Bruk dine boligressurser for å få et godt liv

Av: Dato: Uncategorized

Jeg har i tidligere blogginnlegg oppfordret til å «skifte bolig mens man kan» slik at du er i stand til å leve så lenge som mulig i egen bolig.  Dette står jeg fast ved, men det er aldri for sent å skifte bolig selv om du er blitt over 70.

Tenk fremover uansett alder

I de siste ukene har vi fått noen kunder som er godt over 70 år og som ønsker å skifte bolig.  Årsaken er at de vil ha et  enklere liv og en bolig som er lett å vedlikeholde og bevege se rundt i.  De ønsker å ha en bolig som de vet at de ta imot hjelp i enten det er av praktisk eller helsemessig karakter.
Det er en meget klok tanke da vi vet at fremtidens eldreomsorg er basert på at flest mulig skal kunne ta imot hjelpen de trenger der de bor.  I dette ligger et ønske fra offentlige myndigheter om at folk skal bruke pengene de har i boligene sine til å legge til rette for dette.

Vi har også fått igang et samarbeid med et seniorsenter hvor brukerne deres kan ta kontakt med oss for råd om bytte av og tilpasning til ny bolig.  De ønsker å slippe å bekymre seg for trapper, kostnadene ved oppvarming og vedlikehold, hagen eller mangelen på servicetilbud.   Med andre ord føle en trygghet i forhold til fremtiden.  Dette vil vi veldig gjerne hjelpe dem med og vi skynder oss langsomt mot målet slik at vi vet at de er med på prosessen og kan ta selvstendige valg underveis.

Har du en bolig har du også ressurser

Når du hører at det forventes at eldre skaffer seg egnede boliger for alderdommen tenker du kanskje at det er et urimelig krav.  Hvorfor skal vi ikke få lov til å bo i den boligen vi er blitt så glad helt til slutten og motta all den hjelpen vi trenger og få tilpasset boligen uansett?  Det er kanskje en måte å se det på men realistisk sett vil ikke samfunnets ressurser være tilstrekkelige til å imøtekomme alle disse behovene.

Da vil løsningen være å ta i bruk egne ressurser i form av den boligformuen du sitter på.

Hva er din nåværende bolig verdt?

Hva slags bolig kan den byttes inn i og hvor kan jeg kjøpe meg en ny bolig?

Finner du ut dette vil du være like lettet som en våre nåværende eldre kunder som vi hjelper med boligjakten.  Hun vet nå at hun ikke trenger å være avhengig av noen bortsett fra litt hjelp i boligkjøpsprosessen.  Ved hjelp av sin oppsparte boligkapital kan hun kjøpe seg en bolig som gir henne et enklere liv og nye muligheter.

Dersom du lurer på hvordan du kan ta i bruk dine boligressurser for å sikre din fremtidige livskvalitet er det bare å ta kontakt.

Hilsen
Boligdama
Trude Larsen
T: 950 37 330 – epost: trude.larsen@boligkjopsradgiver.no

Kommentarer (0)

Slik er reglene for utleie i borettslag

Av: Dato: Uncategorized

Investorer som kjøper bolig for å leie ut, kjøper ikke borettslags- eller andelsleligheter. Det er fordi det kreves ett års botid før du kan leie ut.  Deretter kan du leie ut i tre år uten styrets samtykke.  Men hva gjør du hvis du ikke er investor, men vanlig kjøper eller beboer som ikke kan bo i boligen det påkrevede første året, og trenger å være borte fra boligen en stund?

Må den stå tom?

Ingen regel uten unntak

Nylig hadde vi en kunde som jobbet i utenrikstjenesten, og som ønsket å kjøpe en bolig som stod klar når hun flytter hjem om et par års tid. Området hun søkte i, hadde mange borettslagsboliger, og det ville være svært begrensende å bare søke etter selveierboliger.

Da er det godt å vite at det finnes unntaksbestemmelser:

Borettsloven § 5-6 (1)2 gir styret mulighet til å tillate utleie uten opptjent botid dersom andelseier har en “særlig grunn”.

Dette kan være som følge av arbeid,utdanning,militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner.

Dermed kunne vi søke etter både andels og selveierboliger for vår kunde.

Ironisk nok endte hun opp med en selveierbolig, så unntaksbestemmelsen  måtte ikke benyttes denne gang.

Styret bestemmer

Dersom du skulle komme i en slik situasjon, enten som kjøper eller andelseier som trenger å leie ut mer enn 3 år av gangen, må du vite at styret skal gi sin godkjenning og vurdere om den særskilte grunnen er “innafor” eller tungtveiende nok. Det er altså ingen automatikk.

