Hjelp til boligkjøp?

Av: Dato: Rådgivning

Har du tenkt at du kunne ha trengt hjelp til boligkjøpet og lurer på hvor du kan få tak i det?

Her får du noen tips om hvor du bør søke hjelp😊

Bolighandelen i Norge er preget av høyt tempo og raske beslutninger.  Folk bruker ofte mindre tid på å undersøke boligen de skal kjøpe enn å kjøpe varer som krever langt mindre investeringer.

Som en dame med fransk opprinnelse uttrykker seg i en artikkel i VG:

Nordmenn bruker flere timer for å kjøpe langrennsski. De sjekker tre nettbutikker og forskjellige tilbud før de bestemmer seg for det beste skiparet, og billigste pris. Men når de er på visning, åpner de to skap og ser litt rundt boligen. De kan bestemme seg etter besøket, som varte i maks 30 minutter, for å ta opp et lån på flere millioner kroner fordelt over 25 år. Nordmenn bruker minst tre ganger mer tid på en budrunde enn på en boligvisning.

Les resten av de morsomme betraktningene om det underlige norske boligmarkedet her.

Går det galt, går det ofte veldig galt

Den knappe tidsbruken ved boligkjøp kan virke skjødesløst og lite gjennomtenkt.  Men det behøver ikke å bli så gærn`t.  Ofte går det bra.   Fordi vi tross alt har et regulert og ganske godt fungerende boligmarked hvor eiendomsmeglerne jobber etter strenge retningslinjer og tilsyn.

Dessuten hjelper den gode prisveksten vi har hatt på boliger til med å dekke over en del kjøpstabber.  For eksempel dårlig kvalitet som koster penger i ettertid, eller at du har betalt for høy pris.

Men – ganske ofte ender boligkjøpet med problemer og frustrasjoner.  Enten i form av reklamasjoner i ettertid, hele 1 av 4 saker ender i konflikt.  Eller at du rett og slett angrer på hele boligkjøpet!
Det kan koste deg dyrt både i penger og livskvalitet.

Og du vil du helt sikkert tenke at du skulle ha brukt lenger tid på boligkjøpet og undersøkt mer nøye.

Å gjøre om på et boligkjøp er ikke enkelt.  Les hva som må til her.

Kjøpers undersøkelsesplikt

Kjøper har en selvstendig undersøkelsesplikt, og når du ikke oppfyller denne vil du ofte sitte med skjegget i postkassa.  Du får rett og slett ikke medhold hvis du klager. Og du kan overse viktige ting ved boligen.  Som er nevnt i salgsprospektet men som du ikke har sett nærmere på.  Eller det er snirklete formulert av megler.

Les også:  Hva er kjøpers undersøkelsesplikt

Selv om boligsalget er tilrettelagt med flotte annonser, salgsprospekt, tilstandsrapporter og utfyllende informasjon, ofte i glanset innpakning, er det komplisert å avdekke alle forhold ved boligen.  Og visningen vil heller ikke gi deg all informasjon, særlig hvis du ikke er bygningskyndig.

Riktig markedspris

Når det kommer til prisen og budgivningen, er du som vanlig forbruker også ganske i det blå.  Du kan ha fulgt med på hva lignende boliger i området boligen du vil kjøpe har gått for og fått et visst inntrykk av prisnivået. Eller du vet ca. gjennomsnittspriser i området.  Dette er nyttig informasjon, men ikke nok til at du kan bedømme om du betaler for mye for boligen.  Særlig hvis du lar deg trekke med i en heftig budrunde.   Det er kun de profesjonelle aktørene som sitter på statistikk om hvert enkelt boligsalg og som vet hva som er riktig markedsverdi.

Undersøkelser har vist at 40% av de som kjøpte en mindre bolig i Oslo i 2016 når prisene nådde en topp, har solgt med tap senere.   Det har du kanskje ikke lyst til å oppleve?

Last ned mitt tipshefte om priser og budgivning og lær mer.

Vart du skræmt no?

Det er ikke meningen å skremme deg fra å kjøpe bolig.  Men det hele er faktisk ganske komplisert!
Jeg har holdt på med bolig 40 år og er fremdeles ikke utlært. Fremdeles får jeg spørsmål fra boligkjøpere som jeg må undersøke nærmere før jeg kan gi et riktig svar.  Boligkjøp berører juridiske problemstillinger (mange ulike lover spiller inn), er en av livets største investeringer og krever kjennskap til tekniske beskrivelser.  Så skal du i tillegg finne et HJEM som du kan trives i.

