Har vi riktig boligmasse for å møte aldersbølgen?

Av: Dato: Boligmarkedet

Som boligkjøpsrådgiver bistår jeg ofte godt voksne som ønsker å bytte bolig for å være rustet for alderdommen.  Vi kommer i mål med boligkjøpet, men veien kan være litt kronglete.  Rett og slett fordi så veldig mye av boligmassen ikke er egnet for hverken eldre eller mennesker med spesielle behov.

Krav om universell tilgjengelighet og snusirkel på bad er noe som er innført de siste par tiår.  I tillegg har de fleste fleretasjes nybygg installert heis.  Før det var det, som nå, viktig å tenke kostnader når man bygde boliger.  Derfor ble det valgt å bygge blokker på maks 4 etasjer eller Selvaag modellen med skråtomter og maks 4 etasjer “oppe og nede”.  Siden dette skjedde i takt med storstilt boligbygging sitter vi igjen med en stor boligmasse uten heis, små bad og lite universell tilgjengelighet.

Kartet stemmer ikke med terrenget

Dette er helt greit for yngre mennesker, barnefamilier og middelaldrende.  Men når vi lever stadig lengre og offisiell politikk er at folk skal bo hjemme lengst mulig, er min påstand at kartet ikke stemmer  med terrenget.  Dersom du ønsker en bolig i et bygg med heis, terskelfritt og  kort vei til servicefunksjoner, må du flytte til en nyere bolig, ofte i område rundt nye servicesentre og kollektivknutepunkter.  Disse boligene er dyrere enn de som ble bygget fra 50 tallet og utover.  Det kan derfor bli en stor økonomisk utfordring for mange å kjøpe en hensiktsmessig bolig å bli gammel i.  Dette gjelder både i sentrale og mer landlige strøk.  Utenfor de store byene er utfordringen at du får mindre betalt for eneboligen enn det du må ut med for en moderne bolig i sentrum av bygda.   Valget blir da, hvis mulig, å ta opp et lån eller bli boende.

Les også:   Derfor må dagens seniorer klare seg selv

En mulighet for å møte eldrebølgen kan være å tilpasse eksisterende boligmasse, for eksempel ved hjelp av trappeheiser.  Mange eldre forteller meg at de har tatt opp dette med sitt sameie eller borettslag.  De møter ofte motstand og det er vanskelig å få godkjent endringen.  I tillegg kommer utfordringen med å få støtte til tiltaket fra kommunen.

Det finnes mange veier til målet, selv når det er humper på veien.  Veldig mange godt voksne, særlig de som sitter på en høy boligverdi, klarer å forberede og tilpasse seg en hjemmeboende alderdom på en god måte.  De trenger kanskje bare litt hjelp og motivasjon.

Ved siden av det økonomiske aspektet er det å forlate et trygt og godt nærmiljø veldig skremmende for mange.

Fortidens “synder” innhenter oss

Hva hvis politikere og byggherrer hadde tenkt litt lenger frem da de etablerte boligområder på 50- tallet utover og for eksempel etablerte heis i alle flerfamiliehus?  Da kunne flere blitt boende og sluppet å bekymre seg for alderdommen.

Samtidig lurer jeg på: 

Har vi tenkt nok over politikken med at folk skal bo hjemme hjemme lengst mulig og få levert hjemmebaserte tjenester?  Er dette tilstrekkelig avstemt med hvordan folk bor?

 

 

 

 

 

Kommentarer (0)

Et bedre liv for eldre. Bydel Alna viser vei

Av: Dato: Boligmarkedet

Nok en gang fikk jeg anledning til å snakke med mange seniorer om deres boligsituasjon.  Anledningen var Inspirasjonsmesse i Furuset Forum 7. november hvor temaene helse, fritid, økonomi, bolig og mat og drikke stod på menyen.  Det ble 5 innholdsrike timer som hovedarrangør Alna Bydel og medarrangører har grunn til å være stolt av.

Alt henger sammen med alt

Messen hadde en fin blanding av offentlige og private aktører og mangfoldet av utstillere ga et godt bilde på at alt henger sammen når vi skal bli inspirert til å leve et så godt liv som mulig selv i alderdommen.  Og at folk er forskjellige.  For noen er trygghet viktigst, for andre kan nye utfordringer være tingen som forlenger livet og atter andre kan være på jakt etter nye sosiale møteplasser.  Men alle vil gjerne ha en god bolig, derfor er det en takknemlig oppgave å være “Boligdama” på en slik messe.  Alltid noe å snakke om.

