Hvordan skape et hjem i en nybygd leilighet?

Av: Dato: Rådgivning

Veldig mange av de som kjøper leilighet i nybygg er godt voksne mennesker som vil bo mer sentralt. De velger gjerne et prosjekt i et såkalt knutepunkt med enkel tilgang til offentlig transport.  Ofte må de gå ned i m2 størrelse på boligen, og de flytter gjerne fra en enebolig de har eid i mange år. 

Bekymringen kan være, hvordan i all verden skaper jeg meg et hjem i en moderne leilighet?

Jeg råder mine kunder fra 55 år og oppover å tenke fremover når de skal kjøpe seg ny bolig.  Velg en bolig med såkalt universell tilgjengelighet, først og fremst heis, og tenk over muligheten for å benytte deg av kulturtilbud, handel og service.  Sentral beliggenhet i byen eller bygda være vil som regel være viktig, også friheten ved å ha enkel tilgang til offentlig kommunikasjon.

Dersom du skal få alt dette er en prosjektert eller relativt nybygd bolig som oftest løsningen.  Statistikken viser at rundt 50% av boliger av denne type blir solgt til godt voksne mennesker.  De har råd til det og dessuten tikker det inn mange bokser i forhold til hva de etterspør.

Les også:  Slik ble hun boligeier på 8 dager

Noen av mine kunder er engstelige for å se på denne type boliger.  De føler at boligene er kalde og upersonlige.  Og de er redd for å bo for tett på andre og engstelig for støy og larm. 

Kanskje kjenner du deg igjen i dette?

La meg ta det siste først.

Støyproblemer er svært lite utbredt i nyere leiligheter. Er det midt i byen eller på populære steder som for eksempel der jeg bor, Sørenga i Oslo, vil det være støy fra folkelivet utenfor.  Men ikke vær engstelig for støy fra naboleilighetene.  Det er veldig strenge støykrav i nyere boliger. Det skal mye til før du hører noe fra naboen.  Derfor –  på et rolig sted vil du garantert ikke oppleve støyproblemer. Også støy utenfra blir stengt ute når du har vinduene igjen.  I eldre gårder, med all sin sjarm og ynde, kan det derimot være svært lytt mellom etasjene.

For tett bebyggelse?

Dette er dessverre sant mange steder, særlig i Oslo og større byer.  Tomteprisene er så drøye at utbyggerne er nødt til å benytte seg av maks utnyttelsesgrad.  Her gjelder det å være skjønnsom ved utvelgelsen av den konkrete boligen.  Velg bolig med utsyn.  Det behøver ikke være panorama utsikt, men sørg for at du får noen hyggelige glimt ut av vinduene eller fra balkongen.  Er leiligheten lavere ned, ville jeg lagt vekt på nok lys, for eksempel ved å se etter hjørneleiligheter.

Så ikke la deg automatisk skremme av at boligene i et kompleks ser ut til å ligge tett på hverandre.  Let heller etter de rette åpningene!  Boligene er priset ulikt, spesielt i forhold til intern beliggenhet.  Og de med mest lys og utsyn er dyrest. Slik er markedet….

Derfor må du finne ut hva du kan leve med. Men ikke gi opp før du har undersøkt forholdene.

Så til det egentlige poenget med denne epistelen:

Hvordan kan jeg gjenskape det hyggelige hjemmet mitt i en bolig med bare lyse flater, et helt standard kjøkken, baderomskabin, betongtak med striper og standard parkett?

Skal vi være ærlige så har svært få nybygg prosjekter særlig høy standard.  Det ser temmelig likt ut overalt og utbyggerne sparer ofte inn på kvaliteten der de kan.

Men vær klar over at hvis du er tidlig inne på et prosjekt, har du rett til endringer og tilvalg.  Da kan du gjøre om romløsningen og velge andre materialer som gir det boligen en mer personlig stil.

Vi kjøpte i 2012 en bolig på Sørenga. 