Jeg tenker at det å søke hjelp til boligkjøpet er ganske fornuftig, og da fortrinnsvis profesjonell hjelp.

Folk i Norge er over gjennomsnittet opptatt av boligkjøp.  Det er nok fordi 82% eier sin egen bolig og at de fleste av oss putter det meste av formuen vår i boligen.  Media er full av boligstoff, riktignok i høy grad “sitater” fra eiendomsmeglere eller deres organisasjoner.  Dermed er folk ganske opplyst om markedet.  Men de fleste får kun med seg biter av prosessen og henger seg opp i mer eller mindre lure triks for å kuppe budrunden eller få til et smart kjøp.  Derfor bør du tenke deg om før du legger vekt på  på mer eller mindre gode råd fra velmenende venner og bekjente.  Virkeligheten er sannsynligvis mer komplisert enn som så.

Hvor kan du få hjelp?

Den nærmeste til å hjelpe deg bør i utgangspunktet være megleren som selger boligen du skal kjøpe.  I henhold til Eiendomsmeglerloven skal megler ivareta begge parters interesser, det vil si både selger og kjøper.  Problemet er at han er betalt av selger for å oppnå høyest mulig pris.  Dermed føler kjøper seg ofte alene mot en profesjonell part, eiendomsmegleren, og ikke som en likestilt part i eiendomshandelen.  Undersøkelser har vist at over halvparten av oss anser megler som først og fremst å være selgers representant.

Mange får god hjelp av megler og gode svar på spørsmålene de stiller om boligen de vil kjøpe.  Mange meglere tilbyr også gratis hjelp med boligkjøpet dersom de øyner sjansen til å få salgsoppdraget på boligen som du eier.  Den kan du gjerne benytte deg av.  Men vær klar over at hjelpen vil være ganske så generell og bære preg av hastverk.  Meglerne lønnes nemlig etter provisjon av salg og kampen om salgsoppdragene er hard.  Da sier det seg selv at det blir liten tid til deg og din kjøpsprosess.  Meglere har også visse begrensninger når det gjelder å kunne være din partsrådgiver, da de er pliktig til å ta hensyn til både selger og kjøper i sin rolle som megler.

Unntaket er hvis du inngår et separat kjøpsoppdrag med en megler. Vi kan se tendenser til at noen meglere har begynt å ta slike selvstendige kjøpsoppdrag.  Det er veldig positivt og viser at bransjen begynner å ta kjøperne på alvor.

Uavhengig kjøpsrådgiver, noe for deg?

Da er jeg ved sakens kjerne og øyeblikket hvor jeg kan komme i fare for å bli beskyldt for å «be for min syke mor»😊

Søk hjelp hos en uavhengig kjøpsrådgiver som har tid til deg og ditt boligkjøp og som kan gi objektive råd.  

Dette er en lite utbredt tjeneste i Norge, men veldig vanlig i andre land.  For eksempel Danmark hvor eiendomsmegler ikke har lov til å hjelpe andre enn selgeren.  Helt naturlig sier de der, eiendomsmegler er jo betalt av selger!

Jeg startet opp for 5 år siden som boligkjøpsrådgiver under navnet Boligdama og har ikke angret ett sekund.  Nå har jeg hjulpet over 250 familier med å finne drømmeboligen.  Ikke en av dem har angret på boligkjøpet eller at de brukte noen kroner på profesjonell hjelp.  Jeg opplever også at folk jeg absolutt burde ha hjulpet kommer i ettertid for å få hjelp med problemer som kunne vært unngått.  Det gjør faktisk vondt langt inn i sjelen.  Sånn er det når man brenner for boligkjøperne!

 Les mer om hvordan du kan få hjelp av Boligdama her.

 

Vil du bli lære mer og bli rå på boligkjøp?

 

Følg meg på bloggen min og Facebook og Instagram.

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Er det egentlig mulig å komme inn på dagens boligmarked?

