Debatten om ny modell for beregning av ligningsverdi og formuesskatt på bolig har gått høyt den siste tiden. Med ord som skattesjokk og skattebombe kan det være lett å bli urolig – særlig hvis du vurderer å kjøpe bolig.
Men hva betyr dette egentlig for vanlige boligkjøpere?
Kortversjonen er:
Formuesskatt på bolig angår de færreste, og for de aller fleste er dette ikke noe som bør stoppe et boligkjøp.
Dette er hovedpoengene du bør vite
-
De nye beregningene slår for alvor ut først når boligens markedsverdi overstiger 10 millioner kroner
-
Kun 6–7 % av boligene i Norge ligger i dette sjiktet
-
For å få en reell formuesskatt på primærbolig må du:
-
ha lite eller ingen gjeld
-
ha brukt opp bunnfradraget (ca. 1,9 mill. kr per person) på annen formue
-
-
Dette treffer i praksis de mest bemidlede, ikke «folk flest»
Hva er hensikten med det nye systemet?
Hensikten med den nye modellen var å gjøre verdsettelsen av bolig mer rettferdig.
Tidligere har:
-
rimeligere boliger hatt for høy ligningsverdi
-
svært dyre boliger hatt for lav ligningsverdi
Det nye systemet skulle jevne dette ut.
I praksis slo det noe uheldig ut og ga staten litt høyere inntekter enn intensjonen, og derfor er det varslet justeringer.
Når betaler du egentlig formuesskatt på bolig?
I et innlegg i DN har professor Are Oust regnet på dette og skriver blant annet:
«Om du bor alene, er gjeldfri og har hele formuen bundet i boligen, må du ha 7,6 millioner kroner i formue før du betaler én krone i formuesskatt.
Dette er en formue som er fire ganger høyere enn medianformuen i Norge.»
Med andre ord:
Dette gjelder langt fra alle boligeiere eller boligkjøpere.
Hvor finner du relevant informasjon i salgsoppgaven?
Det er likevel fornuftig å sette seg inn i ligningsverdien når du kjøper bolig. Her bør du se:
1. Fakta / Nøkkelopplysninger / Eiendomsdata
Se etter:
-
Formuesverdi (ofte kalt ligningsverdi eller formuesverdi bolig)
-
Vanligvis oppgis:
-
Formuesverdi som primærbolig
-
👉 Dette er det viktigste tallet for å vurdere formuesskatt.
2. Offentlige opplysninger
Her finner du ofte:
-
Formuesverdi (per siste ligningsår)
-
Kommunale avgifter
-
Eiendomsskatt (der dette finnes)
Typiske formuleringer:
-
«Formuesverdi (ligningsverdi) kr X som primærbolig»
3. Skatt og avgifter (hvis egen seksjon)
Noen meglere har en egen boks for:
-
Skatt/avgifter
-
Offentlige avgifter
Formuesverdien kan stå her også, men:
Formuesskatt i kroner oppgis nesten aldri, fordi den er personlig.
Viktig å være klar over
-
Formuesskatt beregnes individuelt
-
Den avhenger blant annet av:
-
total formue
-
gjeld
-
bunnfradrag
-
om boligen er primær- eller sekundærbolig
-
-
Derfor kan ingen megler si hva du vil betale i formuesskatt
Slik kan du gjøre en enkel vurdering selv
-
Finn formuesverdi som primærbolig
-
Trekk fra:
-
din andel av gjeld
-
bunnfradrag (ca. 1,9 mill. kr per person)
-
-
Multipliser resterende beløp med ca. 1 %
Dette gir et grovt anslag på årlig formuesskatt.
Hvis formuesverdi mangler i salgsoppgaven
Dette er vanlig ved:
-
nybygg
-
nylig ombygde boliger
-
førstegangssalg
Da kan du:
-
bruke Skatteetatens boligkalkulator
-
spørre megler direkte
Oppsummering
Debatten om skatt på bolig blir ofte kraftig hauset opp i media, gjerne med eiendomsbransjen som ivrig heiagjeng. I praksis gjelder dette langt færre enn overskriftene gir inntrykk av.
Det er klokt å være informert – men for de aller fleste boligkjøpere er formuesskatt ikke en avgjørende faktor.
Husk også:
Skatt er alltid personlig.
Jeg svarer gjerne på generelle spørsmål om modeller og system for beregninger, men gir aldri individuelle skatteråd – det blir fort både for komplisert og for personlig.
Lykke til med boligjakten !
Foto: www.friberg.no
Leave a Reply