Det var opprinnelig en 4-roms leilighet med stue og kjøkken i et langt smalt rom.  Dette synes vi ble vel trangt, og dessuten stengte det siste soverommet for gjennomgående lys i boligen.  Vi fjernet derfor dette soverommet, fikk flyttet kjøkkenet inn der hvor det skulle være soverom, åpnet opp og fikk en gjennomgående løsning med utsyn til begge sider.

Vipps ! –  der forsvant et soverom selvfølgelig. Men det var det verdt for å få gjennomlyset.

Vi har klart oss veldig greit med de to soverommene. Kombinert arbeids og gjesterom i det ene enden av leiligheten og vårt soverom med tilknyttet bad i den andre enden.

Et tips til gjesterommet:
Kjøp skapseng. Da slipper hele rommet å fylles opp av sengen og du får plass til hjemmekontor i tillegg.  Sengen dras ned når barnebarna skal sove over eller det kommer gjester.

Leiligheten vår var temmelig upersonlig i utgangspunktet. Vi bestemte oss for å spandere noen nye møbler som passet til den smale stuen.  Gode varige møbler, sannsynligvis de siste vi kjøper i livet:)  Spisebordet er det sentrale, her sitter vi bare vi to eller sammen med flere når vi har gjester.  Det fungerer like bra til begge formål.

Kjøkkenet ble litt lite med den nye løsningen.  Derfor har vi fått laget en liten ekstrabenk som slås opp og ned fra veggen når vi trenger ekstra benkeplass.

Vi bodde tidligere i et gammel trehus på Vålerenga.  Som vi rehabiliterte selv og eide i 30 år. Bevaringsverdig med bøtter av sjarm bare i “seg selv”.

Etter noen år i utlandet på 90 tallet, har vi samlet opp en del persiske tepper og håndlagde møbler.  Når vi fikk med oss disse samt all grafikken vi har samlet opp gjennom årene, var den nye leiligheten plutselig blitt VÅRT hjem.

Venner fortalte oss:

“Nå kjenner vi oss igjen.  Dette er dere.”

Det er du, din smak og dine ting som  skaper et hjem

Det jeg vil fortelle med dette er at det er fullt mulig å gjenskape den gode gamle atmosfæren selv i en noe tannløs nybygd bolig.  Men regn ikke med at du kan ha med deg alle møbler fra huset ditt!

I fjor gjorde vi en liten oppgradering og malte noen kontrastfarger på en del vegger. Det er jo plutselig blitt “in” å ha farger. Det har gjort leiligheten enda lunere.

Jeg skriver ikke dette for å fortelle hvor fint og flott vi har det, men for å si noe om at det er ikke selve leiligheten som skaper hjemmet, men deg selv,  dine ting og din smak.  Og det du bringer med deg inn i boligen.

Søk gjerne hjelp og planlegg nøye!

Hvis du tenker på å kjøpe en bolig som ikke er bygget enda hjelper jeg deg gjerne.

For eksempel med å se på muligheter og hjelpe deg overfor utbygger for å få tingene slik du vil ha dem.  Og ikke minst kvalitetssikre prospektet, om boligen og området blir slik de lover det skal bli.

Jeg har jobbet med prosjektutvikling i nyboligprosjekter og kan faget. I tillegg til at jeg har hjulpet ganske mange i målgruppen godt voksne med å kjøpe bolig de siste 6 årene.

Last også gjerne ned mitt gratis tipshefte “Skift bolig mens du kan”

Her får du tips til hvordan du kan planlegge for et nytt liv.

 

 

 

Kommentarer (2)

Hva gjør en boligkjøpsrådgiver. En prat med Boligdama.

Av: Dato: Rådgivning

I dag poster jeg et intervju som portalen Eiendomsguiden har publisert om det å være boligkjøpsrådgiver.

Hva innebærer det å ha en boligkjøpsrådgiver?

Som boligkjøpsrådgiver er jeg din partsrådgiver i bolighandelen og hjelper deg med å kjøpe riktig bolig til riktig pris.  Du kan få hjelp til hele prosessen fra kartlegging og søkefasen til innflytting i boligen, eller deler av denne.  Undersøkelser har vist at over halvparten oss mener at megler først og fremst er selgers representant.  Kjøper får veldig ofte alt for lite oppmerksomhet og hjelp.  Derfor startet jeg et konsept for boligkjøpsrådgivning i 2015.