Av: Dato: Rådgivning

I 2020 ble det satt rekord i antall som kjøpte sin første bolig.  Dette må jo være en en veldig god nyhet og et tegn på at markedet fungerer som det skal?  Også for deg som er førstegangskjøper

Tja, kanskje….

I Norge er det et politisk mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.

Årsakene er åpenbare:

Når du kjøper din første bolig vil du sikre deg innpass i boligmarkedet.  Og opparbeide høyere egenkapital – vel og merke hvis du ikke kjøper til overpris! Du bort trygt og får muligheter til å bytte til en større bolig når behovet melder seg.

Med rekordlave rentekostnader er det blitt enda mer lønnsomt å eie fremfor å leie.
Les også:  Nå er det “dyrt” å leie bolig

Hvem er førstegangskjøperne?

Gjennomsnittsalderen for en førstegangskjøper er 28 år.  Ca halvparten får hjelp av foreldre eller annen familie til å finansiere boligkjøpet.

Vi må forutsette at foreldrehjelpen også har vært til stede i 2020.  Dermed har ulikheten mellom de som får hjelp og de som må klare seg alene fortsatt, eller i verste fall blitt forsterket.

 

Effekten av økte boligpriser

De lave rentene har  en viktig bieffekt, nemlig økte boligpriser. Det kreves stadig høyere egenkapital og høyere lån for å finansiere den første boligen.  Størst utslag har dette gitt i Oslo hvor prisene har økt med 15% de siste 12 måneder.

Oslo skiller seg også ut i statistikken for 2020, når det gjelder antall førstegangskjøpere.
Antall førstegangskjøpere har ikke økt her, men flatet ut.  Imidlertid har den økt i kommunene rundt Oslo.  Et klart tegn på at prisene  er blitt for høye i Oslo.

Og det viser kanskje også at at ressurssterke hovedstadforeldre ikke lenger klarer å matche finansieringsbehovet til sine håpefulle?

Jeg merker også en psykologisk effekt ved galopperende priser og ville budrunder;

Folk synes det rett og slett blir litt for risikofylt. Mange bekymrede foreldre og førstegangskjøpere har henvendt seg til meg med spørsmålet; tør vi egentlig å kjøpe nå?

Dette er en ganske sunn refleksjon:
Kjøper du for dyrt står du i fare for å tape egenkapital dersom prisene faller.  Statistikk viser at 40% av de som kjøpte i Oslo i 2016 når prisene hadde en veldig peak, har tapt ved senere salg.

Hjelp til boligkjøpet?  Les hva og hvorfor her

Boligprisene er det mest avgjørende 

Utviklingen i boligprisene vil i stor grad styre dine muligheter til å komme inn på boligmarkedet. Lave renter er viktig, men det hjelper ikke  hvis prisene blir for høye og du ikke klarer å finansiere kjøpet.

Ingenting vokser inn i himmelen, heller ikke boligprisene.  De fleste spår en normalisering utover året.

La oss håpe det ikke er for sent slik at du som er førstegangskjøper i realiteten nektes adgang til boligmarkedet i hovedstaden.

Vi får se hva som skjer utover våren. Forhåpentligvis flere boliger på markedet og mindre prispress.

For tiden jobber jeg med fire førstegangskjøpere.  Vi har bestemt oss for å prøve alle muligheter for at de skal bli boligeiere i løpet av våren.  Det skal vi klare!

Vil du lære mer og sjekke ut hva du kan gjøre? Last ned mitt tipshefte for førstegangskjøpere. 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Slik fikk han et nytt liv som 89 åring

Av: Dato: Kundehistorier

Aldri for sent å skifte bolig er mitt motto.  Her er en historie som beviser dette.

Thor bodde i en romslig leilighet i 3. etasje på Grünerløkka.   Her hadde han bodd i over 30 år.  Med interesse for litteratur, film og musikk hadde han samlet seg en stor samling av bøker, LP’er og DVD’er og en god del annet inventar.   Boligen var slitt og moden for oppussing.

Leiligheten var i 3 etasje og bygget manglet heis.  Med litt dårlige ben ble det strevsomt å komme seg ut av leiligheten, og han grudde seg ofte til den daglige turen til butikken.

Vi kom i kontakt via seniorsenteret Løkka+.  Etter kartlegging av hva slags bolig han ønsket seg, ble vi raskt enige om å samarbeide.  Siden han hverken bruker internett eller har mobiltelefon, måtte vi kommunisere via personlige møter og fast telefonen.

