Du MÅ ikke flytte i leilighet når du blir eldre

Av: Dato: Rådgivning

Forleden dag holdt jeg et lite innlegg om eldres bosituasjon. Etterpå kom en mann bort til meg og fortalte at han hadde inntrykk av at eldre nærmest ble presset av omgivelsene til å flytte fra huset sitt og over i leilighet.  Har han et poeng og i tilfelle, hva kan gjøres?

Å flytte til en moderne lettstelt leilighet med heis og god tilgjengelighet vil i mange tilfelle være en veldig god løsning med tanke på å kunne bo hjemme og klare seg selv lengst mulig.  Alle fysiske forutsetninger for å kunne bo godt vil være til stede, men det er viktig også å tenke over trivselsfaktoren og psykisk velvære.  Det er også en stor del av det å leve et godt liv.

Å beholde et hus krever ressurser og gode forberedelser

Du som sitter på ressurser i form av egen bolig skal huske på at det er du selv og ingen andre som skal bestemme hvor du vil bo.  Om alle andre i din familie og omgangskrets sier at du bør kvitte deg med huset og flytte i leilighet,  behøver du ikke gjøre det dersom du synes det blir helt feil for deg.

Les også:                  Tør du ta steget og flytte til leilighet?

Men du bør så tidlig som mulig tenke over hvordan huset ditt fungerer i dag og hvordan det vil fungere dersom du får helseproblemer eller blir bevegelseshemmet.

Du bør stille deg selv følgende spørsmål:

  • Er det mulig, innenfor rammen av midler du kan skaffe til rådighet, å få tilpasset boligen slik at du har alle vitale funksjoner på ett plan?
  • Med vitale funksjoner som bør ligge i samme etasje menes oppholdsrom, kjøkken, bad og wc.
  • Er badet stort nok til å montere hjelpemidler som håndtak og dusjsete dersom dette skulle bli nødvendig?
  • Kan det etableres terskelfri adkomst mellom rommene i boligen?
  • Er det mulig å etablere trappefri adkomst til boligen slik at du kommer deg ut?
  • Hvordan er forholdene på uteplass og hage i forhold til å nyte gode sommerdager?
  • Hvordan er vedlikeholdsbehovet i årene fremover og har du råd til å leie inn håndverkere og malere dersom det blir nødvendig?
  • Hva med snømåking og den daglige driften av eiendommen – har du noen til å hjelpe deg eller råd til å leie inn hjelp til dette?
  • Hvor stor del av boligen vil du eller dere egentlig bruke når dere drar på åra?
    Kan det muligens etableres en utleieenhet som sikrer inntekter til driften og vedlikeholdet av eiendommen?

Eksempel på plantegning med alle nødvendige fasiliteter på hovedplanet

Alle forutsetningene i spørsmålsrekken over behøver ikke å oppfylles selv om du velger å beholde huset.  Men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke problemer som kan oppstå og hvorfor du velger som du gjør.

Les også:        Seniorer kan også kjøpe enebolig

Stol på egne beslutninger

Stol på deg selv og dine egne vurderinger og prøv så godt som mulig å stå på egne ben.  Prøv å unngå uavklarte forventninger til hvor mye barn og annen familie vil hjelpe deg med vedlikehold og praktiske oppgaver.  Intensjonen i forhold til å hjelpe med å holde barndomshjemmet i stand kan være til stede , men blir ikke alltid oppfylt i praksis.

Mitt hovedmotiv for å engasjere seg i eldres bosituasjon er at jeg ser at de fleste  sitter på ressurser i egen bolig som kan utnyttes for å leve et godt liv i alderdommen.  Med litt hjelp er det mulig å skape riktige vilkår for et godt liv.  Men det skorter ofte på planlegging og evne og vilje til å se fremover.  Dermed kommer mange «bakpå» og innser for sent at de burde ha gjort noe med egen bolig eller flyttet for lenge siden.  Det er aldri for sent å gjøre noe med situasjonen, men jo eldre man blir jo tyngre blir det.

Håper disse tipsene kan hjelpe deg til å se fremover, enten du planlegger å bo i boligen du har nå eller ønsker å flytte til noe annet.

Vennlig hilsen
Boligdama
Trude Larsen
T: 950 37 330

 

Derfor trengs det bedre info om boligens tilstand

Av: Dato: Boligmarkedet

Det siste året har vi sett forbedringer i beskrivelsen av boligens tilstand ved salg, først og fremst fordi de fleste eiendommer har en teknisk tilstandsrapport som en del av prospektet.  I undersøkelser oppgir et flertall av boligkjøpere at de leser denne grundig, men de oppgir samtidig at de savner bedre beskrivelser av boligens tilstand i salgsoppgaven.