Hva er en typisk kunde?

Den typiske kunde er vanskelig å peke ut.  Etter å ha hjulpet 300 familier av ulik type, er det vanskelig å peke ut en eller to grupper spesielt.
Men jeg kan nevne:

  • Førstegangskjøpere, ofte med lavt budsjett og noen tapte budrunder i sekken
  • Enslige eller folk som har fått endret sin livssituasjon og føler seg alene
  • 55+ som planlegger en endret bosituasjon og kan tenke seg å downsize
  • Engelsktalende eller utlendinger som ønsker å kjøpe seg bolig i Norge
  • Utenlandsboende som skal flytte hjem
  • Par eller gifte som kanskje er litt uenige om hva de vil kjøpe
  • Folk som vil investere i utleiebolig

Hva er det folk trenger hjelp med (eller har minst kunnskap om)?

De fleste velger komplett pakke med personlig rådgivning og er generelt usikre på hele kjøpsprosessen.  Men, det viser seg at det folk er mest usikker på er å vurdere boligens tilstand, tolke informasjonen i prospektet samt finne ut hva som er riktig pris. Selve budrunden er også ganske krevende for en del.

Hvilke oppgaver tar du deg av?

Jeg kan ta meg av ALT.  Holde folk i hånda eller bistå med deler av prosessen.  Det som er viktig for meg er at mine kunder ikke skal ha ett ubesvart spørsmål om boligen de vil kjøpe når de gir bud.  De skal vite hva de kjøper og være komfortabel med prisen de betaler.

Det er mange ting som henger sammen med det å kjøpe bolig. Og for de som ønsker det kan jeg ordne med flyttebyrå.  Jeg har også en flink håndverker jeg samarbeider med som har gjort mange store og små oppussinger for mine kunder.  Da får de både vite hva det koster å gjøre boligen i moderne stand FØR de gir bud samt gjennomført oppussingen etterpå.

De fleste kunder tar seg av budgivningen selv.  Da er jeg bakvakt på telefon og loser dem gjennom prosessen.  I noen tilfeller får jeg fullmakt og gjennomfører budrunden på deres vegne.

Hvordan endte du opp med å jobbe med dette?

I 2015 bestemte jeg meg for å starte opp med noe nytt hvor jeg kunne utnytte den brede kompetansen innen bolig til glede for boligkjøperne.  Jeg hadde hjulpet venner og familie gjennom årene og så hvor nyttig det var for kjøper å ha en profesjonell ved sin side.

Kjøper møter tross alt en profesjonell part, eiendomsmegleren i boligjakten.

Det er veldig vanlig i mange andre land at kjøper har en egen rådgiver.

I Danmark for eksempel, har Eiendomsmegler kun lov til å hjelpe selger. Kjøper må søke hjelp fra advokat eller kjøpsrådgiver.  I Norge skal Eiendomsmegler «dra omsorg for begge parters interesser».  Men etter hvert som det er blitt et veldig søkelys på å oppnå best mulig pris for boligen, har kjøpers behov kommet i bakgrunnen. Og siden selger betaler Eiendomsmegleren blir kjøper lett et «nummer i rekken» i salgsprosessen.

Det er helt forståelig å ønske seg høyest mulig pris når man skal selge, men som kjøper har du helt andre ønsker og behov. Dette behovet ønsker jeg å dekke gjennom min rådgivning.

Boligkjøp er ikke for amatører. Kunnskap er viktig. Og jeg brenner for å øke kjøpers kompetanse på boligmarkedet. Derfor har jeg etablert bloggen boligdama.no.

Jeg er stolt over at ingen av mine 300 kunder har funnet noen feil med boligen de har kjøpt. Og at de mener de har fått valuta for pengene.  I forhold til hva det koster å selge en bolig er en rådgivningspakke fra meg meget rimelig, både faktisk og i forhold til den store investeringen du gjør.

