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at det ikke bare er de skattemessige tilpasninger som er problematiske, men det faktum at useriøse utbyggere frister med pent oppussede leiligheter, men gir dårlig informasjon til kjøperne om den felles bygningsmassen og pålegg fra bygningsetaten. Det ender ofte med store økonomiske forpliktelser og problemer for de fremtidige andelseierne.

Les min erfaring fra et slikt prosjekt:

Kjøperne betaler for useriøse byggherrer

 

Det er viktig at du som boligkjøper er grundig i dine vurderinger av leiligheter i borettslag  som er etablert av slike aktører.  Får du ikke fullstendig klarhet eller det er for mange usikkerhetsmomenter, vil jeg nok råde deg til å holde deg unna.

Eiendomsmeglere som selger disse boligene har et ekstra ansvar.  De bør gi utfyllende informasjon om alle fremtidige kostnader og avtaler som er inngått, samt en realistisk framstilling av når beboerstyrt flertall kan oppnås.  Å dra omsorg for begge parters interesser (inklusive kjøper), og meglers undersøkelsesplikt, bør stå i forgrunnen, ikke forholdet til utbygger.

For å sikre at borettslagsmodellen ikke misbrukes, bør skattehullet som slike aktører drar nytte av lukkes.

Dette er det ikke bare meg som mener.

Les dette innlegget i DN fra to skatteforskere.

Er borettslaget det nye Sveits?

Borettslagsformen er en fin modell for utbyggere å bruke ved etablering og organisering nye boligprosjekter.  Men den må ikke misbrukes som et ledd i skatteplanlegging.

Vi må sørge for at borettslagsloven fortsatt sørger for å beskytte beboernes rettigheter  slik at de har en reell stemme i forvaltningen av sitt eget hjem.

 

Kommentarer (0)

Er norske boliger egentlig godt vedlikeholdt?

Av: Dato: Rådgivning

I en artikkel i Aftenposten ble det stilt et viktig spørsmål: Er norske boliger egentlig godt vedlikeholdt? Gitt nordmenns forkjærlighet for oppussing, kunne man kanskje tro at svaret er et klart ja.

Men faktum er at en analyse av en stor mengde tilstandsrapporter fra takstmenn maler et annet bilde. Disse rapportene, som nesten har blitt obligatoriske ved boligsalg, avslører et betydelig etterslep i nødvendig vedlikehold av norske boliger.

Fokus på det estetiske

En av de mest påfallende observasjonene er hvordan mange boligeiere prioriterer det estetiske og synlige fremfor de underliggende bygningsstrukturenes tilstand. Elementer som tak, drenering, røropplegg og spesielt bad, blir ofte underprioritert. Baderomsrenoveringer, som ofte koster rundt 400.000 kroner eller mer, er en stor utgift som mange kvier seg for å ta på seg. Resultatet er boliger som kan se flotte ut ved første øyekast, men som mangler grunnleggende vedlikehold som vil koste mye penger i fremtiden.

Geografiske forskjeller
Når vi ser på vedlikeholdsbehovet i Norge, er det interessant å merke seg geografiske forskjeller. Oslo-området har ifølge rapporter det laveste etterslepet i kroner og øre. Dette skyldes delvis at det er mange leiligheter og mindre eneboliger her. Men trolig også en situasjon der borettslag og sameier har flinke styremedlemmer og forretningsførere som jobber for å ivareta den felles eiendommen. I disse fellesskapene er det en velvilje blant boligeierne til å investere i felles eiendom og sikre en grunnleggende bygningsmessig standard. Dette vil jeg berømme borettslag og sameier for. Vi har også en god lovgivning som gjør det mulig å finansiere og ivareta felles bygningsmasse.

Jeg kan ikke si det ofte nok:
Kjøper du en leilighet i et flerfamiliehus, kjøper du ikke bare selve boenheten; man blir en del av et fellesskap, og det forplikter. Derfor må du alltid huske å sjekke papirene fra forretningsfører og boligselskap før du gir bud.

Eneboligeierens ansvar

For eneboliger er bildet helt annet. Her har eierne det fulle ansvaret for vedlikeholdet, noe som kan bli overveldende etter noen år. Mange velger å pusse opp de synlige delene av boligen og glemmer bort de grunnleggende bygningselementer som er mindre synlige. Denne mangelen  på helhetlig vedlikehold kan få alvorlige konsekvenser, både funksjonelt og økonomisk.

Les mer om tilstand og hva du bør se etter i eneboliger her.

Framtidens boligbehov

Nerå Macic, sjefsøkonom i Prognosesenteret, uttalte nylig til NRK at «det bor alt for få mennesker i alt for store boliger i Norge i dag». Denne uttalelsen belyser en viktig problemstilling: Hvis vi skal få nok boliger til folk i årene fremover må vi innse at boligmatchen i Norge er ikke i tråd med befolkningsutviklingen og urbaniseringen. Det vil være vanskelig å konvertere eneboliger til flerfamiliehus, og etterspørselen av disse vil avta mange steder. Dermed vil fremtidens løsning trolig være å fortsette byggingen av leilighetsbygg.

Det er avgjørende at vi tar med oss de gode tradisjonene og organiserinen for å vedlikeholde felles eiendom for andelshavere og seksjonseiere i den nye boligbyggingen. På den måten sikrer vi ikke bare boligenes verdi, men også livskvaliteten til dem som bor der.

 

Kommentarer (0)