Dette kan tyde på at kjøperne ikke får det overblikket de ønsker seg gjennom gjeldende system og regelverk og at mange gjennomfører boligkjøp uten å være trygge på tilstanden til boligen de kjøper. Isteden ender mange boligkjøp i klager og konflikt etter gjennomført kjøp.

Forbedringer på gang

Myndighetene og mange interesseorganisasjoner er heldigvis også opptatt av dette og ønsker seg forbedringer.  Det er nå etter 9 år i skuffen, børstet støv av  NOU 2009: 6 om bruk av tilstandsrapporter og trygg bolighandel.  Nye forslag har nylig vært ute til høring.

Huseiernes landsforbund, Forbrukerrådet, Norges Takseringsforbund, NITO Takst og Norges Eiendomsmeglerforbund har gitt en felles høringsuttalelse til Justisdepartementet.

Her er det spesielt tre ting som går på å forbedre kjøpers mulighet til å sette seg inn i boligens tilstand og forbedring av innholdet i tilstandsrapportene.

Offentlig godkjent tilstandsrapport 

En offentlig godkjent standard tilstandsrapport vil sikre at alle viktige opplysninger er med og at rapportene blir enklere å forstå.  Når det gjelder spørsmål om tilstandsrapporten skal være obligatorisk eller ikke, går høringspartnerne ikke inn for å gjøre dem obligatoriske for alle salg og foreslår heller insentiver for at flest mulig skal velge å bestille en slik rapport.
Jeg vil stille spørsmål ved om slike insentiver vil virke overfor en selger som er opptatt av at salget skal være “billigst mulig”.  Det kan se ut som om slike hensyn ligger bak valget om ikke å gå inn for obligatoriske rapporter.

Autorisasjonsordning for takstmenn.


Tilbydere av tekniske tilstandsrapporter må være autorisert og oppfylle offentlige krav til utdanning og ansvar.  Derfor foreslås å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn.

Bedre tid etter visning


Høringspartnerne foreslår at det stilles krav til at fullstendig salgsinformasjon og teknisk  tilstandsrapport skal være helt åpent direkte tilgjengelig gjennom de vanlige markedskanalene  samtidig som boligen legges ut på markedsportaler, og at korteste akseptfrist er 12:00 andre dag etter visning.

En utvidelse på en dag til å sette seg inn i salgsmaterialet og tilstandsrapporten etter visning er ikke akkurat et revolusjonerende forslag, men det gir i alle fall kjøper litt bedre tid til å sette seg inn i tilstanden eller søke faglig bistand.

Fremdeles fort men kanskje ikke så gæli?

Forslagene til endringer bærer preg av at vi i Norge har et system hvor hensynet til rask avklaring og salg for selger ønskes prioritert. I tillegg skal det helst ikke koste så mye å selge en eiendom.  I andre land kan et boligsalg ta flere uker før salget er endelig avklart og kjøpere får lang tid til å undersøke eiendommen før de er bundet.  Dit kommer vi aldri og disse systemene har sikkert også sine negative sider.

Men la oss håpe at de foreslåtte tiltak sammen med en revisjon av avhendingsloven vil føre til forbedringer, styrker kjøpers stilling og demper konfliktnivået.  Det gjenstår se hva politikerne bestemmer seg for.

Akkurat nå sitter vi og vurderer en større enebolig uten tekniske tilstandsrapport, kun en gammeldags takst.  Det oppleves mangelfullt både for oss som boligkjøpsrådgivere og vår kunde.  Det kan hende at saken ender i kjøp på tross av dette.  Samtidig legger denne mangelen en betydelig demper på kjøpslysten.  Kanskje velger kjøper å engasjere en egen taktsmann, noe som i utgangspunktet burde ha vært unødvendig.

 

 

Derfor må dagens seniorer klare seg selv

Av: Dato: Rådgivning

Overskriften høres kanskje litt brutal ut med tanke på at de fleste som er oppe i årene har ytet en innsats i samfunnet gjennom livet.  Derfor må vi kunne forvente å få hjelp når vi trenger det, for eksempel hvis boforholdene ikke stemmer med helsetilstanden. Men hvordan er det egentlig i det virkelige liv?

Trangt nåløye

Så langt jeg har satt meg inn i forholdene og har erfart gjennom å arbeide med mine kunder som er et stykke over middagshøyden,  er det et forholdsvis trangt nåløye i forhold til å få tildelt en omsorgs- eller tilrettelagt bolig gjennom kommunen.   Slike boliger er et knapphetsgode. Ved tildeling av omsorgsbolig ser man blant annet på helsetilstanden, som må være ganske redusert, og den eldres behov for trygghet samt hvilket nettverk den enkelte har.  Og kun de som trenger det aller mest får sjansen til å flytte til en slik bolig.