Løp og kjøp 😊

Kommentarer (0)

Derfor blir det tryggere å være boligkjøper fra 1.1.2022.

Av: Dato: Boligmarkedet

I 2019 ble det vedtatt en del endringer i Avhendingsloven som skal gjøre bolighandelen tryggere.   I påvente av forskrift  for tilstandsrapporter, som ble først ble ferdig nå i juni,  har det tatt sin tid å gjøre loven ferdig.  Men fra 1.1.2022 skjer det. Endringene i loven og forskriften trer i kraft!

Hva skjer – kort oppsummert

  • Forbehold om at boligen selges as is – som den fremstår på visning, utgår
  • Selgers plikt til å gi utfyllende og riktige opplysninger om eiendommen skjerpes
  • Du kan få erstatning for feil og mangler ned til kr 10.000, dersom det er påvist mangelfull eller feil informasjon om eiendommen.  Tidligere måtte mangelen være vesentlig(ca 5% av boligens verdi) for å få erstatning.  Dette vil føre til at selger vil bli mer opptatt av å gi riktige og utfyllende opplysninger Og sist men ikke minst  ta seg råd til å bestille en tilstandsrapport fra takstmann.
  • Det er utarbeidet en forskrift med minstekrav til hva takstmannen skal undersøke og ha med i tilstandsrapporten.  Denne pålegger mer detaljerte undersøkelser enn det som fremgår av dagens tilstandsrapporter
  • Kjøpers undersøkelsesplikt blir lovfestet

Det siste punktet gir deg som kjøper et skjerpet ansvar om å undersøke salgsmaterialet og spesielt tilstandsrapporten, samt eiendommen før du gir bud.  Egentlig er ikke dette nytt, kjøpers undersøkelsesplikt har vært der lenge.  Men en lovfesting setter et ekstra fokus på kjøpers ansvar.

Les også : Hva er kjøpers undersøkelselsplikt

Hvordan blir den nye forskriften om tilstandsrapporter ?

Les forskriften her.  

Forskriften gir en detaljert beskrivelse av hvordan viktige bygningsdeler skal undersøkes og omtales i tilstandsrapporten.  Det vil bli mer detaljerte og utfyllende rapporter av dette, som gir kjøper bedre informasjon og større trygghet.

Men, også mer som skal leses og tolkes:

Hva er viktige opplysninger, hva er ikke så viktig og hva må jeg være mest obs på.
Og hva betyr formuleringene egentlig ?

Alt dette vil fremdeles være vanskelig for folk flest.

Men, når det pålegges konkrete detaljerte undersøkelser, vil det vil ikke være så enkelt å pakke viktige risikoelementer inn i generelle formuleringer.

Og det er kjempebra:)

Blir det enklere  å være boligkjøper?

Formålet er først å fremst å gjøre bolighandelen tryggere.  Om det blir enklere gjenstår å se.

Det blir nok krevende å få med seg alt sammen.  Men klarer du å komme deg gjennom og forstå det som er skrevet, eller får hjelp til tolkningen,  vil du ha et langt bredere og bedre beslutningsgrunnlag før du gir bud.

En av mine oppgaver som boligkjøpsrådgiver er å hjelpe folk med å tolke salgsmaterialet med tilstandsrapporter og plukke ut det som medfører risiko og fremtidige kostnader på eiendommen.  Jeg regner med at dette fortsatt vil være etterspurt med de nye tilstandsrapportene …..

Vil du kunne stole på takstmannens kvalifikasjoner ?

Jeg ser at Eiendom Norge og NEF(Norsk Eiendomsmegler Forbund) mener at regjeringen ikke har gjort nok for å sikre kvalifikasjonskravene til Takseringsbransjen.

Profesjonskamp er noe som gjør meg ganske svett .  Og jeg tror at dette kanskje er litt storm i et vannglass.

Jeg tenker vel at detaljerte forskrifter om hva tilstandsrapporten skal inneholde vil sikre at det gjøres en ordentlig jobb av den bygningskyndige.