Hans ønske for ny bolig var en mindre, lettstelt, og ferdig oppusset bolig i samme bydel.  Med heis og universell tilgjengelighet.

Etter å ha ordnet med mellomfinansiering startet vi søket.  Et par måneder senere dukket det opp en romslig 2 roms leilighet i et nyere boligkompleks ved Alexander Kiellands plass.  Budrunden ble ganske heftig, men vi vant og leiligheten ble hans til litt over 5 mill.

Kontakt med salgsmegler var opprettet tidlig, det samme gjaldt flyttebyrå.  Da kjøpet var i boks, var det bare å trykke på de riktige knappene for å starte salget og den videre flytteprosess.

Hva tenker hovedpersonen selv om det å skifte bolig?

I starten føltes alt veldig kaotisk rent mentalt.  Det var så mye jeg følte jeg måtte huske på.  Jeg var også litt engstelig for det økonomiske, om salget av nåværende bolig ville dekke kjøpesummen på den nye og alle kostnader som fulgte med flyttingen.

Etter hvert forstod jeg at jeg kunne stole på hjelpen jeg fikk av Boligdama.  Både med selve kjøpet og styring av prosessen.  Og at jeg måtte ha tillit til at salgsmegler og flyttebyrået gjorde sine jobber.  Jeg fikk hele tiden god informasjon om hva som skulle skje slik at jeg klarte å ta fornuftige beslutninger.

 Pakkingen var et kapitel for seg, veldig mye bøker måtte bort, men heldigvis fikk jeg med meg de viktigste bøkene og ikke minst platesamlingen til ny bolig.  En veldig snill nabo, Gaute, hjalp meg fantastisk mye, både med ned og opp pakkingen i ny bolig og mange praktiske ting.

Det beste med å ha flyttet, er at bor i en bolig som er i god stand og som er lett å holde ren.  Med heis og tilgang til gateplan kommer jeg meg enkelt til butikken hver dag, uten å grue meg!   Ved å flytte fra større til mindre har jeg fått mye enklere tilværelse uten for mange ting.  Jeg gleder meg veldig til å bruke den fine balkongen når våren kommer.  Balkong er noe jeg ikke har hatt tilgang til tidligere. 

Siden jeg fremdeles bor i samme bydel, behøver jeg ikke å skifte hjemmehjelpere og kontaktpersoner.  Det føles veldig trygt.

Nå er salget av Thor sin gamle leilighet gjennomført.  Til rekordpris!  Det viste seg at mange ønsket seg et romslig oppussingsobjekt på Grünerløkka.  Ingen som helst grunn til å engste seg for økonomien fremover, snarere tvert imot.

Jeg gratulerer Thor med boligkjøpet.  Og er full av beundring over at han våget. Selv med god hjelp krever det mot og handlekraft å stå i en slik prosess i en alder av snart 89.

Lykke til videre Thor!   Vi holder kontakten😊

Har du også lyst til å planlegge for et enklere liv? 

Last ned mitt gratis tipshefte her

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Hvor mye bør du bruke på oppussingen?

Av: Dato: Rådgivning

En nylig undersøkelse viser at vi har pusset opp for veldig mange penger under Korona.  Dette er ikke noe nytt, nordmenn er verdensmestre i oppussing.  Men vi har gjort mer egeninnsats enn tidligere.

Det siste tror jeg er bra, særlig hvis det gjelder oppussing av boliger som er kjøpt det siste året.  Prisene har økt mye og budrundene har vært hete, i hele høst og så langt i 2021.  Dermed har folk betalt mye for å skaffe seg boligen.  I tillegg kommer omkostninger ved kjøpet og flyttekostnader.

Alt dette pluss kostnader til megler ved resalg skal tjenes inn når du skal selge boligen igjen.  De fleste ønsker seg gevinst ved salg, og førstegangskjøpere har et mål om å øke sin egenkapital når de selger sin første bolig.  Det er i det siste stilt spørsmålstegn ved om ikke noen vil komme til å selge med tap, alt dette tatt i betraktning.  Har du da en kostbar oppussing på toppen, som du også ønsker kompensert, kan det bli vanskelig å få igjen pengene du har lagt inn.