Hjelp i eget hjem

Eldrepolitikken er i stor grad lagt opp til at folk skal bo lengst mulig i sitt eget hjem og være i stand til å motta hjelp der i form av hjemmebaserte tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie.  Og da må hjemmet være tilpasset for dette!  Bor du i en bolig som på sikt vil være vanskelig å håndtere dersom du får helseutfordringer er eneste mulighet å ta i bruk egne ressurser for å  flytte til en mer aldersvennlig bolig.  Det vil si selge den boligen du har og bytte i en som passer bedre.

Alternativt gjøre tilpasninger i boligen du har.  Som regel vil du måtte finansiere slike endringer selv, med mindre du venter til du virkelig trenger det og kan få innvilget en del støtte til hjelpemidler.  Men hjelpemidler endrer ikke boligens plan- og trappeløsning for eksempel, derfor må du selv tenke fremover for eksempel i forbindelse med oppussing.

Alt for mange skyver på disse tingene helt til de begynner å skrante og endelig innser at noe må gjøres.  Da er det stor sjanse for at du oppdager at de ikke oppfyller kriteriene for bistand fra kommunen og må stå på egne ben. Og jo eldre du er, jo tyngre blir det.

Eier du en bolig har du ressurser

Det er tungt å endre bosituasjonen etter mange år og kanskje også skuffende å ikke få hjelp fra det offentlige.  Men er du i samme situasjon som 77% av befolkningen i Norge og eier din egen bolig.  sitter du på verdier som kan omsettes i en ny og egnet bolig.  Det er vel egentlig en befriende tanke?

Les også:                       Skift bolig mens du kan

Og med litt hjelp fra en god boligkjøpsrådgiver og en salgsmegler vil du raskt kunne komme i mål med både kjøp og salg av bolig.

Mitt mantra er å begynne å tenke på disse problemstillingene så tidlig som mulig, før alderdommen melder seg.  Bevisste holdninger utgjør halve jobben, og jo tidligere du har tilegnet deg disse, jo bedre.

Så sett deg ned og tenk litt framover.  Og trenger du hjelp til noe eller har spørsmål, er du velkommen til å ta kontakt.

Les også:                          Tør du ta steget og flytte til leilighet?

 

Derfor er motbud aktuelt i dagens boligmarked

Av: Dato: Rådgivning

I disse tider som må betegnes som kjøpers marked, vil selger ofte gi deg som kjøper et motbud for å komme i havn med salget.  Hva innebærer dette og hva er lurt å gjøre i en slik situasjon?

Bindende tilbud

Bruk av motbud oppstår i slutten av en budrunde.  Selger er ikke fornøyd med størrelsen på budet ditt og prøver å legge frem et motbud  håp om å få opp prisen.  Når han gir motbud avslår han ditt opprinnelige bud og du er ikke lenger bundet av dette.  Samtidig gir han deg et bindende pristilbud. Du får som regel en viss tid til å si ja eller nei til motbudet.  Ingen andre kan by over motbudet frem til fristen løper ut.  Svarer du ja er boligen din, svarer du nei står selger fritt til å forlange hvilken pris han vil i den videre prosessen.

Dersom du synes motbudet er for høyt står du fritt til å foreslå en lavere pris.  Dette er å anse som et nytt bud fra deg som du er bundet av og som selger står fritt til å akseptere eller avslå.

Møtes ofte på halvveien

Når markedet er litt tregt og det kanskje bare er en budgiver slik som nå, opplever vi ofte at selger og kjøper møtes på halvveien.  Etter at selger har mottatt bud fra kjøper, fremsetter han et motbud som i han i utgangspunktet sier er det laveste han vil selge for. Kjøper synes dette  er for høyt og gir et nytt bud noe under motbudet.  Det kan bli en psykologisk tautrekking der begge parter ønsker å “få noe igjen”.

Når du skal vurdere om du vil akseptere et motbud er det viktig å ta stilling til om motbudet er fornuftig i forhold til antatt markedsverdi på boligen, og ikke bare se på hvor mye du får “prutet” det ned.  Selgere og meglere opptrer forskjellig, noen gir gode motbud som er verdt å akseptere, andre er mer steile og har litt for høye prisforventninger.  Det kommer også an på hvor stor lyst du har på den aktuelle boligen og om du ønsker at den ikke skal gå fra deg.  Som kjøpsrådgivere er vi opptatt av å se på alle faktorer samlet når vi bistår i budforhandlinger.  Det gir alltid de beste resultater.

Les også:               Hva forteller prisantydningen deg?