Dessuten er det salgsmegler som plukker ut takstmann til salgsoppdragene.  De vil vel, ut ifra egeninteresse og hensyn til sin oppdragsgiver, peke på sertifiserte og dyktige takstmenn som gjør en grundig og trygg jobb for selgerne deres.

Alt i alt har jeg tro på at disse lovendringene vil gjøre bolighandelen tryggere for deg som er kjøper.
Og – veldig gledelig at de endelig er satt en dato for ikrafttredelse!

 

Kommentarer (0)

Hvor kunne du tenke deg å kjøpe hytte?

Av: Dato: Rådgivning

Mange drømmer om å kjøpe hytte.  Som en følge av Korona har vi sett en rekordstor omsetning av hytter både på fjellet og ved sjøen.  Hele 8.900 fritidsboliger fikk nye eiere i 2020.

Hvor langt fra hjemmet kjøper de fleste hytte og hvem er den typiske hyttekjøperen?

Jeg har tilgang på Fakta om boligmarkedet fra Eiendomsverdi, Norges største boligdatabase.

De har systematisert statistikken og funnet noen interessante funn:

  • Majoriteten av de som kjøpte hytte i 2020 kjøpte den mindre enn 100 km hjemmefra
  • Hver tiende hyttekjøper har sitt feriested i hjemkommunen sin
  • Det er først og fremst i kommunene langs kysten at folk kjøper hytte i egen kommune
  • Majoriteten av hyttekjøperne i 2020 var fra 40 – 55 år, gjennomsnittsalderen var 50 år

Er du fra Oslo blir du kanskje overrasket over at de fleste har hytta så nærme hjemmet eller til og med i samme kommune.  Vi tenker vel nok at folk har hytter litt langt unna i de populære hyttekommunene på fjellet eller ved sjøen.

Nei hyttelivet er nok mer mangfoldig!

Mitt hytteliv

Min drømmehytte er snaue 6 mil fra leiligheten min.  50 minutter kjøretur fra Oslo på Jeløya ved Moss.  Dette var ikke et område vi i utgangspunktet hadde tenkt på når det gjaldt hyttekjøp. Men heldigvis snublet vi over hytta sensommeren 2016.  Og investeringen har vist seg å være helt suveren med hensyn til økt livskvalitet. Både for oss og resten av familien med barn og barnebarn.

Og for alle venner som enkelt kan besøke oss, for hele helgen eller bare en kveld og bli over til dagen etter.  Det var en enkel hytte, men med påbygg og masse egeninnsats både i hytta og på tomten, er det blitt et kjempetrivelig sted med plass til mange.

Sitter på hytta og skriver, med åpen dør mot terrassen og hører fuglesangen utenfor.  Herlig !

I morgen må jeg til Oslo på en visning Da er det bare å sette seg i bilen og kjøre innover.  Eller ta toget om jeg vil.  Og dra tilbake til hytta hvis været er fint.

Jeg kommer opprinnelig fra Risør.  Der har de fleste hytte i egen kommune.  Tidligere synes jeg det hørtes veldig kjedelig ut, men har endret mening.

Hvorfor kaste bort verdifull fritid på bilkø og reisetid. Og være nesten hjemme men allikevel i helt andre omgivelser…

Vil hyttekjøperne trives med hyttelivet?

Det blir spennende å se om alle de som har kjøpt hytte i 2020 vil være fornøyd med hyttelivet, eller om vi vi se at det legges ut mange hytter for salg om et år eller to.  Det er dyrt å eie hytte, i alle fall hvis den ikke brukes flittig.  Prisen pr døgn du bruker den kan lett bli ganske høy.  Så, det er lurt å tenke over om det er dette du vil, dersom du tenker på å kjøpe deg hytte.

Vil du diskutere hyttekjøpet ditt med meg, ha noen gode råd eller hjelp til å vurdere en bestemt hytte, er du velkommen til å ta kontakt.  Selv om jeg har bistått mest med kjøp av bolig har det også vært noen hyttekjøpere innom min rådgivningstjeneste.

Ha en fin forsommer – med eller uten hytte.

 

 

 

Kommentarer (2)