Mitt råd er derfor, med mindre du har kjøpt drømmeboligen som du tenker å bo i resten av livet.

  • Vær varsom med pengebruken når du pusser opp.
  • Vær flink til å prioritere.
  • Legg vekt på å legge pengene i ting som gir økt bokvalitet og varig merverdi.

Gode løsninger øker boligens verdi

De aller fleste klarer å sette opp en fornuftig prioriteringsliste når de skal pusse opp.

Men dersom du har kjøpt et større oppussingsprosjekt, eller du føler at det er vanskelig for deg å se potensialet i boligen på egen hånd, kan du vurdere om du skal bruke noen kroner på hjelp fra for eksempel en interiørarkitekt. Det å kontakte en spesialist på interiørløsninger forbinder nok mange med «jåleri» og høye kostnader. Men du vil erfare at faglig bistand og god planlegging gir deg optimale løsninger og gode besparelser senere.

Økt bokvalitet gir merverdi

De fleste av oss pusser opp fordi vi ønsker å få et fint og funksjonelt hjem med personlig preg. Dette bør absolutt være hovedmotivet, men det kan også være lurt å tenke over hva endringer og oppussing faktisk vil bety for verdien på boligen sett i forhold til investeringene du gjør. Erfaringsmessig vil smarte endringer som et ekstra rom, åpen kjøkkenløsning og bedre utnyttelse av areal gi boligen en høyere verdi. Det gjelder selvsagt også generelt godt vedlikehold og jevnlig overflatebehandling. Veldig dyre kjøkken- og innredningsløsninger vil man som regel ikke få igjen krone for krone.

Det lønner seg å tenke helhet

Dersom du skal utføre arbeidene selv vil kostnadene avhenge av hvilke materialer du bruker. Her henger pris ofte sammen med kvalitet, men det finnes mange gode produkter som ikke er i det dyreste segmentet.

Jeg er ingen innredningsekspert, men våger meg allikevel inn på noen enkle oppussingsråd basert på egen erfaring og hva jeg hører mine kunder er opptatt av når de skal kjøpe bolig:

– Tenk helhet og at ting skal flyte godt over i hverandre. For eksempel ved valg av gulvmateriale – unngå at gulvflaten blir som et «lappeteppe».

– Det finnes flere farger enn hvitt. Velg for eksempel en lys farge i stue og oppholdsrom og en annen farge, gjerne i samme fargetone på soverommene.  Eller frisk opp enkelte vegger med kontrastfarger.

– Tenk åpne, men samtidig praktiske løsninger. Det kan se veldig lekkert ut med soverom uten skap, men hvor skal da klærne henge?

– Prioriter de rommene som er mest viktig for deg. De fleste som kjøper ny bolig prioriterer oppussingen i følgende rekkefølge – stue, kjøkken, bad og soverom

Gjør mest mulig selv hvis du kan, eller bruk håndverkere du kan stole på

Dersom du velger å bruke – eller faktisk må bruke håndverkere, pass på at de har godkjennings- og ansvarsrett for arbeider der det kreves offentlige godkjenninger. Be om anbud og pris på forhånd og følg opp fremdriften. Sørg for å gi dem gode planer og klare beskjeder. Hjelp også gjerne til der du kan for eksempel med ryddig og tilrettelegging.

Ingen fasitsvar her altså.  Det er umulig å si hvor mye penger du skal bruke i kroner og øre.

Men om du er i tvil, ta gjerne kontakt med meg med spørsmål om hva som kan være lurt å gjøre.

Det har hendt, ved oppussingsobjekter, at jeg har estimert boligverdi for kjøpere med og uten oppussing.   Det har hjulpet dem til å ta fornuftige beslutninger, både før budgivning og ved planlegging av selve oppussingen.

Før du gir bud på et oppussingsobjekt, kan det være greit å få en sjekk på hva boligen ville verdt hvis den var i tipp topp stand.  Hvor mye penger du må legge inn og om budsjettet ditt strekker til.  Så slipper du å sitte igjen med et hus eller leilighet du ikke har råd til å pusse opp. Eller tap ved et eventuelt videresalg.

Vennlig hilsen
Boligdama

T: 950 37 330

trude@boligdama.no

 

Kommentarer (0)