Fra tidligere sak med kunde har jeg oppdaget at mange styrer ikke kjenner til unntakene, og det kan være vanskelig å få en godkjenning i den korte tiden før en budrunde.

Så det er en risiko man må ta. Men er grunnen tungveiende nok, er du rimelig sikker på å få det godkjent i ettertid. Styret må nemlig  ha saklig grunn for å nekte.

Ja takk begge deler

Jeg synes hovedregelen om ett års botid før utleie, er god fordi den hindrer at investorer kjøper opp borettslagsboliger for utleie.  Det er bra for bomiljøet at antall utleieboliger ikke blir for mange. Og det ligger i borettslagsmodellen at folk skal eie eiendommen sammen for å bo der selv.

Men unntaksbestemmelsen er også bra slik at borettslagsboliger også kan kjøpes av  folk som på sikt vil bo i boligen, men som av særlige grunner ikke kan bo der hele tiden.

I dagens boligmarked er det  viktig for kjøperne å ha så stort handlings og mulighetsområde som mulig.

 

Kommentarer (0)

Fant drømmeleiligheten på beste Frogner

Av: Dato: Uncategorized

Da pensjonistparet Sissel Ledang og Finn Hall-Torgersen ønsket seg tilbake til sine røtter i hovedstaden hadde de hverken kunnskap og anledning til å starte boligjakten. Med bistand fra Boligkjøpsmegling kjøpte de et oppussingsobjekt som ble gjort i stand mai 2015.

Etter 30 år i Kristiansand ville Sissel og Finn ville flytte tilbake til Oslo. Til både barn og barnebarn. Men det modne ekteparet hadde en stor utfordring. Det var vanskelig å holde i et boligprosjekt når de bodde mange mil unna. Leilighetene på markedet i hovedstaden gikk fort unna, og med adresse på Sørlandet var det vanskelig å få med seg visninger mange mil unna. De manglet også lokalkunnskap. Særlig på grunn av at det var tre tiår siden de selv bodde i Oslo.

– Vi tenkte: Hvordan skal vi greie å finne bolig i Oslo. De går jo unna som hakka møkk. Vi må jo være der! Med hjelp av Trude og Boligkjøpsmegling fant vi denne leiligheten på Frogner, og hun dro til leiligheten for å se. Den hadde et stort oppussingsbehov, men veldig potensiale, forteller Sissel.

– Trude var en kjempe ressurs, særlig i forhold til eiendomsmegleren og budgivning. Tilslutt fikk vi forhandlet frem leiligheten til en god pris vi kunne leve med, sier hun.

SisselogFinn-insta

 

Kommentarer (0)

Hva er den egentlige prisen på boligen?

Av: Dato: Uncategorized

Alle har ikke fått med seg at fellesgjeld skal plusses på prisantydningen for å finne den totale prisen på en bolig.  Kanskje ikke så rart når det markedsføres ulikt?

Fakta
Fellesgjeld for en bolig oppstår når boligselskapet, tar opp et lån og fordeler dette ut på boligene i selskapet etter en bestemt fordelingsnøkkel.  Renter og avdrag på denne gjelden betales gjennom felleskostnadene.  Når du kjøper en bolig med fellesgjeld betaler du en salgssum, men du overtar også boligens andel av fellesgjelden. Dermed blir den totale prisen du betaler salgssum + fellesgjeld.   En bank som gir deg en låneramme vil alltid regne inn fellesgjelden i lånerammen. Du kan derfor ikke gi bud på boliger hvis prisantydning OG fellesgjeld overstiger den totale lånerammen, selv om selve prisantydningen er lavere.

For eksempel:
Du  har fått et finansieringsbevis fra din bank hvor det står:
Samlet lånesum eller samlet kjøpesum  kr 3.500.000, egenkapital kr 800.000 og langsiktig finansiering kr 2.700.000. Når du skal undersøke hvor mye du kan betale må du regne inn eventuell fellesgjeld og ta utgangspunkt i totalprisen for boligen. I dette tilfellet, hvis fellesgjelden er kr 500.000 kan du kun by opp til kr 3.000.000.

Markedsføring og angivelse av total pris
For at kjøper skal forstå hva den totale prisen er har “Bransjenormen for markedsføring av boliger” en regel om at prisen på en bolig alltid skal settes opp på følgende måte:
Prisantydning
Andel fellesgjeld
Totalpris

Dessverre syndes det en del mot dette i dagens boligannonser.  Prisantydning og fellesgjeld er med som to separate opplysninger, men totalpris mangler.   Hva grunnen til dette er kan det bare spekuleres i. Men jeg håper meglerne kan skjerpe seg slik at misforståelser unngås og forbrukerne får de opplysningene de har krav på.

 

Kommentarer (0)