Samhandling 

Det som også er veldig fint er det gode samarbeidet mellom kommunale og private tiltak som bydel Alna og en god del andre bydeler nå legger opp til.  Ved å utfylle hverandre skapes god sosial innovasjon til glede for befolkningen.  Mitt mål er å inspirere og hjelpe folk til å skaffe seg en egnet bolig for alderdommen ved at de tar i bruk de ressursene de sitter på i egen bolig.  Derfor er jeg takknemlig for å bli invitert til de gode møtestedene.

Sunniva Sved Johnsen prosjektleder Alna Bydel. Bilde fra Alna Bydel

Sunniva Sved Johnsen, prosjektleder er svært fornøyd med oppmøtet på messen.  Over 600 personer var innom og oppmøtet viste tydelig at den fylte et behov.

Sunniva fremhever følgende begrunnelse for å arrangere messen: 

  • et ønske om informere om tilbud til seniorer, både kommunale og ideelle/private
  • et ønske om å vise mangfoldet i tjenestetilbud og hvordan de ulike tilbudene kan utfylle hverandre
  • et ønske om å inspirere seniorer til å planlegge for alderdommen og bli bevisst sine egne behov
  • et ønske om skape realistiske forventninger i forhold til hva kommunen kan tilby og hva du kan ordne selv

Valgfrihet er viktig idag, fortsetter Sunniva og derfor er det fint å kunne vise frem et mangfold av tilbud og at  private og ideelle aktører kan bidra med ting som kommunen ikke tilbyr.

Når det gjelder bolig, fortsetter hun, er det viktig å vise folk hva de kan gjøre selv i sin egen bolig for å gjøre den mer trygg og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelig på markedet.  Men så vil det være tilfeller hvor boligen i seg selv ikke er særlig aldersvennlig og vanskelig tilgjengelig.  Da kan det være nødvendig å skifte til en annen bolig, og her kommer Boligdama og boligkjøpsrådgivning inn som et viktig supplement til det vi har å tilby. Så kan det hende at folk bruker lang tid med å gjøre noe med bosituasjonen, men det er viktig å få satt i gang tankeprosessen og vise betydningen av å planlegge fremover.  Her kan Boligdama bidra med sine tips og råd avslutter Sunniva.

Boligdama – Trude Larsen  T: 950 37 330  trude@boligdama.no

Gratulerer til Alna bydel med vellykket arrangement.  Jeg kommer gjerne tilbake neste år og ser frem til videre samarbeid.

Les om Oslo kommunes satsing for en aldersvennlig by her.

 

 

Kommentarer (0)

Derfor er det ikke lovfestet rett til handicap plass i borettslag

Av: Dato: Boligmarkedet

I vår skrev jeg en blogg om at eierseksjonssameier må endre parkeringspraksis på grunn av lovendring.  Bytterett må inn i vedtektene fra 1.1.2019. Observante lesere spurte meg hvordan dette forholder seg i borettslag.  Nå har jeg endelig svaret, og det er dessverre litt nedslående.

Fra 1.1.2019 må alle eierseksjonssameier ta inn i vedtektene at dersom en person som har dokumentert behov for handicap plass flytter inn, eller en eksisterende beboer får et slikt behov, har vedkommende rett til å få byttet til seg en slik plass.  Den som har fått tildelt en slik plass, for eksempel når sameiet var nytt, og ikke har særskilt behov må vike.  Lovbestemmelsen er innført for å sikre at de tilrettelagte plassene som bygningsforskriftene pålegger utbyggere å etablere, blir videreført etter formålet.  Det skjedde dessverre ikke  så ofte når det var frivillig, fordi folk ikke ville gi fra seg den mer romslige plassen de hadde fått en gang. Og når det ikke var et lovkrav var det vanskelig ikke mulig å tvinge noen.

Hvordan er lovreguleringen av handicap parkeringsplasser i borettslag?

Svaret er at det ikke er lovregulert på samme måte som i Lov om Eierseksjoner.  Det er opp til det enkelte borettslag å ta dette inn i vedtektene. Mange utbyggere og stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn, men så lenge det ikke er lovpålagt glipper det dessverre nå og da.

Jeg har vært i kontakt med Norske Boligbyggelags Landsforbund som melder at såvidt de kjenner til er det ikke planer om å innføre en lovbestemmelse om dette i borettsloven.  Årsaken til dette er uvisst, men det kan hende at myndighetene tenker at stiftere av borettslag er flinke til å få dette inn i vedtektene og at problemet dermed ikke er så stort.

Da vi må altså markedet og de som trenger en tilrettelagt plass, forholde seg ulikt i forhold til dette alt etter hva slags eierform boligen du vil kjøpe deg inn i eller bor i har.  Er du eller blir du avhengig av en tilrettelagt plass,  må du altså være ekstra på vakt hvis boligen og parkeringsplassen er i et borettslag. Dette er uheldig, det burde være en rettighet uansett boform.

Vedtektsbestemmelse kan innføres frivillig

Selv om det ikke er lovpålagt å ha vedtektsbestemmelser om bytterett ved behov for handicap parkering er det fullt mulig å innføre en vedtektsbestemmelse om dette.  Det krever 2/3 flertall i generalforsamlingen.

Her er en bra formulert vedtektsbestemmelse som OBOS bruker i sin nybyggingsprosjekter:

All kred til OBOS og andre “flinke” utbyggere.  Så får vi se hva fremtiden bringer i forhold til å sidestille rettigheter i sameier og borettslag.

Les også:     Rullestolbruker Heidi kapret drømmeboligen på Mortensrud

Kommentarer (1)

Derfor må boligsameier endre parkeringspraksis

Av: Dato: Boligmarkedet

I forbindelse med ny eierseksjonslov som kom 1.januar i år er det innført en ny bestemmelse som er til glede for alle rullestolbrukere og andre som har behov for tilpasset parkeringsplass.  Jeg har selv på vegne av en av mine kunder, opplevd problemstillingen med manglende handicap plass på kroppen og glad for at “bytteplikten” nå blir lovregulert.

Vanskelig å få tak i handicap plass

I 2016 skrev jeg om min kunde Heidi som er rullestolbruker og var på boligjakt.  Vi lyktes med å skaffe henne en god og romslig leilighet med handicap parkeringsplass på Mortensrud i Oslo.  Boligjakten gikk ikke helt uten problemer, mye på grunn av at handicap parkeringsplass ikke ble gjort tilgjengelig mange steder.

Jeg undersøkte litt rundt saken og det viser seg at lovgivningen var skrudd sammen slik at de som bygde boliger gjennom kommunale reguleringer ble pålagt å lage et visst antall handicap plasser.  Disse skulle tildeles eventuelle beboere med behov som kjøpte første gang.  Som regel var det ikke “nok” beboere med handicap plass da anlegget var nytt.  Dermed ble plassene tildelt andre som ikke hadde særskilte behov.  De fikk til gjengjeld gleden av å disponere en bredere og bedre plass enn øvrige beboere.  MEN det var ikke lovpålagt å vedtektsfeste i sameiet at de som hadde fått handicap plasser og som ikke hadde særskilt behov, måtte bytte til en vanlig plass dersom en person med behov for bred plass kjøpte seg inn i sameiet senere. Noen sameier vedtektsfestet allikevel dette, men svært mange gjorde det ikke.  Og når det ikke er lovpålagt blir det svært vanskelig å få noen til å bytte plass frivillig.  Vi opplevde under boligjakten til Heidi, at styrene i sameiene ikke ønsket å involvere seg i dette.

Les Heidis historie her:   Rullestolbruker Heidi kapret drømmeboligen

Nye tider fra 2019

Nå er altså dette misforholdet rettet opp ved ny § 26 i Lov om Eierseksjoner:

Fra 1.1.2019 må alle sameier ta bytteretten inn i vedtektene sine. Og vedtekter må følges.  Har du behov for handicap plass og ledige plasser finnes, har du rett til å få tildelt en slik i bytte mot den vanlige plassen som følger boligen.

Det må anses som lite samfunnsnyttig at store gode parkeringsplasser blir bygget for folk som ikke har bruk for dem mens de som virkelig trenger det blir stengt ute.  Rullestolbrukere eller bevegelsehemmede har rett til å til å kjøpe seg en god bolig uten at tilgangen på adekvat parkeringsplass skal stå i veien for dem.

Jeg husker jeg kjente meg opprørt over tilstandene den gang jeg hjalp Heidi med bolig.  Nå føler jeg glede over at disse skjeve forholdene blir rettet opp.

Gratulerer med nyttig og rettferdig lovbestemmelse!

 

Kommentarer (0)